Hemnesbedriften Entrepnor AS møtte i fjor kraftig motgang etter flere år med vekst og solide overskudd. Nå har de snudd skuta igjen.
Daglig leder Erna Nerleir innrømmer at motgangen ble tøff å møte, men at de nå ser framover med godt mot.
Regnskapstallene for 2021 viser 5,5 millioner kroner i underskudd før skatt. Da var det godt å ha drøyt 7 millioner i oppspart egenkapital å tære på, oppspart etter flere gode og solide år.
Vi møter Nerleir i selskapets lokaler på Bjerka. Entrepnor forsøkte i flere år å finne egnet tomt for å bygge eget lokale, men endte opp som leietaker i Rana. Selskapet flyttet «hjem» da Helgeland Kraft trakk seg ut av Hemnes og solgte bygningen på Bjerka.
Koronaåret
– Hva skjedde egentlig i 2021?
– Det var egentlig mange omstendigheter, det ble summen av mange ting. Hovedårsaken er konsekvenser av koronaen. Vi driver mest med rørfornying i borettslag. Når koronaen kom så fikk vi avslutte kontrakter vi allerede hadde inngått, men borettslag satte ikke ut nye prosjekt. Vi må inn i leilighetene til folk, og det var ikke mange som ønsket under koronaen, forklarer hun.
Hun trekker også fram karantenereglene som de ble mer berørt av i 2021.
– Våre ansatte har spesialkompetanse, når en ansatt måtte ut i to uker med karantene var det ikke bare å gå til et bemanningsbyrå å hente samme kompetanse. Når du jobber i team stopper det opp når den ene havner i karantene. Dermed blir utstyret stående uten at det skaper inntekter. I tillegg valgte vi å ikke permittere fordi vi ikke ville miste våre ansatte, det er klart, det kostet, sier Nerleir, og føyer til at det ble et vanskelig år for hele bransjen.
– Det ser ut som dere hadde en kraftig økning i andre driftskostnader enn lønn, hva er årsaken?
– Det er nok et resultat i at vi forsøkte å snu litt på driften. Vi investerte i biler, utstyr og maskiner innen annen nærliggende virksomhet for å øke omsetningen. Dette har vi solgt i år og gått tilbake til det vi har kompetanse på. Det kostet å prøve å utvide, og når vi nå har kvittet oss med dette har det vært med på å snu til positive tall.
Tilbake til start
– Dere har snudd, hvilke grep har dere tatt?
– Vi er tilbake på de nisjeproduktene vi hadde før, det vi kan og det vi er gode på. Vi har riktig kompetanse og riktige arbeidsområder, og de ansatte skal ha all ære, de har bidratt stort i snuoperasjonen.
– Dere er tilbake på nisjeproduktene, betyr det at dere vokste for fort?
– Det ble nok slik at når det ble færre jobber innen det vi drev med forsøkte vi å være litt kreative. Dermed fikk vi ikke inntekter på alle utgiftene vi hadde innen rørfornying, der vi har de beste folkene. Når de skulle gjøre andre ting blir det ikke like god butikk.
– Vi hadde en stabil økonomi, og vi var rustet for at det kan gå opp og ned økonomisk. Det gjorde det heldigvis mulig å beholde kompetanse i selskapet, å miste den ville vært det verste.
– Hvordan ser det ut i år?
– Vi merket det heldigvis ganske fort slik at vi fikk snudd skuta. Vi skal få et plussresultat i år, sier en lettet Nerleir.
Tøff og krevende prosess
– Har det vært tøft, og en tøff prosess å gå gjennom?
Svaret kommer kjapt, men vekker tydelig refleksjoner.
– Ja, det har det. Spesielt når man må begynne å vurdere permitteringer, det var ikke så gøy. Samtidig var vi trygg på at det vi skal holde på med, det kan vi. Og så var det veldig godt at vi var rustet til å gå gjennom nedgangstider, men det er ikke artig når bufferen er borte, sier hun, og sikter til at bedriftens sparegris gjennom egenkapitalen nesten ble brukt opp i prosessen.
– Var dere noen gang redd for at bufferen skulle være for liten?
– En liten stund var jeg kanskje litt redd, sier hun tankefullt, men føyer kjapt til: – Jeg føler vi hadde kontroll på at det gikk i minus, og at vi visste vi kunne bruke tid på å forsøke å snu driften. Når det ikke gikk kunne vi snu tilbake, bufferen hadde vi kontroll på, vi visste når vi måtte snu.
Bedriften rigget seg blant annet for å selge rørleggertjenester, dette er nå avviklet.
– De som ble ansatt for dette har funnet seg nye jobber, så det er heldigvis ingen som ble stående uten jobb. Det har blitt en grei nedbemanning, og nå er de rørleggerne vi har igjen brukt innen rørfornying, slik som tidligere.
Nisjeprodukt
Entrepnor startet virksomheten senhøsten 2015, og driver med rørfornying. Dette skjer gjennom å sette inn ny «innmat» i gamle rør, og kan gjennomføres både for vannrør og avløpsrør. Vedlikeholdsetterslepet blir hevdet å være enormt innen feltet, det er få tilbydere i markedet for fornying, noe som i mange tilfeller er enten eneste løsning, eller langt billigere enn å legge nytt.
Selskapet har nå 15,5 årsverk, der de aller fleste er bosatte i Hemnes.
– Vi har hele Nord-Norge som distrikt, men det blir gjerne slik at når vi først kommer på et sted så blir både borettslag og kommuner oppmerksomme på hva vi kan gjøre. Dermed dukker det flere jobber opp, slik var det i Tromsø, og nå er vi i Lofoten, og blir nok der en stund framover. På Helgeland har vi opparbeidet oss en stabil arbeidsmengde, forklarer hun, og trekker fram Rana kommune som en foregangskommune i å kartlegge behovet for fornying og vedlikehold.
– Dere har brukt å ha mange jobber for private på denne årstiden, når det er barfrost?
– Ja, det har vært en god del de siste årene. Vi førsøker så godt vi kan å hjelpe de som opplever frosne vannrør eller avløp. Dette er vanskelige oppdrag, og det har vært saker der forsikringsselskap har dekket å bore etter vann.
Vanskelig å skaffe kompetanse
– Du sier dere er tilbake på kjernevirksomheten, betyr det at dere ikke satser på videre ekspansjon?
– Nei, vi ser det også hos konkurrenter, utfordringer er å skaffe kompetanse, og riktig kompetanse. Det finnes ikke utdanning for rørfornying, all opplæring skjer internt og vi beregner minst seks måneder før de er opplært.
– Vi ser nedgangstider med økte kostnader, høye renter og lavere investeringslyst. Hva tenker du om dette som utfordringer for deres framtid?
– Vi hjelper til med et problem som man uavhengig av nedgangstider ikke kan velge bort, man må ha avløp. Jeg tror ikke vi vil rammes så sterkt. Det kan bli færre henvendelser fra private kunder, men det offentlige har så stort etterslep at de ikke kan ignorere denne oppgaven.
Utbyggingsprosjekt på is
– Hva med andre prosjekt dere er inne i, dere kjøpte blant annet den gamle sivilforsvarsleiren?
– Ja, det er Entrepnor Eiendom som eier. Der har vi fått regulert slik at vi kan bygge der det ikke står bygg fra tidligere. Vi har lagt det litt på is med tanke på rentenivået og materialkostnadene, det er usikkert å begynne med et slikt prosjekt for vår del.
– Betyr det at dere søker samarbeidspartnere i prosjektet?
– Ja, det er vi åpen for. Dette er jo ikke noe vi holder på med, men vi har lyst til å bidra til folk til enten å bli i kommunen, eller komme hit. Vi merker det som bedrift at vi er avhengig av at folk vil hit, og vil bli her.
– Dere ønsker å være en bedrift som bryr seg om lokalsamfunnet?
– Ja, dette er en vinn-vinn-situasjon for både lokalsamfunnet og bedriften, den ene klarer seg ikke uten den andre. Om man har muligheter og kapasitet til det synes vi det er greit å kunne bidra.
Klokka går, og Erna har en annen avtale. Det er travle dager, selv om bedriften igjen har konsentrert seg om kjernevirksomheten.
– Du har også engasjert deg i Okstindan natur- og kulturpark?
– Jeg er styremedlem der. Mitt engasjement i ONK startet med reiseliv, og at jeg nå brenner for det å skape bolyst i kommunen., forteller Erna Nerleir mens vi rusler ut i det milde novemberværet.
