Forslaget om mer penger til drift av kirken ble ikke bønnhørt. Det betyr blant annet kalde kirker i vinter, fellesrådet kritiserer nå kommunen for manglende kunnskap og innsikt.
Da kommunestyret like før jul vedtok budsjettet for 2023 stemte de også ned et forslag fra Bjørn-Terje Nilssen (FrP) om å øke overføringene til kirken med 600.000 kroner. Bare 9 av kommunestyrets 23 representanter støttet forslaget om å ta penger fra fond for å styrke kirken.
Det er Hemnes kirkelige fellesråd står for driften av kirkene og kirkegårdene i Hemnes. Med ei overføring fra kommunen på 3.926.000 kroner i 2023, faktisk 600 kroner mindre enn i 2022, varsler de omfattende kutt for å få endene til å møtes. I fellesrådets forslag til budsjett ba de kommunen om ei overføring på 4.594.000 kroner.
Etterslep fra 2021 og 2022
– I fellesrådets opprinnelige forslag til driftsbudsjett er det lagt opp til en økning på 16 prosent sammenlignet med 2022. Med en lønnsøkning på drøyt 4 prosent og en generell prisstigning på 6-7 prosent virker dette veldig høyt, hva er bakgrunnen for dette?
– I 2021 økte strømprisene mot slutten av året. Dette påførte oss 100.000 kroner i ekstrakostnader som fellesrådet dekket selv ved omdisponeringer. Fellesrådet gikk derfor inn i 2022 med 100.000 i etterslep, forteller kirkeverge Per Øyvind Eriksen.
I 2022 økte det kommunale tilskuddet med 96.200 kroner til dekning av lønns- og prisvekst.
– I 2022 måtte vi ta grep for å få pengene til å strekke til. Vi holdt en ledig stilling ubesatt, men det gjorde at vi ikke kunne ta oppdrag/prosjektarbeid slik vi har pleid. Det førte til et tap på 150.000 kroner i inntekter. Lønnsoppgjøret ga 200.000 i økte kostnader, og strømkostnad har bare økt. Fellesrådet ba om 634.000 i økt tilskudd fra kommunen for at vi skulle komme oss á jour igjen. Nå får fellesrådet samme kronebeløp som i fjor, som allerede da var for lite.
Brukt opp sparepengene
Kirkevergen forteller at de har blitt nødt til å knuse sparegrisen.
– Fellesrådet hadde ca. en million på vårt disposisjonsfond, nå har vi bare 100.000 kroner igjen. Fellesrådet har bare kommunen å gå til for å be om mer penger. Kommunestyret vedtok dette uten å se på alle konsekvensene dette får, men fellesrådet kan bare ta vedtaket til etterretning og forsøke å legge opp driften ut fra de midlene fellesrådet har, sier kirkevergen.
Kirkeminister Kjersti Toppe har ved flere anledninger gitt beskjed om at det er kommunene som er økonomisk ansvarlig for kirkebyggene og den kirkelige administrasjonen. I et brev til kommunene i mai skrev hun blant annet at kommunene har fått en stor økning i frie inntekter, og at hun forventer at kirkelig aktivitet ikke blir skadelidende på grunn av høye strømpriser.
Etter at kommunens budsjett ble vedtatt har nå fellesrådet drøftet hvordan de skal løse utfordringene.
Kalde kirker
– Hva er de reelle kuttene som gjennomføres, sammenlignet med 2022?
– Ettersom stillingen som kirkegårdsarbeider står ubesatt må kirketjeneren deles på disse to stillingene, fellesrådet har heller ikke penger til vikarer. Verst stilt blir vi på den delte stillingen, der har vi bare en person, og der de tidligere har vikariert for hverandre blir vi nå sårbare, og selv om kirkevergen kan vikariere noen ganger blir det vanskelig, ferie, sykdom osv.
– Det blir bare en begravelsesdag pr uke, dette skyldes kapasitetsnedgang. Normalt har det blitt planlagt to begravelser pr uke, unntaksvis tre begravelser pr uke. For resten av vinteren blir det kun begravelser på fredager. Er det to begravelser som er fra samme kirke til samme kirkegård kan det avholdes to begravelser på fredag i vinter. I noen tilfeller vil det bli lengre ventetid på å få gjennomført begravelser. Lovens krav med 10 virkedager vil bli brutt i større grad.
– Fra 1. januar senkes temperaturen i kirkene til 15 grader.
– Fra 1. januar senkes temperaturen i kirkene til 15 grader. Det kan føre til ustemte instrumenter, men det får vi tåle i en periode. Det er allerede innført tiltak gjennom å slå av varmekablene i trappene. Folk må gå litt mer varsomt, og vi ser en effekt av dette allerede der strømforbruket er lavere enn i fjor på samme tid, selv om aktiviteten har vært høyere.
Har kuttet tidligere
Hemnes kirkelige fellesråd har hatt arbeidsgiveransvar for kirkeverge, organist (90+15 prosent stilling fordelt på to personer), kirketjener, kirkegårdsarbeider, kateket, menighetsarbeider (20-30 prosent stilling) og sekretær (80 prosent stilling). De har gjennomført kutt som gjør at sekretærstillingen nå er borte, mens en langtidssykemelding har medført at stillingen som kirkegårdsarbeider står ubesatt.
Stillingene som kateket og menighetsarbeider dekkes gjennom øremerkede statlige midler.
– Fellesrådet har nå tatt ned to årsverk, det merkes. I tillegg mangler vi en prest i Hemnes. Det må prioritere stramt, og setter gravferder først, deretter vanlig gudstjenester. Vigsler vil dermed bli prioritert lavest.
– Har dere andre måter å skaffe inntekter på, hva med kronerulling?
– Fellesrådet vurderer det meste, men vi må jobbe mot de som skal finansiere driften. Om det skal være noen kronerulling eller givertjeneste må initiativ og organisering til dette komme utenfra.
Harde ord mot kommunen
I møtereferatet fra fellesrådets møte brukes det harde ord rettet mot Hemnes kommune:
«Forholdet til kommunen er skadet. Manglende kunnskap og innsikt fra kommunen medfører at en tjeneste bygges ned selv om det er økende behov for den.»
Kritikken går på at de har betydelige personalkostnader med et lønnsoppgjør, økte strømkostnader og generell prisstigning. På tross av dette økes ikke kirkens ramme i 2023.
Vi har bedt kommunedirektør Amund Eriksen om en kommentar:
– Jeg tar til etterretning at kommunestyret voterte over et forslag om å styrke rammen til kirken med 600.000. Flertallet sa nei.
