Vi blir flere eldre og færre yngre. Det blir for få hender. Vi må helt enkelt tenke nytt for å møte den demografiske utviklingen på en bærekraftig måte. I Senteret og Rådet for et aldersvennlig Norge er vårt viktigste oppdrag nettopp å bidra med mulige løsninger. Bidra til å se mulighetene som ligger i en aldrende befolkning.
For det er en gang slik at den demografiske utviklingen fører til endringer på en rekke områder. Det betyr at det ikke noe som én instans kan løse alene. Eller skal møte alene. Vi kan ikke peke på kommunen og si at dere må finne løsningene. Vi kan heller ikke peke på frivilligheten eller staten, og si at dette må dere løse. Her må alle engasjere seg, slik at vi kan finne og skape løsningene i fellesskap. Se mulighetene.
Hver enkelt av oss må også bidra. Vi må planlegge for hvordan vi vil leve livene våre på best mulig måte og slik kunne greie oss selv i våre egne hjem så lenge som mulig. Kommunen må planlegge og legge til rette, organisasjonslivet og næringslivet må bidra. Og her har også frivilligheten en stor rolle på flere vis. Vi har passert en million pensjonister i Norge. Og mange vil kunne leve som pensjonister i 20 – 30 år. Dette er år som skal fylles med innhold. Frivillighet er for mange veien til en aktiv og sosial alderdom – både gjennom deltakelse og som mottaker. Frivilligheten er kort sagt godt for folkehelsen og skaper innhold og mening i folks liv.
I 2019 hadde pensjonistenes frivillige innsats en verdi på 29 milliarder kroner, og med riktig innsats mener analysebyrået som har beregnet beløpet at verdien kan fordobles fram mot 2035.
Men hva er så riktig innsats? Jo, riktig innsats er å engasjere pensjonister til å bidra med noe de selv har lyst til eller liker å holde på med. Kommunen kan ikke bestille frivilligheten til å gjøre oppdrag som egentlig tilhører kommunenes faste og lovpålagte oppgaver. De kan heller ikke bestille pensjonistene til å gjøre ikke-kommunale oppgaver. De må legge til rette slik at de som vil bidra, får bidra når de vil med det de føler seg egnet til. Frivillig består av ordene fri og villig. Det må vi huske.
Og for at kommunen skal kunne ha oversikt over hva folk vil bidra med, må de som har behov for en frivilliginnsats ut og møte sine innbyggere. Mange ønsker å bidra. Mange ønsker å møte andre. Men mange vet ikke hvordan de kan bidra.
Frivillighet er vinn, vinn, vinn. Den har en verdi for de som får en hjelpende hånd, den har en verdi for de som får bidra med sin kompetanse sammen med andre. Og den har en verdi for samfunnet.
Frivilligheten er et viktig virkemiddel for god folkehelse i et aldersvennlig samfunn. Men det er ikke frivilligheten som skal løse demografiendringene.
Wenche Halsen,
leder Senteret for et aldersvennlig Norge
