Forrige helg var det litteraturpub på Hemnesberget, der Hallvard Kjelens fine, tankevekkende bok Helgeland som litterært landskap ble bokbadet. Som bademester har jeg lest den fra perm til perm, og latt meg begeistre.
Over tid har landskapet på Helgeland blitt endret gjennom industrialisering, kraftutbygging, samferdselsårer og framveksten av byer og tettsteder. Samtidig har vår måte å oppfatte natur- og kulturlandskapet, inkludert forståelsen av samspillet mellom naturen og menneskene, vært i bevegelse.
Hallvard Kjelens bok handler om det siste, det vil si blikket vi har på verden. Samtidig ligger de reelle endringene der, som en impuls som påvirker hvordan vi ser, forstår og møter landskapet vi lever i. Delvis ved at tenkemåten vår endrer seg i takt med samfunnsendringene, delvis gjennom at motstand mot endringene får oss til å se landskapet med nytt blikk.
Boka starter med presten Iver Anker Heltzen, som i første halvdel av 1800-tallet belyste både natur, næringsliv og folkeliv i Ranens Beskrivelse. Han søkte å være systematisk og nyttefokusert, men lot seg friste til å løfte småhistorier om det sære og avvikende.
Sytti år senere, ved inngangen til 1900-tallet, møter vi en turistbrosjyre som beskriver Helgeland som ren og stilisert overflate – pluss en skildring av en forskningsekspedisjon til Okstindane, der landskapet erfares mer direkte.
Tekstene viser oss hvordan landskapet vi lever i kan betraktes med ulike blikk. Hallvard Kjelen tar denne innsikten med seg, når han beveger seg videre til utvalgte romaner og noveller. Vi møter Bernhard Nordh, som skriver om nybyggerliv på 1800-tallet, i grensetraktene mellom Sverige og Helgeland. Dette landskapet ses som villmark, et tomt rom vi mennesker kan underlegge og fylle med innhold.
Et viktig tema er brytninger mellom samer og innflyttere, mellom reindrift og landbruk, mellom to ulike måter å se og leve i et landskap. Slik handler det om grenser og grenseoverskriding, på et vis som får oss til å innse at The Frontier i 1700- og 1800-tallets Nord-Amerika – det vil si; nybyggernes stegvise fortrengning av indianerne – ikke er helt ulikt de prosessene som formet det landskapet vi helgelendinger lever i. Hvor mange er egentlig klar over dét?
Deretter presenterer Hallvard Kjelen ungdomsromaner der mennesker og landskap veves tett sammen, der skaperverket har egenverdi, men der naturen likevel betraktes som en grenseløs ressurs vi fritt kan høste av. Og han løfter fram barnebøker der storfamilien står i sentrum, og der tradisjonell, praktisk og landskapsrelatert kunnskap overføres mellom generasjonene.
De to forfatterne, Ivar Stompdal og Birger Jåstad, skriver om en måte å leve i og erfare landskapet som er i ferd med å forsvinne. De er ikke helt enige om vi burde forsvare det som går tapt, eller akseptere en endret verden.
Herfra sendes vi videre til Laila Stien, som med barnets blikkpunkt beskriver et moderne samfunn med tydelige trekk av Mo i Rana, som på 1950-tallet ble etablert som moderne industriby, med Norsk Jernverk og tilhørende kraftutbygginger.
Der Stompdal og Jåstad beskrev et tradisjonslandskap med erfaringsoverføring mellom generasjonene, møter vi nå barn som balanserer på grunnmurer og vannrør i en tid med hektiske boligbygging. De gjør seg andre livserfaringer, og tilpasser seg sitt miljø på annet vis enn barna i det førmoderne samfunnet. Relasjonen mellom stedet og mennesket er ikke den samme. Landskapet har endret karakter, og blikket på verden er blitt annerledes.
I bokas siste lille kapittel dras linjene sammen, og blikket vendes mot vår tid, en tid der grønt skifte og storstilt vindkraftutbygging skaper markante endringer. Hva avgjør verdien i et landskap, spør forfatteren, og refererer til mine grønne bøker.
Møtet mellom to forfattere med ulik fagbakgrunn har åpenbart forløst gjensidig inspirasjon. Dette må vi snakke mer om, på Jernvaren på Hemnesberget, lørdag 10. desember klokka 20.
De som vil lese en bredere og mer detaljert utgave av denne teksten, finner den på Hammerbloggen – med adresse https://sveinhammer.blog/2022/12/04/helgeland-som-litteraert-landskap/
