Det kommende året kan by på økonomiske utfordringer for mange nordmenn. Men ikke fortvil, sier ekspertene. Det er ofte de enkleste grepene som sparer deg for aller mest penger.
I 2019 hadde økonomiske vansker satt sitt preg på hverdagen til journalist og forfatter Marie Olaussen (45). Tobarnsmoren slet med nattesøvnen, var regelmessig bakpå med regningene og hadde utviklet en permanent angst for å sjekke nettbanken. Aha-øyeblikket kom da hun skulle hente bilen på EU-kontroll.
– Det var bare få dager etter at jeg hadde fått lønning. Likevel ble jeg nødt til å betale ut bilen med kredittkortet, da nesten alt jeg hadde på konto gikk rett ut igjen for å tilbakebetale gjeld. Det ble en vekker, forteller hun.
Helomvending
Fire år senere er økonomien på stell. Åpenheten hennes rundt snuoperasjonen har resultert i 40.000 følgere på Instagram og to bokutgivelser om privatøkonomi. Den nyeste boka – «Jakten på tusenlappene» – samler små og store sparetips mellom to permer. Her handler det om alt fra pruting på boliglån til hvordan en gammel sokk kan få nytt liv som hårstrikker. Og nettbanken?
– Den sjekker jeg hver dag. Det har blitt et slags morgenritual for meg. Etter mange år med dårlig økonomi er jeg fremdeles redd for å drite meg ut, sier Olaussen, som til daglig jobber som utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad.
Alvorlige konsekvenser
I en rapport publisert av Forbruksforskningsinstituttet SIFO i oktober 2022 – titulert «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022» – tegnes et urovekkende bilde av vår nye økonomiske virkelighet. I oppsummeringen leser vi:
«Det siste året har det vært en markant nedgang i husholdenes økonomiske trygghet. Nedgangen er langt større enn den vi så under koronapandemien. Nesten alle hushold har fått merke at levekostnadene har økt til dels betydelig gjennom året. Og det er klare tegn på at dette har hatt alvorlige konsekvenser, og at mange står overfor vanskelige valg for å kunne betale for nødvendigheter som mat og strøm.»
– En del av befolkningen har alltid måtte tenke på mat og strømpriser, men for folk flest er disse bekymringene en ny del av hverdagen, sier Olaussen.
«Vi trenger alle en buffer som gir oss pusterom når uforutsette utgifter dukker opp.»
Både privat og gjennom sosiale medier får hun daglige henvendelser fra mennesker som trenger råd. Noen av dem har relativt god inntekt, men vil endre vaner før økonomien blir for trang. Andre sliter allerede med å holde hodet over vann.
– Heldigvis er det ofte den samlede effekten fra små grep som sparer deg mest penger, sier Olaussen.
Tilbake til heimkunnskapen
Da Olaussen selv tok grep i 2019, startet hun på matbutikken. Ved å ukehandle, unngå impulskjøp og lage alle måltider fra bunnen av, reduserte hun matkostnadene med opptil 5000 kr i måneden.
– Før jeg startet, sjekket jeg nettbanken og så at jeg hadde vært på butikken åtte ganger i løpet av én uke. Hver gang dro jeg kortet for flere hundre kroner, men likevel var det mange ting som manglet i kjøleskapet. Ble en agurk myk i den ene enden, kastet jeg hele greia. Jeg var dronningen av matsvinn, forteller hun.
Olaussen begynte å lage lister, noterte seg tilbud på mandager, benyttet seg flittig av «best før»-disken og holdt seg slavisk til handleplanen på vei gjennom supermarkedet.
– Hjemme på kjøkkenet gikk jeg tilbake til heimkunnskapstimene vi hadde med frøken Holmvik på Botne skole da jeg var liten. Jeg aksepterte at middag ikke alltid måtte bestå av kjøtt og saus, men at tomatsuppe med egg eller en omelett med grønnsaker kan gjøre nytten. Jeg lærte meg også hvor maten skulle plasseres i kjøleskapet for maksimal holdbarhet, noe som gir overraskende stor effekt på matsvinnet.
Start med det minste
Etter mange år med usikkerhet og kredittkortbruk var det avgjørende for Olaussen å spare opp penger på en egen bufferkonto.
– Vi trenger alle en buffer som gir oss pusterom når uforutsette utgifter dukker opp. Å sette av penger bidrar også til å redusere det generelle forbruket ditt. Jeg anbefaler at du forholder deg til ditt fremtidige jeg på samme måte som til boliglånsgjelden og treningssenteret: Betal deg selv via et fast trekk hver lønningsdag, råder Olaussen.
Når man gir seg i kast med nedbetaling av gjeld, mener hun det som regel er best å starte med det minste lånet.
– På den måten opplever du mestringsfølelse, og oppgaven føles ikke så umulig.
Få oversikt
Rune Pedersen, redaktør for nettstedet Smarte Penger, råder alle med en trang og uoversiktlig økonomi til å lage seg et budsjett.
– Det er ikke så mange som gjør det, men det kan gi deg overblikk over hvor pengene dine går. Med budsjett ser du lettere hvilke grep som trengs for å komme på rett kurs. For de som har konkrete sparemål, vil det også være lettere å se hvordan man skal prioritere for å få råd til det man drømmer om, sier han.
Sparing trenger ikke bare bety å sette av penger hver måned, sier Pedersen. Har du for eksempel 3 millioner kroner i boliglån, koster det deg hele 15.000 kroner i året å ha 0,5 prosentpoeng unødvendig høy rente.
– For meg er det mer tilfredsstillende å spare penger ved å redusere kostnadene på tjenester og produkter jeg allerede bruker. Boliglånet kan du for eksempel gjøre betydelig billigere ved å sjekke renten opp mot andre långivere og deretter forhandle med banken. Det samme gjelder forsikringer, som kan ha en differanse på hele 50 prosent mellom dyrest og billigst.
Tilbudene på lån og forsikring sammenligner du enklest på finansportalen.no
Stort sparepotensial
Etter hvert som flere og flere tjenester krever et eget abonnement, har mange av oss mistet oversikten over hvor mye som trekkes fra kontoen hver måned. Ved å justere eller kutte unødvendige abonnementer kan man spare flere tusen kroner i året, sier Pedersen.
– Trenger du egentlig en egen bredbåndstjeneste hjemme når du sitter igjen med masse data på mobilen hver måned? Betaler du for ubrukte apper eller online lagringsplass som du aldri benytter deg av? Og ser du virkelig på fire forskjellige strømmetjenester parallelt, eller holder det kanskje å ha en av dem aktiv av gangen?
Rune Pedersen sier at Norge går tøffe tider i møte, men at sparepotensialet i befolkningen er betydelig høyere enn i mange andre land.
– Med økte utgifter knyttet til strøm, lån, drivstoff og mat blir vi nødt til å redusere forbruket i tiden fremover. På samme tid må vi ikke glemme at det har vært en voldsom lønnsutvikling i Norge de siste tiårene. Dermed er det et stort potensial for å kutte ned på unødvendige utgifter for folk flest.
