En sniktitt inne på sameskolen i Hattfjelldalen

I år er det syv elever fra Hemnes kommune som deltar i samlingsbasert undervisning ved sørsamisk kunnskapspark , Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe, i Hattfjelldalen. Vi har vært der for å treffe tre av dem, og få et lite innblikk i hva de får oppleve der.

Med 27 grader av den kalde sorten ankommer Avisa Hemnes Hattfjelldal og Sørsamisk kunnskapspark, det vi på folkemunne kaller sameskolen. Ute høres hoiende barnestemmer, og i akebakken er det yrende liv. Små mennesker innpakket i tykke vinterklær farer opp og ned bakken, tilsynelatende upåvirket av kulden. Det er kun øynene som vises i fjesene, da luer, buff og krager innhyller resten.

God bevart tyskermesse

Kunnskapsparken består av et skolebygg og et internatbygg med rom hvor elevene overnatter, samt spisesal. Internatet var opprinnelig ei tysk offisersmesse, og Steinar Hanem, som tar imot oss denne desemberdagen, forteller at noe av bygget er bevart og identisk med slik det var da det ble bygget. Spisesalen fremstår som et staselig rom.

– Blant annet gulvet er bevart, bare pusset ned og lakket. Det er et ærverdig bygg, sier han, og legger til at skolebygget er 45 år, og er noe slitt.

– Vi hadde 70-årsjubileum i fjor, utsatt et år grunnet korona.

Sameskolen i Hattfjelldal ble etablert i 1951. Den gang gikk ikke elevene der for å lære seg samisk språk og tradisjon, men for å lære seg norsk. Skolen ble i 2015 truet av nedleggelse, men i mai 2016 kunne de som hadde kjempet mot dette, juble over at vedtaket ble omgjort. Skolen jobber i dag for at den samiske befolkningen skal få beholde sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Driften på sameskolen forteller Hanem er samlingsbasert, samtidig som de har lærere som har fjernundervisning med sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk. Det er jevn aktivitet på skolen året rundt, og det kommer elever hit fra hele landet. Elevene er delt inn i tre aldersklasser og har tilbud om 6 samlinger i skoleåret. Kunnskapsparken har til sammen over tretti ansatte, hvorav rundt tjue er lærere som bare driver undervisning. Språkkonsulenter, administrasjon og ansatte på internatet utgjør resten av de ansatte.

– Elevene kommer fra Oslo i sør, til Kautokeino i nord, og Stavanger i vest, opplyser Hanem.

– I tillegg til samlingene vi har her har vi workshops, undervisning for dem som har samisk som valgfag, og vi samarbeider med barnehagen og den videregående skolen her i Hattfjelldal. Vi har også folkehøgskoler innom, som får en kort innføring i samisk språk, tradisjoner, historie og kultur. Da er man innom både joik og duodji, som er samisk håndtverk.

Kultur, fellesskap og identitet

Steinar er arbeidsleder, og har styring på personal og administrative oppgaver, men er også involvert i aktiviteter sammen med elevene på kveldstid. De bruker både hall og basseng til fysisk aktivitet, blant annet.

– Vi har stort sett en fast aktivitet hver kveld. Videre har vi fokus på sunn mat og et variert kosthold. Vi tillater ikke godteri eller energidrikker her.

– Hva er det dere tilbyr her på skolen?

– Vårt oppdrag er å formidle det samiske språket, kulturen, samt bygge fellesskap og identitet for barna som kommer hit. De kommer gjerne fra små samiske miljø og er en minoritet der. – Kanskje er det bare barnet og familien som har samisk bakgrunn. Når de kommer hit blir de blant majoriteten, og slipper å forsvare seg. Her inkluderes de sammen med det vi kalles skolesøsken, og de kan bygge identitet, noe det er en trygghet i. Det er viktig med en arena for å treffes, i tillegg til tradisjonslæren.

Hanem sier det er mange barn som synes det er godt å komme dit, og at de slapper av. Nettverkene som bygges kan vare opp i voksenlivet, og gjøre det lettere å være same.

Undervisningen er ofte lagt opp med tverrfaglig arbeid.

– Mye av det samiske språket er knyttet til tradisjoner, vær og vind, aktiviteter og turliv. Vi bruker naturen for å lære, drar på isfiske og går på ski, er med på å kjøre med rein, slakting, det å utnytte hele dyret og spise mat i sesong.

Det er en utfordring å få tak i nok språkkonsulenter, og språklærere innen samisk språk, noe alle institusjoner opplever. I Hattfjelldal driver de derfor kontinuerlig internskolering for å øke språkkompetansen innad i staben, uavhengig samisk bakgrunn eller ikke.

– Alle i personalet bidrar med det de kan i samisk, det er viktig at språket høres så mye som mulig.

Saken fortsetter under bildet.

Bygger broer

Hanem beretter at det er vanskelig for dem å få synliggjort at elevene som benytter seg av dette tilbudet ikke går glipp av noe, selv om de er ute fra sin ordinære undervisning noen uker i året.

– Det gir dem så mye å være her.

– Hvordan ser en vanlig skoledag ut her?

– Det er vekking klokken 07.30 og frokost. Så begynner undervisningen klokken 8.30, og varer til 14.00. De eldste har undervisning til 14.30. Så serveres det middag, og arrangeres en aktivitet på kveldstid. Vi har ofte en fast utedag, og turdager med overnatting hvor det bygges lavvo for eksempel.

Opplegget tilpasses den enkelte elev. Frem til de er trygge, får de ha med seg foreldrene på samlinger.

– Det er så individuelt hvor fort de blir trygge, så det tilpasser vi. Og noen vil sove hjemme.

Steinar forteller at de også arbeider med å bygge broer mellom nord- og sør- og lulesamisk.

– Her blir man vant med at man har en kompis som snakker for eksempel nordsamisk, mens en selv snakker sørsamisk. Vi forener dem og inkluderer alle. Vi prøver å forene alle elever uansett hvor de kommer fra og uansett språk.

Aktiv språkbruk hele dagen

Nede i skolebygget har de minste elevene undervisning sammen med Charlotta Gaebpien-Njaita, eller Lotta som de sier, som er sørsamisk pedagogisk leder. Barna sitter i en sirkel og snakker når avisa kommer innom. Så hilser de på samisk, og forteller journalisten hva de heter. Lotta gir instruksjoner på samisk, og gjentar på norsk, med sjarmerende svensk aksent. Læreren som opprinnelig er fra Tärnaby bruker språket aktivt, benevner gjenstander, gjentar ord på norsk og lytter aktivt til barna som også veksler mellom språkene. På veggene rundt om på skolen henger det plakater med fargekodet språk. En farge for hvert ulikt samisk språk. Dette går igjen på internatet også, og er lett for barna å gjenkjenne.

Elevene får beskjed om å hente saks og blyant, og sette seg ved bordene nederst i klasserommet. Små føtter løper rundt og finner saks, blyant og plassen sin.

Saken fortsetter under bildet.

– Hva er det dere jobber med?

– Vi har holdt på med den samiske historien «Den himmelske jakten», forteller elevene.

Barna har valgt seg ut en figur fra historien, og nå skal den tegnes over på vliselin og klippes ut. Figurene skal til slutt danne et felles bilde.

Ved hjelp av sjablonger skal figurene overføres, og mens barna venter på å få bruke riktig sjablong får de beskjed om å tegne litt fra det de gjorde i friminuttet.

Tegninger av barn som aker på rattkjelke, popper opp rundt bordene, samtidig som de forteller og forklarer for en nysgjerrig skribent hva «Den himmelske jakten» handler om.

Lotta snakker om figurene de holder på med, og spør barna om de vet hvilke dyr som har gevir, og ikke. Elgoksen? Elgkua? Enn reinsimla?

En god samtale, samarbeid barna imellom og utklipte figurer formes med Lotta som stødig fører, frem til det er tid for lunsj oppe i spisesalen.

 

De tre guttene som kommer fra Hemnes vil også vise frem rommet sitt, før maten skal inntas. Raske bein finner frem i gangen, og glade gutter viser frem et koselig rom med oppredde senger.

– Er det dere selv som rydder og rer opp?

– JAAA! Sier de i kor.

– Vi får drikke te!

Ferden går videre til spisesalen hvor et samisk bordvers synges med en melodi som avisas utsendte kjenner igjen som «Fader Jakob», før barna i små grupper får gå og hente seg mat fra en stående buffét.  Lotta sitter sammen med barnegruppa, som denne gangen består av 10 elever fra 1.-4. klasse. Antallet barn varierer litt fra gang til gang, og de er til sammen 19 når alle er samlet.

Elias Leander Lifjell Oldernes (7) og Einar Hatten (8) går til vanlig på Korgen sentralskole mens Emil Lifjell (8) går på Bjerka skole. De sitter samlet ved bordet, smilende med nystekte ostesmørbrød foran seg. Guttene forteller at de kom hit søndag kveld.

– Kan dere fortelle litt om hva dere bruker å gjøre når dere er her?

– Vi går på tur, er ute og får dra til reingjerdet, møte skolesøsken og masse annet, nærmest bobler de tre guttene over med, i kor. De er tre av syv elever fra Hemnes dette skoleåret.

Noen røverhistorier deles, latter spres og ostesmørbrød går ned på høykant. Stemningen er god.

– Hva er det beste med å være her?

– Vi får drikke te, sier Einar og legger til:

– Og får spise frokost på skolen.

De andre nikker. Og Elias mener det er best å få se på rein.

– Og kanskje vi får se slakting senere.

Guttene forteller at man kan bruke hele reinsdyret. Til og med skinnet.

Så tror de kanskje at turdagen skal gå til reingjerdet, men er litt uenige i om at turen blir en gåtur dit, eller at det er for langt, og at man må bruke buss. Entusiasmen er likefremt stor.

– Kan vi få gå nå? Spør de. Uteleken lokker igjen: selv i 27 kuldegrader. Det skal akes igjen.

Saken fortsetter under bildet.

Det viktigste av alt er å bli sett og hørt

Lotta sitter igjen når barna har fått klarsignal til å kle på seg og gå ut igjen.

Hun forteller at hun begynte å jobbe på sameskolen i 1997, som ufaglært. Så tok hun pedagogisk utdannelse gjennom Nordland Fylkeskommune med 3 års bindingstid. I etterkant har hun jobbet på ulike steder, som i Grane og Namsskogan, og har vært språkkonssulent i Hattfjelldal før hun igjen ble ansatt på sameskolen som lærer høsten 2020.

– Vår filosofi er å prate så mye samisk som vi kan. Barna lærer seg å høre andres språk, og opplever at de er gode nok uansett om de er sør- eller nordsamiske. Alle barna her er samisk.

Læreren forteller at de bruker mye sang og joik, da det er en fin måte å bygge språk på.

– Måten vi jobber på nå, innførte vi for to år siden. Vi hører barna snakke samisk i leken, de prøver det ut der.

Lotta tar noen ganger med seg hunden sin på jobb. Barna øver da på å snakke samisk, siden det er det eneste språket den forstår.

– Det er stas, synes barna.

Hun opplyser om at prater mye med barna, har en dialogisk klasse hvor lite foregår skriftlig. De repeterer mye, bruker bevegelsessanger og svarer barna på samisk når de snakker. – Og gjentar også på norsk. Lotta sier at ungdommen også synes det er godt å komme hit.

– Våre barn er de perfekte kameleoner, som passer på å skli inn i miljøet. Når de kommer hit kan de slappe av, slippe å forklare for eksempel om man er en reindriftssame eller ikke, og hva det innebærer.

– Det viktigste av alt er å bli sett og hørt, og kjenne at man er god nok. De trenger en bekreftelse på at det er ok å være samisk, avslutter hun.