Til sammen ble det i 2022 utbetalt erstatning for 2522 sau og lam drept av fredet rovvilt i Nordland. Dette er om lag på samme nivå som året før, og relativt lave tap hvis man sammenligner de siste 20 årene.
I ei pressemelding fra Statsforvalteren i Nordland fremkommer det at det etter beitesesongen 2022 ble søkt om erstatning for rovvilttap i 139 sauebesetninger i Nordland. Det samlede erstatningskravet var på 5058 sau og lam, og av disse ble det altså utbetalt erstatning for 2522 dyr.
Totalt viser foreløpige tall fra søknad om produksjonstilskudd at det i 2022 var om lag 800 besetninger med til sammen omtrent 178.000 sau og lam som gikk på utmarksbeite i Nordland sist sommer.
Erstatningssøknadene utgjør omtrent 17 prosent av foretak med sau i fylket. Omsøkte og erstatta tap utgjør henholdsvis cirka 2,8 prosent og 1,4 prosent av totalt antall dyr på utmarksbeite her i fylket.
Enkelte har store rovvilttap
Det er betydelige regionale og lokale forskjeller i omfanget av rovvilttap, og en del beitelag og enkeltbrukere har til dels svært store tap. Flest dyr blir erstattet i Hattfjelldal (623), Saltdal (334), Rana (310), Hemnes (265) og Narvik (218).
De største prosentmessige tapene sett i forhold til samlede tall for sau på utmarksbeite i kommunen, finner vi i Narvik og Grane.
Gaupe og jerv tar flest
Pressemeldingen viser at det ble utbetalt erstatning for flest sauer til gaupe (36 prosent), selv om tapene gikk noe ned sammenlignet med året før.
Nest flest dyr ble erstattet som tapt til jerv (32 prosent), noe som er på samme nivå som året før. Antall erstatta sau til jerv har gått ned de siste 20 årene, selv om jervebestanden i fylket er relativt stabil og nært bestandsmålet.
Omtrent 12 prosent ble erstattet som drept av bjørn. Tap til bjørn er knyttet til skadesituasjoner hvor streifende hannbjørn kommer inn i beiteområder.
Omtrent 9 prosent ble erstattet til kongeørn og omtrent 12 prosent ble erstattet til ukjent fredet rovvilt.
Ikke alle dyr erstattes
Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. I 2022 utgjorde dette 144 sau og lam som Statens naturoppsyn ved obduksjon kunne påvise at var drept av fredet rovvilt.
Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av blant annet kadaverobduksjoner og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor.
Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal det minst gjøres fradrag for normaltapet i området, det vil si tap som vanligvis oppstår i sauebesetninger selv om det ikke er rovvilt i området.
I skjønnsutøvelsen om sannsynlige rovviltskader skal også sannsynligheten for andre årsaksfaktorer vurderes. Kunnskap om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av Statens naturoppsyn blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt i mange beiteområder.
Blant undersøkte kadavre i 2022 ble det registrert totalt 40 sau og lam, hvor dødsårsak kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt, som ulykke, rev og annet.
Flere tapsundersøkelser
Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser både i Nordland og andre steder i landet, som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken til tap. I andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesåret ulykker, rødrev og/eller sykdom.
Etter beitesesongen 2022 har Statsforvalteren vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for i underkant av 2.400 sau og lam, i tillegg til de 144 dyrene som er påvist drept av fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderes det at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes fredet rovvilt, enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.
I snitt utgjorde erstatninga omtrent 66 prosent av antall tapte dyr som maksimalt kunne erstattes, etter fradrag av normaltap.
