NRK skal denne våren spille inn «Portrettmesterskapet» og en av de tjuefire deltakerne er bosatt på Hemnesberget. Kunstner Yvonne Rosten har bestemt seg for å bare glede seg.
Kunstner og kulturskolelærer Yvonne Rosten, bosatt på Hemnesberget, så at NRK ønsket deltakere til «Portrettmesterskapet» – og bestemte seg for å melde seg på.
– Jeg syntes det hørtes spennende ut, og tenkte: dit skal jeg! Sier Yvonne og ler.
Rørende å male portrett
Kunstneren slapp Avisa Hemnes inn i verkstedet sitt, Galleri Mileperlen, på Hemnesberget, forrige uke. Hun viser gladelig frem noen av de mange maleriene hun har produsert. Portrettmaleri har Rosten holdt mye på med de siste to årene, og det er noe hun liker å arbeide med.
– Det er så personlig. Så rørende. Man kobler seg på den som man maler, som i en annen dimensjon, meddeler hun, men sier at tidspresset som hun kommer til å møte, blir ei utfordring.
– Ja, vi får fire timer på oss, så der får jeg virkelig brynet meg. Til vanlig kan jeg holde på i mange dager eller uker, og male på mange forskjellige bilder samtidig, jeg blir jo lei av bildene deler hun lattermildt, og legger til:
– Jeg konkurrerer ikke med de andre, bare meg selv. Det blir ei utfordring for å se hva som bor i meg på fire timer. Jeg må bare bestemme meg for å gå inn i bobla og konsentrere meg om meg selv.
Yvonne skal møte for første gang 1-2. mars, i Trondheim. NRK opplyser på sine sider at «Portrettmesterskapet» skal bli en serie på seks episoder med 24 deltakere til sammen. I hvert program skal deltakerne møtes på et unikt sted i Norge for å portrettere en kjent profil. NRK ønsket seg et mangfold av kunstnere og ulike stilarter, og både profesjonelle og hobbykunstnere. Innspillingen skal foregå denne våren, men når det skal sendes, er foreløpig ikke kjent.
Saken fortsetter under bildet.
Har bare tenkt å glede seg
– Hvordan blir det å delta på dette, tenker du?
– Som kulturskolelærer er jeg er jo vant til at mange henger over meg ser på når jeg maler, så det blir ikke noe problem at det er mye folk rundt.
– Enn med kamera, da, kommer du til å bli nervøs?
– Jeg har ingen anelse, humrer hun og fortsetter:
– Jeg får ta på meg hodetelefonene, tømme hodet og gjøre det jeg kan. Og jeg har bare tenkt å glede meg. Det blir spennende og inspirerende å møte de andre, og deres uttrykk, konstaterer hun.
– Det blir sikkert masse flinke folk, og det kan jo hende jeg ryker ut i første runde, men jeg skal gjøre mitt beste, sier Yvonne og stryker de to «medpedagogene i kulturskolen» som hun kaller dem, over pelsen. Gallerihundene Hera og Assisi kryper opp i matmors fang.
På veggene henger det malerier på rekke og rad både nede i verkstedet og i andre rom i huset. Rosten foretrekker å male i stort format, på treplater. Platenes tekstur liker hun å utnytte for å få mer spenning i bildene, mer liv.
– Jeg elsker slike uvisse momenter, som blir med på å bestemme resultatet. Helt slette flater interesserer meg ikke. Ikke nå i allefall. Jeg liker at det ikke er perfekt!
Saken fortsetter under bildet.
Elsker å være i det uvisse
Rosten er ei entusiastisk og allsidig dame. Det er ikke bare akrylmaling hun liker å bruke i sin kreative utfoldelse. Grafikk, tegning, lage skulpturer og skrive tekster må også nevnes.
– Hvor lenge har du holdt på med maling?
– Jeg har alltid drevet med tegning og akvarell, men å male slik som dette begynte jeg med da jeg gikk kunstskolen i Kabelvåg som tjuefireåring. Der kunne man komme inn enten etter å ha gått det som da het «tegning- form og farge», noe jeg ikke hadde, eller med erfaring som grunnlag. Det tenker jeg i dag var en fordel for meg. Jeg hadde ikke lært om fargeblanding og slikt, men måtte prøve meg fram sjøl. Det er ikke nøye hvordan man når målet, jeg jobber med «grøvelmetoden», skratter hun, og legger til at man alltid kan male over, og komme nærmere og nærmere målet.
– Jeg elsker å være i det uvisse, å ikke ha en mal å følge, bare egen intuisjon. Man har kunstnerisk frihet til å tolke. Ting blir til mens jeg jobber, så får man bare «se hva som skjer» hvisker hun som den kjente TV2- stemmen, og fortsetter:
– Slik er det når jeg skriver tekster også. Noen ganger kommer de av seg selv, mens andre ganger må jeg dra den i halen, smiler hun.
Yvonne forteller at mange av bildene hennes er selvportrett, men ikke slik de fleste tenker på det: som en gjengivelse av hennes eget fjes.
– Det er jo det som er så flott med kunstnerisk frihet! Jeg kan for eksempel male et behov jeg har, som å være mer leken. – Mitt indre barn, eller behovet for å være kunstner, ikke bare en som underviser.
Kunstneren peker på noen av bildene på veggen, det ene har to barn som sitter på en stein i vann, med små bein som lager ringer i vannet, som motiv. Et annet viser et barn som klatrer i et tre, og et tredje ei dame som ligger naken i vannet.
Saken fortsetter under bildet.
Skal gløde innenfra
– Jeg jobber innenfra, du kan kalle det Gud, eller hva du vil. Noen søker denne følelsen ved å gå i kirka, eller gå i naturen, på fjellet, eller ved å spille fotball, og kjenne at man er en del av naturen. Det er viktig å være i den flyten, og jeg finner det i kunsten, og mange andre steder og. Vi lager alle nye ringer i vannet, og jeg må ta ansvar for mine.
Før første samling i «Portrettmesterskapet» må imidlertid kunstneren male et selvportrett der det er eget ansikt som er motivet. Yvonne er klar til å komme seg i gang, og har startet prosessen i hodet allerede.
Yvonne liker å jobbe i mange lag, når hun arbeider med sine malerier. Slik får hun frem spennende farger.
– Hudfarge er ikke bare hudfarge for meg. Det skal liksom gløde innenfra. Det er livskraften som gløder og kommer ut av motivet. Slik liker jeg å arbeide, og det er ikke ment som forkleinelse for noen andre og andres malestil, sier hun.
– Hvordan velger du motiv når du maler portrett?
– Det må være noe som betyr noe for meg. Jeg vil formidle det som ligger bak, og som skinner igjennom. Jeg er en spirituell maler, formidler hun.
Yvonne har malt et portrett av Gry Fordelsen, som skinner av gull.
– Her har jeg lagt gull i bakgrunnen, i teksturen til plata, for å få frem at hun er forgyllet inni, og skinner av godhet. Alt er gjort for en grunn, forklarer hun og peker på den skinnende gullfargen.
Saken fortsetter under bildet.
Vi mennesker er kontraster
Samboeren Magnar Vedal har også blitt portrettert. Hun holder på med bilde nummer to av ham.
– Det ene er «profeten» med sin tilstedeværelse og bevissthet, mens dette er med verdens landeplage nummer én, sier hun og peker.
Bildet viser Magnars profil, opplyst av det blå lyset fra en mobiltelefon som ligger i hånden hans.
– Folk velger bort relasjoner for å sitte hypnotiserte foran en skjerm, mens livet farer forbi uten at de registrerer det. Og motet til å være skapende forsvinner i skjermen, tenker jeg. Vi blir ubevisste og fraværende slik. Men vi mennesker er kontrasterer, akkurat som de to ulike bildene, poengterer hun.
Yvonne er opptatt av lyset, og jobber mye med det i bildene hun skaper.
– Hvor begynner mennesket, og hvor begynner lyset? spør hun.
Den fargerike damen maler i mange ulike stilarter, fra det helt abstrakte, til det stiliserte og helt over i det naturalistiske. Felles for alle mener hun at det ligger selvutvikling i, og hun vil ikke la seg «fengsle» i en spesiell stilart.
De synes jeg er gal!
– Hva synes familien om at du skal delta på Portrettmesterskapet?
Yvonne ler igjen.
– De synes jeg er gal! Sier hun og rekker armene i været for å poengtere.
– Men jeg har fått veldig mye støtte, og det synes jeg er veldig artig. Og ungene i kulturskolen sier de skal lage plakater og heie på meg, og de sier at de gleder seg til å se meg på Tv, sier hun.
– Dette er jo en enorm mulighet for meg som kunstner å få profilere meg i hele landet. Og en styrke for meg å få være med på, og oppleve.
– Jeg gleeeeder meg! hviner hun og ler nok en gang, før hun korrigerer litt:
– Eller grugleder meg som man sier.
