Hvordan er det å være ung i Hemnes kommune i dag? Hva er bra og hva skulle vi hatt ei endring på ? Hva tenker ungdommene fra de ulike tettstedene om dagens skolestruktur og de foreslåtte endringene? Vi har fått en prat med fem fra ungdomsrådet.
Vi fikk samlet en gjeng fra ungdomsrådet, en fra hvert av tettstedene, til en prat om livet som ungdom i Hemnes kommune. Rebekka Olufsen fra Hemnesberget, Oda Fjeldavli Tuven fra Korgen, Birgitta Lif Berthelsen fra Finneidfjord, Henning Olsen fra Bjerka og Sandra Oksfjellelv fra Bleikvasslia delte sine tanker med oss rundt temaer som splittelse mellom tettsteder, skolestruktur og hva de mener ville gjort Hemnes til en bedre kommune for ungdom og unge voksne. Hilde Forsmo som jobber som koordinator for ungdomsrådet var også med.
Ønsker flere tilbud og møteplasser
– Har dere gjort dere noen tanker om hva som trengs for å få et drømmesamfunn for ungdom i Hemnes kommune?
– I alle fall mer å gjøre, flere plasser å møtes på, for det er det ikke mye av nå, svarer Oda Fjeldavli Tuven.
De andre ungdommene nikker enig, og ønsker seg møtesteder utover det de har som muligheter per i dag: på butikken, og klubbene som har åpent bare et par dager i uka.
– Det er det som er, når det er så få plasser å være sammen, så unngår folk å møtes, eller så blir det bare to-tre stykker i lag, man blir ikke større grupper hvis man skal være heime hos noen, oppgir Rebekka Olufsen.
– Er dere ungdommene sammen på tvers av tettstedene?
– Veldig lite, kommer det fra et par av ungdommene spontant
– Er det like mye rivalisering mellom dere ungdommene fra de ulike tettstedene, som det kan virke som det er blant den voksne generasjonen, eller er dere mer inkluderende?
– Jeg tror ungdommen snakker mer sammen på sosiale medier, men det er kanskje slik at dem fra Finni og Hemnesberget møtes og dem fra Bjerka og Korgen, og ikke så mye Hemnesberget og Korgen, forklarer Rebekka.
– Ja, men det går bra når vi møtes, altså, ler Oda.
– Ja, men det er jo ikke så lett å få til å møtes når bussene slutter å gå fire- halv fem på ettermiddagene, fortsetter Birgitta Lif Berthelsen.
Buss, buss og møtepunkter
– Tenker dere at dere hadde benyttet dere av det om det var et bedre busstilbud?
– Ja, kommer det kontant fra gjengen. Og temaet buss skulle vise seg å være et av temaene som stadig dukket opp gjennom samtalen.
– Så om kommunen hadde satt opp en minibuss med sjåfør til dere på kveldstid, hadde det vært en viktig ting for dere?
– Ja, det hadde vært bra.
– Hvor ville dere dratt?
– Til de ulike klubbene, for eksempel.
Ungdommen ønsker også at de ulike ungdomsskolene får flere møtepunkter i skoletiden gjennom året, da de opplever at kommunen er ganske splittet.
– Ja med tanke på at vi er en ganske liten kommune, så burde vi være mer samlet, begrunner Oda.
Et prøveprosjekt med felles valgfag for elevene fra Bleikvassli og Korgen er i gang, annenhver fredag. Sandra Oksfjellelv er en av dem som da drar ned til Korgen for å ha valgfag.
– Hvordan fungerer dette?
– Det går greit, vi vil jo helst være i Bleikvasslia, men å dra nedover er jo også greit, for da får vi litt sosialisering med andre, svarer Sandra.
– Jeg synes det er bare bra, kommer det fra Oda, som er en av dem på Korgen sentralskole som da får noen ekstra elever sammen med seg på skolen.
Buss- og volleyballtilbud mangler
Når det gjelder ønsker om andre tilbud som ville gjort kommunen mer attraktiv for ungdom og unge voksne kommer det fra gjengen et unisont ønske om mulighet for å spille volleyball. Per i dag er det ingen av idrettslagene som tilbyr dette, noe de synes er dumt. De har ikke henvendt seg direkte til idrettslagene selv, men snakket en del om dette seg imellom og på ulike arenaer. Noen har kontaktet volleyballklubben i Mosjøen, men fått beskjed om at det er fullt der.
Ut over dette, selv når ungdommen får muligheten til å tenke stort- helt fritt for økonomiske restriksjoner – og velge på øverste hylle er det vanskelig å komme på mange elementer som ville økt attraktiviteten til Hemnes. Men et bedre busstilbud går igjen, både ettermiddager, kveld og helger. For å komme seg mellom de ulike tettstedene, men også til Mo eller Mosjøen. Ungdommen nevner også treningssenter på flere av tettstedene, og butikker, men med ideen om et bedre busstilbud konkluderer de med at det ville være mulig for dem som bor på Finni eller i Korgen å komme seg på de treningssentrene som allerede er etablerte.
– Jeg tenker at buss er det viktigste, har man et busstilbud kan man jo like gjerne ta buss fra Finni til Bjerka for å trene, eller dra seg på butikken, konkluderer Rebekka.
– Ja, og så skulle det vært ungdomspriser på ting, da ikke alle unge har jobb, og råd til å betale hele tiden, legger Oda til.
Bussprisene er høye i dag, forteller de unge, og det er en sak som har vært lagt frem for politikerne fra ungdomsrådet flere ganger kan Hilde Forsmo opplyse om. Ungdommen kommer med tanker om både distriktskort og månedskort som mulige løsninger på dette.
Dårlige skoler og dårlig busstilbud
Når det gjelder planer for fremtiden er gjengen splittet mellom å ha et ønske om å bo i kommunen, og å flytte her ifra. Begrunnelsene ligger i både det at det er ønskelig med andre tilbud, og å bo mer urbant, mens andre ønsker å bosette seg her på grunn av blant annet familie og at det er en trygg plass å vokse opp.
– Jeg har en ganske sterk tilknytning til plassen her, og ønsker å bo her, i tillegg til at jeg kanskje kan være med på å gjøre noe med at det er få tilbud her, kommer det fra en engasjert Henning Olsen.
– Jeg synes Hemnesberget er en fin plass, og den er verken for stor eller for liten, og det er en trygg plass å vokse opp, så jeg har jo lyst til å bo her, men det er litt lite tilbud, og noen ting som ikke er helt som det skulle vært, oppgir Rebekka.
Oda og Birgitta ser ikke for seg å bo i kommunen når de vokser opp, mens Sandra svarer både ja og nei.
Dårlig vedlikeholdte og kalde skolebygg, gamle skolebøker, eller mangel på bøker er noe de nevner som et stort minus, samt få kommunikasjonsmuligheter om man ikke kjører bil. Dette er elementer de anser som noe som ville vært med på å vippe kommunen over til en mer attraktiv plass om det ble gjort noe med. De har også tanker om at kommunen passer best for dem som er godt voksne, ikke for de unge, slik den er i dag.
Tanker om skolestruktur
Når det gjelder skolestrukturen mener ungdommen at det bør opprettholdes barneskoler på alle tettstedene, for å ha både samlingspunkt i bygdene og for at stedene skal være attraktive å flytte til/ bli boende på.
– Hvordan har det vært for dere som har byttet skole etter de første årene på Finni og Bjerka?
– På Finni gleder vi oss til å bytte skole, fordi at man etter å ha gått noen år på finniskolen synes det er kjedelig der. Det er større plass på Hemnes, og flere å være sammen med. Da jeg gikk på Finni var vi bare fem stykker i klassen, så vi så frem til å begynne på Hemnes, beretter Birgitta.
Også elevene fra Bjerka som begynner på Korgen sentralskole opplever det som positivt med skolebytte etter de første årene på barneskolen.
– Jeg synes det var greit, vi byttet skole etter fjerde på Bjerka. Da er man ganske små, og da er det enkelt å få seg nye venner, forteller Henning.
Han går nå på videregående skole og synes det har gått greit å bytte skole denne gangen også, selv om det kanskje var litt lettere å bli kjent med nye da han var yngre.
Felles ungdomsskole – samlende tanke
– Felles ungdomsskole i kommunen er under utredning, hva tenker dere om det? Vil det være spennende, eller bare ei belastning?
– Jeg tror det kan bli litt mye styr, og at den blir litt for stor, mener Birgitta.
– Det tror ikke jeg. For å være helt ærlig så synes jeg det var gærnskap at det ble satt ei på hver av kantene i kommunen, og hadde vi kunnet plukket og mikset som i et videospill mener jeg vi skulle hatt barneskole på alle stedene, og en felles ungdomsskole. Vi er ikke så mange elever til sammen, poengterer Henning.
– Jeg tror at dersom alle ungdomsskoleelevene hadde startet i lag hadde det blitt en forberedelse på det som venter på videregående, hvis det gir mening. Så får man kjenne litt på det å bytte skole og bli kjent med mange nye, sier Rebekka.
– Ja, og få samlet kommunen litt mer, kommer det fra Oda.
– Man er jo kjent med noen få, men ikke alle, og det er sjeldent man møtes i dag. Det skulle vært én skole, for eksempel på Bjerka, i alle fall litt sånn på midten, fortsetter Rebekka.
Birgitta deler tanker om at ved å ha flere møtepunkter opp gjennom årene, fra barneskoleårene bidra til at elevene ikke er nye for hverandre når de møtes på ungdomsskolen.
Per i dag er det bare noen få slike dager, hvor skolene treffes på tvers: som fotballens dag.
– Og de fire arrangementene som dere i rådet står bak, tilføyer Hilde.
– Kommer det mange ungdommer på disse arrangementene?
– Ja, de siste årene har det vært veldig populært. Både arrangementet i Svartebukta og dagen i alpinbakken, blant annet.
– Ja, det var gøy i alpinbakken, kommer det fra gjengen.
De er enige om at en utvidelse av alpinbakken i Bleikvasslia hadde vært bra for ungdommen, selv om det ikke blir helt det samme som å dra til Hemavan. – Trass den svingete veien som noen blir veldig kvalm av å kjøre mener de at en utvidelse ville gjort kommunen mer attraktiv.
Skolebuss er vanlig for mange
– Ville ei felles ungdomsskole gi et mer spennende oppvekstmiljø? – Eller ville det å ta buss dit, med tidsbruk i buss og det at man må stå opp tidligere blitt så negativt at dere ikke ville ønsket det?
– Bjerkaelevene og de på Finni har tatt buss i mange år allerede, så det ville det ikke vært så negativt. Det hadde nok gått helt fint, svarer Henning.
Elevene i Bleikvasslia ville med en felles ungdomsskole fått den lengste pendlerveien. For Sandra ville det gitt 45 -50 minutter i buss hver vei.
– For meg går det egentlig greit, å ta buss, men jeg ønsker jo ikke at ungdomsskolen skal bli lagt ned i Bleikvasslia. At vi reiser noen dager nedover er greit, for å bli kjent med mange flere folk, meddeler Sandra og legger til:
– Det eneste problemet er pendlingen. Det blir mye tid på bussen og lange skoledager, og med tidligere morgener. Og så ønsker vi jo ikke å legge ned i Bleikvasslia.
Hilde Forsmo oppgir at innstillinga fra Ungdomsrådet var at ungdomsskolen i Bleikvasslia midlertidig skal flyttes, når det er få elever, men at den ikke legges permanent ned.
Uenige angående flytting av mellomtrinn
Når det gjelder forslaget om at mellomtrinnet på Finni skal flyttes, har ikke ungdommene helt samme tanker. Birgitta som selv har gått på Finni, mener det er best å beholde det slik det er i dag, og synes det har vært nok mange runder med forslag om nedleggelse.
– Det kommer jo som forslag hvert år, men det er jo nesten ingen av dem som bor på Finni som ønsker dette selv, ytrer hun, og nevner flere tradisjoner som ville blitt berørt om skolen ble nedlagt.
– Men nå er det ikke snakk om nedleggelse, men å flytte mellomtrinnet. Er det også et forslag som folket på Finni er like lite begeistret for?
– Ja, man vil ha det slik det er, ellers ville det gå utover feiring på 17. mai blant annet. Det er elevene som står for arrangementet, svarer Birgitta.
Henning mener derimot at flytting av mellomtrinnet vil være til fordel for elevene, i tillegg til en besparelse, og meddeler at han alltid har feiret 17. mai på Bjerka, selv etter at han begynte på skolen i Korgen. Det ser han på som uproblematisk.
– Ja, og vi i Korgen gleder oss til elevene kommer fra Bjerka, poengterer Oda.
Buss, buss, buss
– Er det noe positivt med å være ungdom i Hemnes?
– Det er ikke så mye mobbing. Det er det mer av på Mo, med utestengning og slikt, nevner Birgitta.
– Så er det ikke så mange folk her, de fleste kjenner til hverandre, og det er trygt, supplerer Rebekka.
– Til slutt, har dere noen råd til politikerne om hva de må gjøre mer av, eller mindre av for ungdommen?
– BUSS!
