Strømkrisen har spredt seg til Nord-Norge. Strengt tatt er det ingen strømkrise, det er mer enn nok vann i magasinene i hele landet, det er strømprisene som er problemet.
Med strømpriser på over fem kroner pr kilowattime begynner de fleste å tenke over både forbruk og pengebok. De høye prisene skaper både tårer, sinne og redsel, og som vanlig er det de som har minst fra før som rammes hardest. Slik vil det alltid være når nødvendighetsvarer øker i pris, enten det er mat, husleie eller som her, strøm.
Selv om vi ser veldig høye priser, er ikke situasjonen fullt så alvorlig. De høye prisene kompenseres, når prisen passerer 70 øre vil 9 av 10 øre bli refundert, basert på en gjennomsnittspris. Så langt i desember er gjennomsnittsprisen 133 øre, men etter strømstøtten blir den «bare» 76 øre. For de fleste er dette til å leve med, men når vi er vant med en pris på 20-40 øre merkes det selvsagt når kontoen utsettes for økte priser og økte renter fra alle andre hold også.
Denne situasjonen har gjort det mer synlig hvor mange som ikke er «vanlige» folk. Det finnes fattige, også i ett av verdens rikeste land. Det er en helt annen diskusjon, og et problem som bør løses helt uavhengig av om strømprisene raser opp eller ned sammen med termometeret og vedlikehold i svenske kjernekraftverk.
Både strømpris og fattigdom er problem som bare kan løses politisk. De høye strømprisene gir svært høye inntekter til kraftprodusentene, eiere som nesten utelukkende er stat, kommuner og fylkeskommuner – altså «oss». Slik sett kan de høye prisene sees som en ekstra skatt, der penger hentes inn for å gå til velferd i Norge. Når noen blir fattige er det fordelingspolitikken som er problemet. Det er mange verktøy som kan tas i bruk, men da bør de bare treffe de fattige, og ikke for eksempel milliardærer som bruker mye strøm.
Problemene vi har i dag er små sammenlignet de vi kan få oppleve i framtiden. Når energi basert på fossilt drivstoff etter hvert forsvinner helt må det erstattes av noe. Det er ikke mulig å både beholde dagens velferdsnivå uten nye energikilder.
