Latteren runget i et nær fullsatt lokale da Stand Up Helgeland gjestet Hemnesberget sist helg.
Jernvaren på Hemnesberget rommer stadig nye begivenheter, og fredag 27. januar var det duket for stand-up-show der igjen. Ifølge konferansier Lars-Sivert Larssen, var det omtrent et år siden sist dette fant sted, og at det derfor jammen var på tide med en slik aften igjen.
En krevende kunst
Bortimot åtti «flire-hungrige» personer gjestet Jernvaren denne kvelden, og publikum var ei fin blanding av ungt og gammelt, med det til felles, at de ønsket å få seg en god latter. Spente og glade møtte de opp i god tid før det hele skulle begynne, slik at de fikk tid til å kjøpe seg et lite glass eller to, før underholderne entret scenen.
Det å få folk til å le, er en krevende kunst. Humor er så mangt, noe de i salen skulle få oppleve utover kvelden. Denne gangen var det fire forskjellige aktører som skulle stå for underholdningen fra scenen. De to som skulle bryne seg på publikum først, var Tord-Rune Kvikstad og Anne Lise Skonseng Sætermo. Begge hadde mye moro på lager, og de oppmøtte så ut til å kose seg. Latteren satt løst, og selv om ikke alle poeng gjorde like stor lykke, viste både nummer en og nummer to, at de hadde noe på en scene å gjøre.
Det gjorde også Katrine Loftfjell-Kjelen og Ole Petter Larsen, som stod for tur etter pause. Smilende mennesker, lett humring og en og annen rungende latter, som gikk i bølgedaler, fant sted inne i lokalet fra start til slutt. Folk trivdes, det var det ingen tvil om.
Lokal konferansier
Alle fire aktører gjorde en upåklagelig innsats, og det hele ble elegant bundet sammen av den svært rutinerte og scenevante konferansieren Lars-Sivert Larssen. I tillegg til å introdusere «stand-up´erne» på en humoristisk måte, hadde han som vanlig et par artige historier på lager selv også.
Sånn i forbifarten slo han også et par vitser om enkelte av de frammøtte i lokalet, noe som falt i god smak hos de fastboende. Ettersom Lars-Sivert selv er fra stedet, og dermed kjenner opprinnelsen til de fleste på plassen, falt dette enkelt og naturlig for han.
Da folk ruslet smilende og fornøyde hjem i ruskeværet sånn i ellevetida, var de enige om at det ikke måtte bli et helt år til neste gang. For egen del håper jeg at de får rett!
