I Hemnes planlegges nå minst fire ulike industrietableringer, men så langt har ingen gjort noen investeringsbeslutning. Noen spiller med åpne kort, mens andre krever hemmelighold.
Mest kjent er Fuellas planer om en ammoniakkfabrikk i nærheten av Nedre Røssåga kraftstasjon i Vesterli, et par kilometer fra Korgen sentrum. De har kommet i gang med planprosessen, og om prosjektet blir realisert er målsetningen å ha en daglig produksjonskapasitet på 600 tonn ved utgangen av 2026.
På nabotomta har kraftselskapet Nordkraft fra Narvik hatt opsjon siden 2019 på bruk av området. Nordkraft har skaffet seg slike opsjoner på flere strategiske steder der de tilbyr tomt og tilgang til elektrisk kraft til drift av datasenter. Muligens har de sett godt inn i spåkula og stilt seg tidlig i køen for å få tilgang på overskuddskraften i Nord-Norge. Nå har selskapet inngått et samarbeid med Aker Horizons, der Nordkrafts opsjoner overtas av et nytt selskap. Når videreutviklingen nå er overtatt av Akerkonsernet åpnes det trolig muligheter for andre ting enn datasenter.
Ønsker datasenter
I nærheten av Øvre Røssåga kraftstasjon i Bleikvasslia planlegges også et datasenter. Heller ikke her er planene særlig offentlige, men selskapet bak planene har et lignende prosjekt i Sør-Norge. Etableringen av datasenter har møtt mye velvilje i Hemnes, og årsaken er at dette i dag defineres som «alminnelig kraft». Dette betyr at kraftforbruket ved et slikt anlegg vil gi Hemnes kommune tilsvarende mengde med konsesjonskraft. I dag får kommunen bare beholde cirka halvparten av konsesjonskraften fordi forbruket i Hemnes er for lavt. Kraftforbruket i ordinær industri regnes ikke som alminnelig forbruk.
Med de siste års kraftpriser kan en slik etablering bety opptil 10 millioner i merinntekter for kommunen, om prisene øker slik de var i desember kan gevinsten bli vesentlig mer.
Hemmeligstemplet
Det fjerde industrieventyret er trolig det som er mest hemmelighold rundt. I det politiske systemet er det stadig saker som er unntatt offentligheten rundt de ulike industrietableringene, det har betydd lukkede dører når informasjon og eventuelle beslutninger har blitt tatt. Årsaken til hemmelighold blir oppgitt å være forretningshemmeligheter, men det er vanskelig å se at kommunen tas med på råd i metoder, patenter eller kontraktsforhold.
I kommunestyremøtet i desember ønsket Wivian Mediå Horseng (SV) å få løftet lokket litt av trykkokeren gjennom innmeldte spørsmål.
Hun ønsket både status på Fuellaprosjektet, og andre prosjekter kommunen har kjennskap til, og pekte spesielt på et prosjekt på Mula. Hun ønsket også å vite hvordan allmenhetens interesser innen landbruk og miljø blir ivaretatt i disse prosessene.
Hemnes kommune får støtte gjennom tre år til et utviklingsprosjekt for å skape et mer variert næringsliv i kommunen. Prosjektleder for utviklingsprosjektet, Karl-Johan Lenningsvik, besvarte spørsmålene.
Han fortalte om de tre «kjente» prosjektene, der han regnet med at Fuella ville komme med planforslaget i første kvartal i 2023, før han tilføyde:
– Det er som kanskje noen av dere kjenner til en større næringsaktør som undersøker muligheter i Hemnes. På bakgrunn av en taushetsavtale så kan det ikke opplyses om annet enn at vi fortsatt er i dialog med dem, og at de fortsatt er interessert i å etablere seg i Hemnes, sett at parameterne i tidlig fase faller på plass. Vi regner mer å ha mer informasjon rett over nyåret i første kvartal, fortalte Lenningsvik.
På spørsmålet om hensyn til allmenheten er tatt svarte Lenningsvik slik:
– Vi har gjennom alle våre tidlige møter med alle aktører vært tydelige på interessene som skal ivaretas. Ut fra det vi ser har i alle fall de som har kommet langt tatt hensyn til dette. Ut over dette vil planprosessene for hvert enkelt område sikre interessene. Alle tema som det spørres om, skal konsekvensutredes og vurderes etter plan- og bygningsloven. Ut fra disse sakenes omfang vil det være naturlig å bringe dem inn for regionalt planforum, der blant annet statsforvalteren og Nordland fylkeskommune sitter, og vil ha mulighet for å gi oss veiledning.
Avisa Hemnes har vært i kontakt med aktøren som kommunen har inngått en taushetsavtale med. De ønsker ikke å gå offentlig før de har kommet så langt med planene at de har gjort en investeringsbeslutning, angivelig for ikke å skape falske forhåpninger.
Kritisk til kommunal avtale
Ikke alle er like fornøyde med fremgangsmetodene som er benyttet.
– Kommunen har et ansvar for sine innbyggeres sikkerhet, og de er planmyndighet. De skal være ombudsmann for innbyggerne i Hemnes, og ikke skrive en hemmeligholdsavtale med et stort multinasjonalt konsern som forhindrer dem i være det, sier Frode Solbakken.
Solbakken er leder i Naturvernforbundet i Rana og Omegn, men poengterer at han nå uttaler seg som privatperson.
– Innbyggerne som trenger råd kommer og spør meg. Jeg er profilert gjennom Naturvernforbundet, men det er ikke jeg som skal gi råd her, det er kommunen.
Han beskriver en situasjon der grunneiere og boligeiere har blitt kontaktet av industrigiganten som ønsker å kjøpe eiendommene deres. Samtidig har også de skrevet under på en taushetsavtale som forhindrer dem fra å diskutere tilbudet de har fått.
– Jeg har sagt at de ikke bør godta første og beste tilbud, og heller leie inn en advokat som kan hjelpe dem. Jeg vet ikke hva slags tilbud de har fått, og jeg er ikke advokat, men jeg mener de som har fått tilbud burde slå seg sammen, sier han.
Kontrollerer informasjonsstrømmen
– Kommunens rolle her er kritikkverdig. Det er interessant å sammenligne Fuellas prosjekt i Vesterli med prosjektet på Mula. Fuella har hatt full åpenhet, og jeg kan ikke se at det har skapt noen problemer for dem. Hemmelighold gjør at de får full kontroll på informasjonsstrømmen, og oppsitterne er kanskje redde for at de skal få et dårligere tilbud senere om de sier nei nå.
– Denne saken angår veldig mange, det gjelder Korgen, Skarpsundet, Finneidfjord – det er mange interesser. Hemmelighold fører til mange rykter, jeg tror de gjør seg selv en bjørnetjeneste.
Han mener kommunen burde løst dette på en annen måte.
– Det er mye å ta tak i, her burde Hemnes kommune brukt rådgivere, og ikke bare forholde seg til tiltakshaver. Om de ikke klarer oppgaven bør de søke hjelp hos statsforvalteren. Vi har sett slik framgangsmåte både i oppdrettsbransjen og innen vindkraft. Det gjøres gjerne en stor jobb i forkant, og det fortelles ikke videre. Grunneiere som er negative får minst mulig informasjon, mens de som skriver under får tilgang til mer. Når kritikerne ikke får informasjon kom man på etterskudd når planprosessen skyter fart.
Sammeligner med Terra
Solbakken trekker linjene tilbake til Terrasaken:
– I Terrasaken berget kommunen seg på ikke å være en profesjonell aktør. Denne saken er direkte sammenlignbart, de har bare valgt en side, og sett bort fra alle andre ansvarsområder.
– Jeg kjenner til at kommuner har skrevet konfidensialitetsavtaler med næringsaktører i en utviklingsfase, og at dette ikke er ulovlig. I slike tilfeller velger kommunen å betrakte seg selv som en aktør på linje med andre med kommersielle interesser knytta til prosjektet, f.eks. grunneiere. Forvaltningsloven og prinsippet om «meroffentlighet» slår ikke inn før prosjektet offisielt blir omsøkt. Men jeg mener det er uklokt av Hemnes kommune å gjøre dette. Det er fordi en kommune primært ikke er en kommersiell aktør, i hvert fall ikke en profesjonell aktør, og har plikt til å ivareta og prioritere også andre interesser og innbyggerne. Det har stor offentlig interesse at etableringen blir debattert åpent før en investeringsbeslutning, avslutter en kritisk Frode Solbakken.
