Romjulen er vel ofte det. Tid til å besøke hverandre, og prate om gamle dager. Husker godt hvordan det var for sytti år siden i en ganske så isolert og trygg tilværelse. Radioen bragte nyheter, og i lokalavisen Helgeland (Ranværingen), var det lite krig og opprør å lese om.
Kontrasten til dagens situasjon er uhyggelig. Verden har for godt kommet inn i stua til oss. Grusomhetene er blitt så vanlige, at de kanskje ikke lenger har noen avskrekkende effekt. Dette angår da ikke oss, eller gjør det faktisk det?
Kanskje har vi mer enn nok med innenlandske problem for tiden. Det gir i det minste en viss underholdning å se bilistene teste ut piggfrie dekk i enkelte deler av landet. Heldigvis har vi så langt sluppet unna her nord, og jeg synes faktisk brøytemannskapene gjør en utmerket jobb for tiden.
Hørte nettopp at Spania fjerner matmomsen. Fattigdommen er stor der nede, og dette er et grep for å hjelpe folket. Muligens noe også andre land burde ha gjort, gjerne kombinert med litt dempet lønnsvekst. Å få ned kostnadene ville ha hjulpet mange, og jeg tror nok hele avgiftsystemet burde vært satt under lupen.
Kanskje burde man også ha evaluert omfanget av byråkratiet her til lands. Sammenlignet med diverse land har vi antagelig noe å hente der. Uproduktiv aktivitet skaper ingen verdier; det er faktisk bare snakk om sysselsetting. I verste fall godt betalt sådan. Men som bloggeren sa: Fordi jeg fortjener det!
Det florerer nå med spådommer for neste år. Selvsagt kommer EU nok en gang til å gå i oppløsning , og «Das vierte Reich» vil oppstå. Dette er sikkerstikk hvert år, og jeg regner med at det også vil være det når vi nærmer oss 2024.
Mer skremmende er det å lese om mulig russisk bruk av taktiske atomvåpen i Finland og Sverige, hvis de velger å gå inn i NATO. Vi skal ikke se bort fra mulige trusler, det er så, men jeg tror nok det blir med det.
At julehandelen nådde uante høyder i år, var vel ingen stor overraskelse. Nå får vi bare håpe at ikke for mange har brukt for mye, slik at man havner i en ubehagelig bakrus. Advarslene har vært mange, men fristelsene er også mange. Tæring etter næring kan være vanskelig i praksis, og dessverre er det nok ganske mange som sliter skikkelig. Selv hos oss, som vel i sin tid var ansett som verdens rikeste land. Spørsmålet er om vi kan nå den posisjonen med det første. Jeg tviler sterkt på det.
Snart feirer vi nyttår, og da går det vel en del kapital opp i luften. I det minste får vi håpe at vi unngår alvorlige ulykker i forbindelse med feiringen.
Ikke alltid like lett med kontrollert avfyring i lystig lag. Særlig hvis det er barn tilstede, bør det vises måtehold. Dessuten bør man ta hensyn til dyra.
Mange husdyr blir redde, derfor bør aktivitetene helst foregå ved midnatt.
Så er det bare å ønske et godt nytt år, og håpe på at året ikke blir et slikt vanskelig unntaksår som mange tror!
