Statkrafts kaianlegg på Brennesvikodden ble fjernet i forrige uke. Samme skjebne fikk landkjøringsbroa på kaia på Hestneset. Der er adkomst blitt vanskelig for berørte grunneiere og Hemnes kommune.
Ifølge ordfører Paul Asphaug har Hemnes kommune et beredskapsansvar på Tvertforlandet, og er nå på sett og vis havnet i problemer på bakgrunn av fjerningen av landkjøringsbrua på kaia på Hestneset.
Gyldig avtale
Avisa Hemnes fått tilsendt en kopi av avtale mellom Hemnes Kommune, oppsittere på Hemnesberget og omegn og Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) om endringer i overskjønnsrettens tiltakspålegg om isbryting med videre. Avtalen er fra januar 1971, og en del av teksten der lyder:
«Etter forhandlinger mellom de berørte parter er det enighet om å foreslå følgende tiltak og erstatninger til avløsning av det foran nevnte tiltakspålegg om isbryting:
1). På nærmere avtalt sted, Hestnes – Osmo, anlegger NVE en enkel betongkai som kan anløpes av bilferge. Kaien utstyres med en enkel anordning for ilandkjøring. NVE ordner også med en kortere adkomstvei til kaien fra eksisterende vei og påtar seg vedlikeholdet av kaien. NVE forsøker så vidt mulig å få kaien ferdig innen utgangen av 1970. Det er opplyst at Helgeland Trafikkselskap A/S inntil videre med sin ferge Leirvik – Hemnesberget opptar anløp av kaien sommer som vinter tre ganger pr. uke, to ganger pr. anløpsdag mot vanlig billettpris samt at fergen også anløper kaien på anrop etter nærmere avtale.»
Etter hva Avisa Hemnes kan se, står det skrevet i klartekst at kaien skal utstyres med anordning for ilandkjøring. Det står også at NVE påtar seg vedlikeholdet av kaia. I avtalen står det heller ikke noe om dato eller annet som tilsier at avtalen er opphørt.
– Finnes det nyere versjoner av denne avtalen, der det er gjort rede for at denne (fra 1971) er opphørt?
– Statkraft er godt kjent med avtalen fra 1970, og den er gyldig, svarer Marianne Fineide, kraftverkssjef i Kraftverksgruppe Rana.
Ønsker god dialog
– Hva tenker Statkraft om situasjonen slik den er nå med tanke på kaien på Hestneset?
– Statkraft har over flere år hatt god dialog med Hemnes Kommune i denne saken. Det har vært foreslått og diskutert alternative løsninger både med grunneiere og kommunen. Det er mange forhold og mange parter å ta hensyn til, og frem til nå er det ikke landet noe løsning. Statkraft ønsker en fortsatt god dialog med aktuelle grunneiere med rettigheter og kommunen på vegne av allmennheten. Slik Statkraft har oppfattet det, så har ingen av de tidligere diskuterte alternativer innbefattet at fergelemmen fortsatt skulle være i drift. Siden fergetrafikken er nedlagt så har ikke fergelemmen noen funksjon. Pålegget om bygging av kaia på Hestneset er knyttet til at det gikk fergetransport i fjorden. Statkraft anser vedlikeholdsansvaret som bortfalt ettersom fergetrafikken er nedlagt, sier Fineide.
– I avtalen står det at NVE påtar seg ansvaret for vedlikehold av kaien på Hestnes – Osmo. Fergelemmen der er nå fjernet av sikkerhetsmessige årsaker, noe grunneiere mener igjen skyldes manglende vedlikehold av denne. Hva er Statskraft syn på disse påstandene?
– Statkraft anser vedlikeholdsansvaret som bortfalt ettersom fergetrafikken er nedlagt, gjentar Fineide.
– Er Statkraft i videre dialog med Hemnes kommune, som nå jobber med å søke adkomst Tvertforlandet reetablert?
– Statkraft ønsker en fortsatt god dialog, sier hun.
Isbryteravtalen
I tidligere nevnte avtale (dom fra 1969) står det: Ved Rana herredsretts overskjønn, avhjemlet 7. oktober 1969 ble pålagt følgende tiltak:
«NVE pålegges så snart det legger seg is å bryte is på Sundsfjorden med tilliggende bukter slik at det er tilkomst til kaier og sliper langs fjorden. NVE pålegges å bryte is på sørsiden av fjorden slik at det er tilkomst til kai på Hestnes og i Brennesvik og videre brytes til Leirvika slik at den holdes åpen i samme utstrekning som tidligere. NVE pålegges å bryte is i Utskarpen slik at fjorden holdes åpen fra Buvika i vest og Kvitnes i øst og så langt inn i fjorden som inn og forbi Brattlandsgårdene. NVE pålegges endelig å foreta avskjæring av isen langs land på sørsiden av fjorden ifra Osmoen til Sandnes».
– Isbryteravtalen ser i klartekst ut til å være helt uavhengig av fergetrafikk, og avtalen ble løst av fergetrafikken som var i drift frem til 2014. Juridisk sett er vel pålegget om isbryting i fjorden ikke bortfalt fra en gjeldende avtale?
– Isbryteravtalen innebærer at skjønnspålegget om isbryting ble erstattet fullt ut med isbryteravtalen av 24. oktober 1970. Isbryteravtalen regulerer Statkrafts forpliktelser hva gjelder isbryting i fjorden i sin helhet, svarer Fineide.
– I Henhold til isbryteravtalen, overtok «isfondet» ansvaret for isbrytingen i fjorden. Det var opp til isfondet å besørge isbrytingen, og å finne den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre dette på, legger hun til.
Har ikke samferdselsansvar
– Er det slik at Statkraft faktisk da plikter å sørge for isbryting igjen, da det ikke lengre er fergetrafikk som utfører denne jobben?
– NVE Statkraftverkene utbetalte til isfondet et engangsbeløp på 300.000 kroner, som skulle brukes til administrasjon av isbrytingen. I tillegg skal Statkraft betale etter regning, nødvendig isbryting av hensyn til bedriftene (handelsvirksomheten) på strekningen Hemnesberget – Sundsbukta. Dette gjelder dog bare de bedriftene som eksisterte på reguleringstidspunktet og som ikke har fått utbetalt erstatning i skjønnet, poengterer Fineide og Statkraft.
– I tillegg ble NVE Statkraftverkene pålagt å bekoste kaianlegg og veier på vestsiden av fjorden: Kai og vei, Hestnes – Osmo, vei i Buvik i Utskarpen, utbetaling av beløp til veibygging Bratland – Kvitnes, kai og adkomstvei Brennesvik, fortsetter hun.
– Dette er et fullt og endelig oppgjør ovenfor oppsitterne på denne siden av fjorden sier hun videre.
– Det må også påpekes at det i tillegg ble utbetalt erstatninger i henhold til skjønnet til en hel rekke oppsittere langs fjorden. Blant annet er det betalt full erstatning for tap av mulighet til å komme seg ut på fjorden med båt for å fiske, på grunn av at båter fryser inne (jfr. overskjønnet s. 34 – 37). Isbryteravtalen var et fullt og endelig oppgjør for alle ulemper ved økt utslipp av ferskvann i fjorden, fortsetter hun.
– Det avgjørende for Statkrafts ansvar er situasjonen på utbyggingstidspunktet, senere samfunnsmessig utvikling er Statkraft ikke ansvarlig for. Statkraft sine forpliktelser ble ikke utvidet ved nedlegging av fergetrafikken. Statkraft har ikke ansvar for samferdsel i fjorden, sier Fineide videre.
– Bakgrunnen for pålegget om bygging av fergekai Hestneset var at fergetrafikken bidro til å holde området noe isfritt, erstatning for is-ulempene for aktuelle grunneier på Tvertforlandet er oppgjort ihht tidligere skjønn. Statkraft anser at vedlikeholdsansvaret for fergekai bortfalt når fergetrafikken ble nedlagt, avslutter kraftverkssjefen.
