– Er det noen som skulle hatt fredsprisen, så er det ham, sier Eva Johansen (80). Hun har tatt imot mange hyllemeter med brev adressert «Julenissen».
– I dag mottok jeg et rekommandert brev fra Kina. Det er mange kinesere som skriver til nissen nå, forteller Eva Johansen.
På torget i Drøbak, med et gløtt ned til fjorden, ligger et gult trehus med store, vakre, buede vinduer. Her inne hviler jula aldri. I snart 35 år har Johansen drevet helårsåpen julebutikk i det gamle misjonshuset.
Omtrent like lenge har julenissen hatt postadresse her. Først og fremst barn, men også voksne fra hele verden, deler sine ønsker, drømmer, gleder, sorger og bekymringer med julenissen i Drøbak.
– Se her, dette poststempelet har jeg designet. Det ble godkjent av Postdirektoratet i 1990, viser hun.
Nissebrevarkiv
I 2020 fikk MiA (Museene i Akershus) innvilget søknaden om støtte fra Arkivverket til å sortere og digitalisere julebrevene, slik at de kan brukes til forskning. På sikt vil brevene bli søkbare i digitalarkivet. Den fysiske posten utgjør femti hyllemeter med brev fra 117 land. Bare fra Norge har MiA registrert over 125.000 brev.
Eva Johansen ser på julenissen som verdens største merkevare og samlingspunkt.
– Er det noen som skulle hatt fredsprisen, så er det ham. Julenissen krysser alle politiske grenser. Fred på jord, god helse og at mennesker skal være venner, er ønskene som går igjen, forteller hun.
Katja Nicolaysen, konservator ved MiA, påpeker at brevene og kortene som er blitt sendt i løpet av disse snart 35 årene, viser at julenissen representerer et sted å kanalisere håp, drømmer og fortvilelse. Siden brevene kommer fra steder over hele verden, gir de et bilde av kulturelle forskjeller og trender over tid.
– Brevene kommer fra landområder med ulik religiøs praksis, men viser likevel at det er aksept for en forestilling om julenissen. Bare brevarkene og valg av kort kan være verdt en studie i seg selv, sier hun.
Begynnelsen
Eva Johansens juleeventyr startet med en liten hobbybutikk som hun og mannen Willy Johansen åpnet i 1976. Hun var utdannet apotektekniker, men elsket å lage ting, så hun designet selv mange av produktene de solgte. Etter hvert som de begynte å få utenlandske kunder, fikk de ideen om å skape et eget showrom for Evas nisser.
Tregaardens Julehus åpnet dørene i 1988 – og interessen eksploderte.
– Vi ante ikke hva vi hadde satt beina våre i. Bli med på bakrommet, så skal du få se hva dette her har resultert i, sier hun.
På det hyggelige, grønne bakrommet er butikkens historie godt dokumentert. Her står blant annet 80 stappfulle permer med presseoppslag fra inn- og utland, mailer, brev og bilder. Eva har tatt vare på det meste, og hun vet akkurat hvor hun har ting.
Men før vi kikker i permene, må vi snakke litt mer om julenissen. Hvordan Drøbak fikk den offisielle postadressen til julenissen, er nemlig et eget kapittel.
– Ordføreren ble rasende
Året etter åpningen av Tregaardens Julehus banket Oslo Promotion – forløperen til Visit Oslo – på døra. Hovedstaden hadde mottatt juleposten til Norge helt siden 1947.
At akkurat Norge har fått – og fortsatt får – så mange av brevene til julenissen, skyldes at BBC i 1947 oppfordret barn til å skrive til julenissen i Oslo. Oppfordringen kom forbindelse med avdukingen av juletreet i London, som England får av Norge som takk for hjelpen under krigen.
– Juleposten kom til Oslo rådhus, og daværende direktør for Oslo Promotion lurte på om vi ikke skulle samarbeide om juleposten. Vi syntes det hørtes morsomt ut. Formannskapet i Frogn kommune vedtok kort tid etterpå at Julenissen har adresse i Drøbak. Så søkte vi veldig raskt Postdirektoratet om lov til å lage stempel og få den offisielle adressen hit. Daværende ordfører i Oslo, Albert Nordengen, ble rasende for at hovedstaden hadde gitt fra seg julenissen til Drøbak, forteller Johansen.
Glimt fra historien
Så trekker hun fram noen av permene med utklipp.
– Her ser du julenissen vår på julefeiring i Monaco med Prins Albert. Dette er den tidligere utenriksministeren i Australia. Se her, det første juletreet på Brandenburger Tor rett etter at muren falt. Hvor tror du det kom fra? Drøbak. Og her er førstekona til kongen av Thailand på shopping hos oss, viser hun.
Øynene til Eva Johansen skinner som to julestjerner når hun gjengir alt julebutikken har ført til av store begivenheter. Hun viser fram en reportasje om butikken i verdens største avis, japanske Yo muri shimbun, og forteller at en lignende butikk er blitt åpnet i Tokyo med inspirasjon fra Drøbak.
Fra Japan hopper vi raskt over til USA:
– Et år fikk Julebutikken en henvendelse om å bidra med pynt til juletreet på Union Station i Washington. Vi endte opp med å produsere forstørrede norske flaggremser til hele det digre treet.
Men et håndskrevet brev, sendt fra Universitetet i Tromsø i 1994, er kanskje noe av det aller gjeveste i Johansens permer: På oppdrag fra Televerkets forskningsinstitutt ønsket universitetet, i samarbeid med julebutikken, å lage en julenisseserver på noe de kaller «world wide web». Målet var å slå fast at julenissen er norsk.
– Dette er historisk. Vi var på internett helt fra starten vi, før Dagbladet og VG! Og dette er bare en flik av alt julebutikken har ført til, forteller Johansen.
Tradisjonell jul
Selv ble hun vettskremt av julenissen som liten jente hjemme på Oslos østkant.
– De maskene de hadde på 40-tallet, var ikke akkurat det vakreste du hadde sett. Jeg ble født under krigen, og du vet, nisser var lenge ikke lov fordi topplua var et motstandssymbol, forteller Johansen.
Hun er opptatt av at jula ikke skal være trendpreget, men at tradisjon er det essensielle.
– Det jeg husker aller best, var forventningene og forberedelsene til jul sammen med bestemor og moren min. Vi bakte kaker og lagde medisterpølser, forteller hun.
Hun legger til at det var stort da hun som niåring fikk sju kulepenner i julegave.
– Du vet, det var det største kommunikasjonsmiddelet på den tida!
To julemennesker
Eva traff mannen sin allerede som 15-åring på skolen.
– Vi var helt like. Begge elsket å tegne, det var helt utrolig. Vi lagde pynt av det vi hadde. Selv om vi har holdt på her i alle år, er det fortsatt spesielt for oss når jula kommer, forteller hun.
Det opptar henne at jula i dag har blitt utvannet med «for mye av det gode». Når jula nærmer, seg tar hun og mannen fram gamle minner – ting de har samlet på, hjemmelaget pynt, til og med saker de selv lagde som barn.
– Jeg har registrert at det nå har blitt trendy å gå på Fretex og kjøpe gammel julepynt. Det har jeg sansen for. Vi trenger en motvekt til den overflodstida vi lever i, sier den engasjerte 80-åringen.
