I dag ønsker «alle» tilgang til mer kraft i Norge, og ikke minst i Nordland. Om alle planer realiseres vil forbruket øke kraftig. Det har vi ikke nok strømproduksjon til. Hva skjer da, og ikke minst, med prisen?
I forrige uke ble Statnetts områdeplan for Nordland presentert, en plan de har utarbeidet sammen med de lokale strømdistributørene Linea og Arva. Totalt er landet inndelt i 10 områder.
Konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, Gunnar Løvås, fortalte under presentasjonen av planen at Norge har et kraftoverskudd på 18 TWh, og 11 av disse er i Nord-Norge. 1 TWh utgjør en milliard kWh.
– Det skal bare til noen få batterifabrikker, så forsvinner hele kraftoverskuddet, forklarte Løvås.
Det er to faktorer innen energi som kreves for å etablere ny industri: tilgang til kraftnettet og en avtale på levering av kraft. Nå står masse selskap i kø hos Statnett for å koble seg til et nett som har tilstrekkelig kapasitet, i tillegg må etablereren skaffe seg en strømavtale.
Opprusting i Hemnes
I planene som ble lagt fram er det lagt opp til en kraftig opprusting av nettet, og flere av disse tiltakene skjer i og rundt Nedre Røssåga i Korgen. Allerede i dag står det en 420 kV-linje både sørover og nordover, mens linjen til Sverige har en kapasitet på 220 kV. Planen er å doble kapasiteten langs aksen Vefsn-Hemnes-Rana med ytterligere en linje på 420 kV, samt å oppruste linjen til Sverige til 420 kV. Dette er Statnetts prosjekt, i tillegg kommer utbyggingen i Lineas nett.
I etterkant av presentasjonen fikk vi en prat med daglig leder i Linea, Steinar Benum. Han forklarte først hva en områdeplan er. Linea var tidligere en del av Helgeland Kraft, men nå er nettdelen av selskapet skilt ut som eget selskap etter krav fra myndighetene. De er ansvarlig for nettet til forbrukerne på Helgeland.
– På basis av forespørsler til Statnett har det visst seg å være behov for å øke effekten i nettet i Nordland. De har så laget seg et målnett ut fra det behovet de tror kommer. Områdeplanen tar oss fra dagens nett fram til målnettet. I dag har vi et nett på 1.450 MW, når utbyggingen er ferdig skal kapasiteten være på over 4.000 MW, slik at det blir mulig å overføre 4.000 MW gjennom nettet i Nordland, forteller Benum.
1 MW er en million watt, 4.000 MW kan holde liv i 2 millioner panelovner på 2.000 watt uten at sikringen ryker.
– Dette er størrelsen på nettet, og har ikke noe med produksjonen av kraften å gjøre. Er produksjonen også en del av denne planen?
– Det er dette Statnett etterspør. Både Statnett og vi i Linea bygger nett som er i stand til å flytte en større energimengde enn det som produseres i området. Vi vil i 2026-27 være i balanse, og da skal det utrolig lite til før vi får priser som i sør. Derfor ønsker de å styrke eksport- og importmuligheten ved å bygge bedre nett sørover og til Sverige. Det er et sårbart nett fordi vi har ingen store importkanaler, men samtidig har vi heller ikke de store eksportkanalene, forklarer han.
Kraftaksen
– Den største veksten i forbruket i Nordland kommer langs E6-aksen Rana-Hemnes- Vefsn. Årsaken til dette er at det allerede i dag er et godt nett her.
Benum anslår et økt kraftforbruk i regionen på ca. 80 prosent.
– Dette kan løses på to måter, enten fleksibelt forbruk, der en bedrift kan produsere når det er god tilgang på kraft, mens man slår av når tilgangen er dårlig. Den andre løsningen er å bygge ut mer produksjon. Statnett var ganske klar på at det må mer produksjon til også i Nordland for å dekke behovene som er skissert. Vi er litt bedre stilt enn resten av landet.
– Hvordan er situasjonen på Helgeland sammenlignet med resten av Nordland?
– Helgeland har et kraftoverskudd på 1 TWh, om vi tar med Svartisen så er overskuddet på 6,5 TWh. Hoveddelen av overskuddet er altså fra Svartisen og nordover. Men så er nettet satt opp slik at det er best å ta ut kraften på Helgeland. Vi er altså ikke så langt unna balanse på Helgeland.
– Hvor viktig er det å bruke kraften så lokalt som mulig, er det mye tap i linjenettet?
– Det er like mye tap i nettet som i gamle dager, da de bygde produksjon av kraft og forbruk av kraft ganske nært hverandre – de fysiske lovene er der fortsatt. Jo lengre kraften transporteres, jo større krafttap. Det er også slik at effekttapet reduseres med kraftigere linjenett, forklarer Benum.
Køordning
Det er i dag en kø med bedrifter som ønsker å få tilgang på kraft. Denne køen er unntatt offentligheten, men slik blir det kanskje ikke i framtiden. Under presentasjonen kom det fram at det ikke er noen politiske signaler på hvordan denne køen skal prioriteres eller reguleres, det er i dag «førstemann til mølla» som gjelder.
– Dette er noe Nett i tide, strømnettutvalget, har gått gjennom. De ønsker mer gjennomsiktighet. Nå sitter vi i Linea med en kø, Svabo Industrinett har en, og Statnett har noen få direkte henvendelser. Vi har like kriterier for køene. Først må du melde behov, så må du vise til framdrift i prosjektene, og til slutt ilddåpen, når vi begynner å forlange å få betalt, forteller Lineas daglige leder.
– Når du står i denne køen, får du da både tilgang til nettet og en viss mengde strøm?
– Nei, du må også sikre deg kommersielle strømkontrakter med en aktør. Før har det vært viktig å skaffe seg kraftkontrakter, men nå har det å skaffe seg nett som har blitt det viktigste – men du må både skaffe deg nett og kraft for å starte produksjon.
Det betyr allikevel ikke at det er tomt for strøm om man får tilgang til nettet.
– Når du har fått nett så lover vi jo deg en viss effekt, så vi må levere. Men da kan det hende du må leve på spotpris, og det ønsker nok ikke en større industriell aktør.
Lokale fordeler
– Er det noen regulering på hvor kraften som produseres lokalt skal brukes, er det noen lokale fortrinn?
– Det er ikke noen nærhetsfortrinn, men det er ett fortrinn. Større aktører får betalt for å ta ut kraft i et område det er overskudd på effekt til en viss grad. I sør, der det er underskudd på kraft, er det produsentene som får betalt, mens de som tar ut kraften må betale.
– Det er mange aktører som har stilt seg i kø for å sikre seg kraft. Hva er ditt inntrykk, er dette seriøse planer, eller har de stilt seg i kø bare for å sjekke om de trekker vinnerloddet?
– Det er tre typer aktører. Det er mange seriøse som vil sette i gang, og så har vi dem som har planer, men som ikke har fått med seg at det er kostnader med å knytte seg til nettet. Til slutt har vi opportunistene som har forspurt flere plasser i landet. Vi sjekker modenheten til prosjektene, noen er det bare nok å gi pris for nettilkobling, så er de borte, sier han.
– Du sier dere sjekker modenhet, hvilken tidshorisont setter dere før dere skroter et prosjekt?
– De må vise til en handlingsplan, slik at vi ser deres neste beslutningspunkt. Om vi ser at det ikke er bevegelse, det kan være at de ikke kjøper tomt eller tar investeringsbeslutning, så stopper vi og plasserer dem enten bakerst i køen eller tar dem helt ut. Det har vi gjort med et par aktører allerede. Vi har også hatt aktører som ikke tok neste trinn, og vi ga beskjed om at om de ikke gikk videre ville vi ta dem ut av køen – da ble beslutningen tatt.
– Det er veldig mange som forsøker å sikre seg en plass, det er nesten som å sikre seg en kvote innen fiskeri. Det bli trolig en endring i dette systemet, der det ikke lenger blir gratis å stå i denne køen. Det vil hjelpe oss å luke ut de som ikke er seriøse, avslutter daglig leder i Linea, Steinar Benum.
