Bleikvassli bygdelag svingte seg for andre år med julebakst sammen med barnehagebarna i Sørfjellet gårds-og friluftsbarnehage i dag.
I år som i fjor har bygdelaget, med Heidi Fagerbakk og Marianne Thomassen, kakket seg på lag med småfolket i Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehage for å få sving på julestemninga.
Puljevis fikk barnehagebarna være med på julebakst på Gammalskola i Bleikvasslia. Da Avisa Hemnes svingte innom etter endt nissemarsj i bygda, var det peppernøtter som sto på bakeplanen. På forhånd hadde Sara Eiterjord, som er matansvarlig i barnehagen, fikset deigen.
Eg treng meir leiræ
Av barnehagens ansatte var det Annette Forsmo Thomassen som var «bakemester harepus», sammen med fem bakelystne barn.
Marianne og Heidi sørget for passelig størrelse på peppernøtter-emnene, før barna fikk trille kuler. Litt utfordrende skulle det vise seg å være, så litt opplæring trengtes for de minste. Det ble imidlertid også plass til litt kreativitet, med påfølgende mestringsglede for barna.
– Eg ha lagæ hainn pappa! Jubler Trym Reinfjell Herstad (2) og viser stolt frem baksten sin, før han fortsetter:
– Eg treng meir leiræ!
Med litt mer deig mellom hendene fortsetter han like ivrig på neste prosjekt, som skulle vise seg å ende som en peppernøtt i mammaskikkelse, med like stolt jubelrop.
– Hva lager du da, Marius?
– Ha’kke peiling, kommer det kort.
Med litt støtte fra de voksne blir svaret redigert til: peppernøtter.
Førjulstradisjon etablert
Tiril Liland Larsen (5) triller effektivt peppernøtt etter peppernøtt og plasserer dem systematisk på bakebrettet.
– Er du glad i å bake?
Tiril nikker med et beskjedent smil.
– Har du bakt noe hjemme til jul, kanskje? Hva da?
– Ja, jeg har bakt brød, forteller hun.
Bakstedamene fra bygdelaget svinger seg, og finner frem nye brett etter hvert som det fylles opp med peppernøtter. Så er det tid for litt adventskos, Non stop deles ut, og små hender putter de fargerike godbitene i smilende munner. Det er tid for å avslutte, og ta imot neste pulje med bakere.
– Så må du få med deg at vi er så glade for at disse damene stiller opp. Uten dem hadde dette ikke vært mulig, poengterer Annette til slutt, og legger til at dette er andre året og dermed er en ny tradisjon skapt.
