Helgelandssykehuset er involvert i et prosjekt som skal avdekke om kunstig intelligens kan forbedre akutt hjerneslagsbehandling av slagpasienter ved Helse Nord.
Det er Helgelandssykehuset selv som forteller om dette prosjektet i ei pressemelding.
Hjerneslag er den nest største dødsårsaken globalt, og den mest siterte årsaken til ervervet nevrologisk funksjonshemming.
Ifølge Verdens helseorganisasjon får omtrent 15 millioner mennesker hjerneslag over hele verden hvert år. Fem millioner av disse pasientene vil lide av varig uførhet.
Nå er Helgelandssykehuset representert i et prosjekt der kunstig intelligens kan vise seg å være en viktig faktor for å bedre akuttdiagnostikken ved hjerneslag.
Det er nevrologisk avdeling ved UNN Tromsø som sammen med det relativt ny-oppstartede «Senter for pasientnær kunstig intelligens» ved UNN i Tromsø som har initiert prosjektet.
Kompetanse fra Helgelandssykehuset
Prosjektet som omhandler rask deteksjon av blodpropp ved hjerneslag med bruk av kunstig intelligens, skal utprøves ved fem av sykehusene i Helse Nord.
Ved Helgelandssykehuset er det så langt kun Mosjøen som har meldt sin interesse. Her har legene Klaus Becker og Pierre Aloys Sjo-De Windt fått sentrale roller inn i prosjektet.
Becker er diagnostisk-alminnelig radiolog, og har jobbet om lag 15 år i Helgelandssykehuset. Opprinnelig er han fra Tyskland og har derfra erfaring med bl.a. med kar-intervensjon samt litt med nukleær-medisin. Han har også jobbet som LIS i nevrologi med spesiell interesse for slag.
Pierre Aloys Sjo-De Windt er vaskulær nevrolog og har bred kompetanse innenfor nevrovaskulær ultrasonografi, han har jobbet litt over seks år i Helgelandssykehuset.
Behandling og metode
Trombektomi er den nyeste akutte behandlingsmetoden for å fjerne blodpropp i hjernen. Behandlingen skjer ved at et kateter føres inn fra arterien i lysken og opp gjennom karsystemet til hjernens pulsårer, der blodproppen fjernes.
Behandlingen er svært effektiv, men tidskritisk. For at skaden skal bli minst mulig ved hjerneslag, er det derfor viktig at man kan iverksette behandling tidligst mulig. Jo tidligere proppen fjernes, desto bedre funksjon oppnår pasienten etter slaget.
Minibanken i Korgen flyttes inn i senteret og innskuddsautomaten forsvinner
Ny teknologi utviklet av et verdensledende firma innenfor kunstig intelligens i Calgary i Canada, skal forbedre deteksjon av proppen, og gi behandlingsapparatet tidlig varsling.
Det stilles store krav til rask deteksjon og pasienttransport, da behandlingen er sentralisert i Helse Nord og utføres kun ved UNN Tromsø. Ønsket er at logistikken rundt denne behandlingsmetoden skal kunne effektiviseres gjennom prosjektet.
Beslutningsstøtte
Per i dag bruker radiologene mye tid til tolkning av bilder. Derfor er målet med prosjektet at kunstig intelligens skal bidra som beslutningsstøtte for radiologer i vakt. På denne måten kan det hjelpe radiologene med å tolke diagnostiske bilder, for bedre og mer effektiv diagnostikk, og dermed bedre pasientbehandling. På den måten vil man kunne øke antall pasienter som får rask og nøyaktig behandling.
I dag behandler man kun ca. 5% av hjerneslagpasientene med trombektomi, men potensialet for denne behandlingen er opp mot 30 % av alle slagpasienter. Det ligger altså et betydelig forbedringspotensial gjennom et vellykket forskningsprosjekt med kunstig intelligens.
Ønsker flere i prosjektet
– Helgeland har lengst reisevei til UNN, og vi ønsker oss svært gjerne flere av lokasjonene på Helgeland med i prosjektet. Behandlingen gjøres ved UNN i Tromsø, derfor er det overhengende viktig å lokalisere blodproppen raskt, for å få transportert pasienten så tidlig som mulig for videre behandling, sier overlege Agnethe Eltoft ved UNN.
Prosjektet som skal gå over to år. Det startes opp i januar 2023, og skal ende opp i en eller flere ph.d.-avhandlinger.
