Nyttår er tiden for å endre dårlige vaner. Hvorfor ikke begynne på nettet – og begrense klimautslippene fra dine egne bilder, videosnutter og eposter?
Alt vi gjør digitalt, har et fysisk CO2-avtrykk. Dette er noe innholdsdesigner Eivind Skogen (40) skulle ønske folk flest var mer klar over.
– Internett har en stor designfeil: Det er hundre ganger lettere å legge til enn å ta bort, fastslår Skogen, som brenner for å hindre digital sløsing.
– Alle digitale data – som nettsider, filmer, dokumenter og bilder på internett – lagres på en server. Serveren trenger strøm, og den trenger å bli nedkjølt. Dette krever energi, konstaterer Eivind Skogen.
Globalt er vi på vei mot 175 zetabytes med data på internett. Dersom denne mengden i stedet hadde vært lagret på DVD-plater, ville stabelen rekke til månen 23 ganger.
Absurde mengder
Hver gang vi laster noe opp eller ned, eller bruker en nettside eller app, slipper vi ut en liten del CO2.
– Dette er mikroskopisk hver for seg, men til sammen, i løpet av én dag, blir det enormt mye, forklarer Skogen.
Han sier at «absurde mengder data» legges ut fra plattformer som Twitter, Google, YouTube, Facebook og Instagram i løpet av et minutt. Og det blir bare verre og verre.
– En undersøkelse fra IET (et britisk institutt for energi og teknologi) viser at vi sjelden sletter dupliserte bilder fra telefonene våre. At vi bruker to eller flere enheter samtidig. At vi ofte har fokus på en annen enhet når vi streamer TV- og videoinnhold. At vi unnlater å tømme arkiver fra meldingstjenester, og sparer på gamle tekstmeldinger. Lagringen og overføringen av data krever enorme mengder med strøm, sier Skogen.
Samme rapport viser at telefondata utgjør over ti kilo CO2-utslipp per person årlig.
Totalt slippes det ut like mye CO2 som fra 112.500 tur/retur-flyginger fra London til Australia – bare knyttet til britenes unødvendige datalagring. Det er dessverre ingen grunn til å tro at nordmenn er noe bedre enn briter på dette feltet, påpeker Skogen.
Oppvåkningen
Selv våknet Eivind Skogen opp etter å ha lest boka «World Wide Waste» av Gerry McGovern i 2019.
– For meg var det en nærmest sjokkartet åpenbaring. Jeg har i alle mine år som yrkesaktiv produsert websider, apper og andre digitale løsninger, men hadde aldri noensinne tenkt på at også digitale produkter har et karbonavtrykk, sier han.
Det største problemet folk kan løse selv, gjelder bildelagring via telefonen.
– Har du en Iphone, vil den lagre alle bildene i skyen, og du må selv aktivt velge å skru av denne funksjonaliteten. Skylagring fører til at vi nesten aldri sletter bilder vi ikke liker. De blir liggende i skyen uten at de sees på igjen, mens datasentrene fortsatt brenner energi på å holde dem lagret, påpeker han.
I det ubegivenhetsrike året 2020, da mange stort sett satt hjemme, tok vi ifølge IET like mange bilder som på hele 1900-tallet.
– Dette er sløsing, og mange tenker ikke engang over det, sier Skogen.
Selv har han slått av all automatisk skylagring på devicene sine, for eksempel synking av bilder og automatisk backup. Han prøver også å beholde macen og telefonen sin så lenge som mulig.
– Før ville jeg alltid ha det nyeste. Nå lar jeg det heller gå sport i å se hvor lenge jeg klarer å bruke de forskjellige devicene før jeg må bytte dem ut.
|
Ryddetips: * Slett eposter du ikke trenger. * Slett bilder og videosnutter. Trenger du egentlig alle bildene fra kontorfesten i 2009? * Slett alle duplikater, inkludert versjoner av dokumenter du ikke bruker. * Slett det du ikke trenger i skyen. |
Sløsing
Digital forurensing er altså ikke en metafor, men forurensing på lik linje med all annen fysisk forurensing som varmer opp kloden.
– Det er overforbruk av ressurser uten gevinst, som å la lyset stå på i et tomt rom eller la vannet renne fra krana mens du pusser tenner, sier Skogen, som etterlyser miljøvernlover for internett.
Flere bedrifter og institusjoner setter nå søkelys på digital sløsing og forsøpling. Universitetet i Bergen (UiB) er blant disse.
– Vi har et pågående prosjekt med grønn IT, forteller Tore Burheim, IT-direktør ved UiB. – Bærekraft og klimaavtrykk kommer nå inn som parametere når vi prioriterer hvilke prosjekter og aktiviteter vi skal drive med ved universitetet.
Han mener likevel det viktigste er at ansatte reflekterer rundt ressursbruken, hva som skal lagres, og hvordan og hvor lenge data skal tas vare på.
Som strandrydding
Eivind Skogen mener vi bør se på digital rydding som en slags strandrydding. Nettskyenes høyst fysiske datasentre vokser i antall fordi enorme mengder utdaterte og ubrukte data hoper seg opp.
Han får støtte fra Ingrid Kleiva Møller, fagsjef i Framtiden i våre hender.
– Ta gjerne en digital nyttårsrengjøring. Slett bilder, video og epost med store vedlegg som er lagret på ekstern server, og som ikke er viktige for deg, oppfordrer Møller.
Hun understreker at datasentre bruker mye strøm.
– Lagring av epost og data vi aldri bruker, bidrar derfor til et generelt høyt strømforbruk og dermed også til klimautslipp, sier Møller.
Teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT Norge, Mali Hole Skogen, håper flere får et bevisst forhold til energibruken ved datalagring og dataprosessering.
– Her kan hver og en av oss bidra. Derfor oppfordrer vi hele det norske digitale næringslivet, offentlig sektor og privatpersoner til å delta i den årlige feiringen av Clean out your computer day – som markeres den andre mandagen i februar, verden over. Slett filer, eposter og programmer du ikke bruker, rydd desktopen, slett duplikater. Å tømme maskinens og mailens søppelkasse er også noe av det du kan gjøre, avslutter hun.
