Norske husholdninger kaster mat for mange milliarder kroner hver år. Og når julematen skal på bordet, øker svinnet. Noen enkle knep kan gjøre stor økonomisk forskjell.
En familie på fire personer kaster i snitt 160 kg mat i året. Det er 10.000 kroner rett i søpla, ifølge en beregning fra Opplysningskontorene i landbruket.
I desember er det ekstra grunn til å være obs på sløseriet. 75 prosent kjøper mer mat enn de trenger i jula, og 40 prosent kaster samtidig mer mat enn ellers i året. Det kom fram i en undersøkelse utført av Respons Analyse for Hellofresh i fjor. Siden da har matprisene økt kraftig – med hele 13,1 prosent fra oktober i fjor til oktober i fjor. Å kaste mat er blitt dyrere. Så hvordan kan vi unngå det?
Smart handling
Bedre oversikt over hva vi kjøper inn, og hva vi har i huset. Det er Helle Øder Valebrokks beste råd mot matsvinn.
– Handlelister er viktig. Det er lurt å bruke litt tid i helgen på å lage en oversikt over hva man skal spise til middag de neste dagene, og hva man trenger av pålegg til frokost og lunsj, sier Valebrokk.
Hun jobber som mat- og reiseskribent, har skrevet flere kokebøker og er opptatt av å lage skikkelig mat når hun er hjemme. Siden hun er mye ute og reiser, må hun planlegge godt for å unngå matsvinn.
Innkjøp av pålegg tror hun mange bør holde litt igjen på.
– Ikke kjøp inn for mange pålegg av gangen, varier heller fra uke til uke. Og ikke kjøp mer pålegg før du har gått tom. Mange åpne pakker øker matsvinnet hjemme, sier hun.
Inventarliste
Har man muligheten til å handle ofte, slipper man å ha kjøleskapet breddfullt. Er det derimot mer praktisk med ett storinnkjøp i uka, anbefaler Valebrokk å ha en «inventarliste» for kjøleskapet. Da blir det lettere å beholde oversikten. Og når man vet hva man har, slipper man unødvendige innkjøp.
– Å redusere matsvinn er mye opp til oss forbrukere. Det handler om mathygiene i kjøleskapet, riktig oppbevaring, kunnskap om råvarer og merking av ting man har i kjøleskap og fryser, sier hun.
Et annet godt råd for ikke å kjøpe for mye, er å ikke handle når man er sulten.
– Da er det mye unyttig og dyrt som blir med hjem, sier Valebrokk.
Kaster for 12,5 milliarder
I Norge kaster vi mer enn 450.000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer totalt nær 85 kilo per innbygger. Husholdningene står for nesten halvparten av matsvinnet, nærmere bestemt 48 prosent. Det viste en beregning utført av Norsus på oppdrag for regjeringen i 2020. På det tidspunktet hadde husholdningenes matsvinn en verdi på 12,5 milliarder kroner i året.
– Med de matvareprisene vi ser nå, blir nok summen langt høyere. I stedet for å bokstavelig talt kaste pengene rett i søpla, kunne mange brukt disse pengene på å dekke de stadig økende faste kostnadene, sier Iselin Bogstrand Sagen, som er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Også hun understreker at det er mye å spare på å spise opp alt du har i kjøleskapet, og bruke restene smart.
Beregne mengde
En vanlig utfordring, som fort fører til at man kaster mat, er å beregne riktig mengde middagsmat. Her har Valebrokk noen enkle tommelfingerregler.
– Pasta og ris er lett å måle opp riktig per person. Én desiliter tørr ris per person er en ganske nøyaktig mengde å gå etter. Skal man servere grovere ris eller villris, halverer man mengden. For pasta er det 80 til 100 gram tørr pasta per person. Det blir lett til at vi gjør dette på øyemål, og det er kanskje ikke så lurt, for det er kanskje akkurat her vi feiler aller mest når det kommer til matsvinn, sier hun.
Poteter er det også fort gjort å tilberede for mye av. Valebrokk anbefaler å høre hvor mye hver enkelt person i husstanden ønsker. Så kan alle ta ansvar for å spise det de har «bestilt».
Kjølelementer
Hvis vi man likevel bommer på mengde, er det ikke nødvendigvis krise. Da har man mat som kan brukes ved en senere anledning – dersom den oppbevares riktig.
Rask nedkjøling av varme rester er første bud. Men mat med høy temperatur skal aldri inn i kjøleskap eller fryser. Den vil øke varmen i skapet så mye at annen mat som allerede står der, får lavere holdbarhet.
– Utstyr fryseren med noen kjøleelementer, som du tar ut og setter restematen på rett etter middagen. Når maten er avkjølt, plasserer du den i bokser eller på fat med plast over. Ikke sett gryta rett i kjøleskapet, sier Valebrokk.
Hun er nøye med tett innpakking av den avkjølte maten. Det er luft som er «fienden».
– Bruk uansett restene som står i kjøleskapet, så snart som mulig. Og merk alt som settes i fryseren, med dato, råder hun.
Hygiene
Hygienen i kjøleskapet er også viktig.
– Vasker du regelmessig? Rydder du innerst i hylla? Pakker du pålegg ordentlig inn etter hvert måltid? En pakke kjøttpålegg som ligger åpen i kjøleskapet, har ikke like lang holdbarhet som det står på pakken, så du må gjøre en innsats selv, fastslår Valebrokk.
I tillegg er det viktig å ha et fornuftig system for selve oppbevaringen, påpeker hun. Hvis stadig nye bokser med restemat havner bak hverandre i kjøleskap og fryser, glemmer man gjerne hva man har tatt vare på.
Valebrokk anbefaler å ha et opplegg for hvor man setter de forskjellige typene retter. Slik blir det lettere å planlegge hvordan de skal brukes.
Liten fryser
«Vi legger det i fryseren» er en velkjent setning. Valebrokk mener den kan sies for ofte. Å gjøre kupp i kjøttdisken kan bli en dyr affære hvis maten faktisk aldri blir spist.
– Ikke ha for stor fryser, råder hun. – Da mister du fort oversikten over resteretter og mat handlet på salg.
En liten fryser, der bokser med datoer er oversiktlig plassert, vil ifølge Valebrokk fungere best for de fleste.
– Lag gjerne et system for hvor du samler ting som sauser, supper og gryteretter. Da bli det lett å finne det igjen. Og før en inventarliste over alt du har i fryseren, på samme måte som for kjøleskapet, råder hun.
Til slutt handler det om å spise opp maten:
– Bruk en uke annenhver måned på å spise deg ut av fryseren!
