Mandag 28. november ble det avholdt et åpent møte på Hemnesberget, hvor flere detaljer i kulturminneplanen ble fremlagt, og det er liten tvil om at det er et stort arbeid som er lagt ned i denne.
Om ikke frammøtet var så stort, 11 personer, så var interessen for denne planen stor. Landbrukssjef Øystein Dyrlie er den som har jobbet fram planen, og det var han som la denne fram for de frammøtte.
Planen som ble vist kunne fortelle om bebyggelsens opprinnelse, og var således inndelt kronologisk i forhold til hendelser.
For eksempel er stedet inndelt i tidlig bebyggelse, bebyggelse etter 1920, bebyggelse etter krigen, bebyggelse etter 60 – 70 tallet, og industri bebyggelse.
Litt detaljer i planen
Øystein Dyrlie trakk så frem detaljer omkring enkelte bygninger og hva som gjorde disse viktige for den tidsepoke de representerer.
– Hemnesberget vil jeg beskrive som en vellykket tettstedsbebyggelse. Ser vi på et reguleringskart fra 1941 kjenner vi igjen dagens gater med den bebyggelse som lå til grunn da, og som er her nå.
– Jeg vil si at Hemnesberget godt kan beskrives som en gjenreisningsby. Og da i en positiv mening, sa Dyrlie blant annet.
Dyrlie trakk også fram parken som en viktig og verdifull del av Hemnesberget. Det samme med kiosken på torget, som visstnok skal være den eneste igjen på Helgeland fra samme tidsepoke.
– Det er mye som kan trekkes fram i planen, og for Hemnesberget har vi de 6 -7 vakre villaene fra 20- og 30-tallet.
– Jeg kan nevne at tre av disse har fått tilskudd fra kulturminnefondet til å rehabilitere de vakre skifertakene.
– Kan også nevne Lapphella, Langbakken, Svenskbyen, Burma, Parkveien. Her ser vi at en god del særpreg fortsatt er tydelige enten i form av gatestruktur eller bebyggelsen.
– Det gjenstår fortsatt en del arbeid før planen kan fremlegges for politisk behandling. Før dette skjer, vil alle få mulighet til å komme med innspill, og dette vil bli annonsert.
– Håpet er at denne kulturminneplanen skal bli allment akseptert og tatt i bruk i befolkningens interesser, sa Dyrlie til slutt.
Fra de fremmøtte kom det en del innspill som vil bli tatt med videre i arbeidet med planen. Samtidig kom det innspill som gikk på historier, og detaljer omkring bebyggelse og beboere.
Dette vil nok ikke få sin plass i en slik kulturminneplan, men kanskje bedre i for eksempel årbøker.
