Nå skal jeg være han upopulære som finner problemer, for jeg tror vi går bedre rustet inn i fremtiden hvis vi i det minste har tenkt og snakket om endringene som skjer nå.
Alt er så forbasket innfløkt. Hvor effektivt er ditt og datt, hvor mye taper man hist og her, og hva påvirker hva. Tallene enten fins ikke, er vanskelig tilgjengelig, eller de blir brukt og utelatt alt etter hva interessen ønsker å oppnå. Opportunistene stortrives i denne tåka, mens demokratiet sliter med å henge med og lage regler. Dessuten har det blitt stadig mer vanlig med hemmelige forhandlinger og å sperre retrettmulighetene.
Det ble sagt at Nord-Norge var lite påvirket av prisene i Sør fordi vi hadde lav overføringskapasitet dit. Allikevel økte prisen plutselig, først da svenskene skulle islegge vassdragene og senere da de skulle vedlikeholde atomkraftverk. I skrivende stund (13/1) er Trøndelag krafthungrig, men det burde ikke ha noe å si for det var jo den tidligere forklaringen med lav overføringskapasitet, da. Vi eksporterer nesten ikke til Sverige herfra, og magasinfylling er over median, allikevel vedvarer prisen. Da finner man nok en annen forklaring, og når den ikke holder går man tilbake til den første.
Algoritmen som setter prisen i Nord Pool hver 24 time er enda en innfløkt ting. Det er vanskelig for oss utenfor å vite om den kan påvirkes uforholdsmessig av små høye bud eller av at man f.eks. bytter på å knipe igjen produksjonen.
Det hele er i hovedsak et rikspolitisk problem, lokalt må vi spille i det systemet som fins, selv om det føles som å kjøre tog uten bremser. Jeg har sagt og mener fortsatt at kraftproduksjon og forbruk må ha kort avstand, for overføring er sløseri. Det mente man på Vemork for hundre år siden, og det mener man visst heldigvis fortsatt med industriplanene i Korgen.
Da de i Sør alene klagde over prisen og ville ha vår kraft kunne jeg si spøkefullt at «dere får flytte hit, da». Så ble det isteden slik at EU og Sør-Norge både vil ha eksisterende og ny produksjon og vår kraft, mens kommunene i Nord snubler over hverandre for å etablere ny produksjon. Slik er systemet, vi er tvunget til å konkurrere. Men det spiser kraftoverskuddet, som gir høyere priser, som gir mindre lønnsomhet for de fleste næringer og fattigere befolkning. Det blir spennende å se om dette regulerer seg selv eller plutselig raser. En ting er sikkert, bedriftene som rir dette skiftet tenker mer kortsiktig enn kommunene, og det kan de i enda større grad når de får statsstøtte uten motytelse slik vi ser med batterifabrikkene.
Om planene i Korgen vil jeg si at jeg er positiv til produksjon. Men ammoniakk som drivstoff kommer til å havne i riksdebatten etter hvert. Forbrenningsmotorer utnytter 25% av drivstoffet til fremdrift, og det gir lite mening å bruke elektrisitet til å lage drivstoff (uansett type) når man kunne brukt elektrisiteten med 90% effektivitet via batterier. Ammoniakk som drivstoff medfører større utslipp av NOx enn fossile alternativer. Men næringskjøretøyer kan ikke ta pause for å lade. Batterimineraler er et kapittel for seg. Det hele blir en vanskelig avveiing og det er usikkert hvor utbredt det får lov å bli. Det fins lovende lavutslippsresultater med turbinmotorer, det er kanskje den veien det går? Kunstgjødsel kommer det også til å være økende bruk for inntil jordbruk og matkasting har gått gjennom sitt skifte, så en slik fabrikk blir aldri unyttig.
Datasenter blir det nok, rikspolitisk vanvidd har bestemt at det i motsetning til annen industri teller som vanlig forbruk og dermed kan kommunen selge konsesjonskraft dit. Det er nok fristende for flertallet i kommunestyret.
Så ser vi at andre kommuner sliter med å bli kvitt slike sentre som ikke ble som forespeilet. Kryptosløseriet syns heldigvis de fleste er forkastelig, men når det overordnede er vedtatt, hvor enkelt er det for en kommune å hindre bare noen typer datasentre, kan man møte EØS-regler? Kommer Hemnes til å sette seg godt inn i hvilke forbehold man får lov å ta?
Forresten, vit at det er mulig å selge konsesjonskraft billig til egne innbyggere, det fins det kommuner som gjør. Inntekten fra datasenter smaker neppe like søtt om innbyggerne sliter.
Steffen Dahlberg