Luna Alternativmesse ble arrangert sist helg. Der kunne man både motta healing, spådommer og kjøpe seg noe fra et rikt utvalg hos de seksten utstillerne. Nærmere to hundre mennesker var innom i løpet av helga.
Lørdag og søndag ble det arrangert alternativmesse på samfunnshuset i Korgen. Arrangør var foreningen «Lunasøstrene», Tina-Mari Tuven og Sølvi Skaga. Seksten utstillere var samlet i storsalen, mens det i lillesalen var kafé med både kaffebrød og thaimat å få kjøpt. På kjøkkenet var det Tanakan Iversen som svingte seg, og tilbød en rekke thailandske retter, som fikk bein å gå på.
Mange ulike tilbud
Duft av eteriske oljer, og en dyp, sakte trommende lyd preger rommet idet Avisa Hemnes kommer inn i lokalet søndag. Arrangør Tina-Mari smiler fra øre til øre, og forteller at helgen har vært fantastisk. Det har vært jevn strøm av besøkende hele tiden, det nærmer seg to hundre av dem, og hun selv har fått solgt nesten alt av varer som hun hadde med seg.
– Men du skulle jo vært her og tatt bilder når det kokte her i går, ler Tuven, og sikter til at det var litt tynnere i rekkene akkurat da avisa stakk innom søndag.
Her er muligheter til å prøve healing, spådommer via såkalt «reading», automatskrift og tarotkort, samt en rekke varer til salgs. Utvalget består av blant annet: drømmefangere, krystaller, himalayasalt-lamper, fermentert drikke, eteriske oljer, hudkremer og samiskinspirert håndarbeid samt malte bilder på lerret.
Salen er full av folk som går rundt og ser på utvalget, og noen som sitter ved bordene og mottar tjenester hos den enkelte utstiller.
Spennende og interessant
Mary Mediå og Eva Soløy, begge fra Korgen, er blant dem som er i lokalet.
– Hva var det som trakk dere hit i dag?
– Det er interessant, spennende å se, svarer de.
– Har dere kjøpt noe, prøvd å bli spådd eller noe?
– Ja, jeg har kjøpt meg en sånn blodstein, forteller Eva, og viser den frem.
– Jeg har lyst å bli spådd, men de er jo så opptatte, det er lange ventelister, forteller Eva.
– Jeg har blitt spådd med tarotkort, sier Mary
– Hvordan var det da?
– Det var veldig spennende, så får vi vente og se om alt som ble spådd, skjer, smiler hun.
Inne i kafeen sitter Mariam Moen og Torbjørn Orrhaug og nyter en kopp kaffe.
– Hva var det som gjorde at du dro hit i dag?
– Det var nysgjerrighet. Nå har jeg gått en runde, men det var så mye å se at jeg må la det synke litt inn, og så gå en runde til etterpå, deler hun.
– Dette er ukjent for meg, men veldig fascinerende, legger hun til.
Klarsynt medium fra Sandnes
En av utstillerne er Anita Helen Rasmussen, som arbeider fulltid som klarsynt medium. Hun deltok på TvNorge-programmet «Den sjette sans» og kom på andreplass der. Anita har kommet helt fra Sandnes til Korgen for å delta på messa.
– Jeg er opprinnelig fra Lofoten, sier hun på ren sandnesdialekt, men legger plutselig om til kav lofotværing og forteller at hun også har familie i Korgen, og bekjente på Bjerka.
– Hvordan havnet du på denne messa?
– Det var via en bekjent på Bjerka, at jeg ble forespurt. Jeg har hatt en del kurs her i området før, og kombinerer det denne gangen også, med kurs mandag og tirsdag når jeg er her oppe, sier hun.
– Jeg reiser mye rundt på messer, men det som er jobben min ellers er ofte å finne savnede mennesker, det gjør jeg i hele Skandinavia, og gjerne gjennom samarbeid med politiet, nikker Anita.
– Jeg er heldig som får lov til å bruke evnene mine slik.
Dama utstråler ro og godhet.
Undertegnede sitter rakrygget på en stol og håper ikke dama kan se rett gjennom henne og gjøre avsløringer av den skremmende sorten.
Ei dame med mange prosjekter
Anita har også skrevet en rekke bøker, og har flere på gang. Hun har også hatt et samarbeid med forfatter Margit Sandemo før hun døde, og viser journalisten en video med de to sammen, fra innspilling av en serie.
– Det var med stor ydmykhet jeg møtte henne, og så kom hun til å si at jeg med mine evner skal bli den som tar over etter snåsamannen! Da måtte jeg si: Margit, sånn kan du jo ikke si på lufta! Det ligger noen voldsomme forventninger i slikt, sier Anita storøyd og legger hendene på hjertet.
– Hvordan har det vært å være her i helga?
– Det har vært fantastisk! Et supert og profesjonelt opplegg, har det vært, og jeg har vært på mange messer, så jeg tror jeg kan uttale meg der, smiler hun og legger til:
– Både plassering av utstillere og lokalene med lys og lyd har vært veldig bra. Jeg blir stolt på deres vegne, og får lyst til å gi Tina en klem, meddeler den klarsynte.
– Når ble du klar over dine evner?
– Jeg har vært sånn hele livet, men mitt første møte med dette var da jeg var fire, og jeg sto i snøen med sko på, og hadde laget et sånt fint mønster som jeg var stolt av. Så kom det noen som bare svevde over bakken, uten å lage spor. Da tenkte jeg «jeg vil også fly». De hadde ikke ansikter disse, men en sånn gul sydvest på, og fløy rett gjennom veggen på nabohuset. Jeg løp etter dem, men kræsja rett i veggen og sto igjen som et spørsmålstegn, forteller Anita om opplevelsen hun hadde, og ler.
Sterke inntrykk som barn
Anita hadde flere opplevelser som gjorde sterke inntrykk, men det var vanskelig å skjønne seg på. Hun så folk som skulle dø. Unge Anita snakket med en fotograf hun kjente, som beroliget henne.
– Han sa «Anita, du er ikke koko, du har bare noen egne evner».
Hun forteller at hun var eldst av tretten søsken, og måtte ofte være den som gjorde ærend for mora. Som å handle. En gang ble hun sendt på butikken av sin mor, for å kjøpe flere røde lys til jul.
– Men jeg syntes det hørtes så kjedelig ut med bare røde lys, så jeg kjøpte to sorte lys i stedet for. Da jeg kom heim, la jeg dem på bordet foran min mor, i et kryss. To dager etter dette døde mammas søster, og jeg trodde jeg hadde skyld i det. Jeg lukket tankene mine litt inn etter dette, selv om det egentlig bare var en forvarsel.
Rasmussen lever nå av å bruke sine evner, og har mange historier å dele. Etter å ha arbeidet som frisør og terapeut i mange år, havnet hun i en ulykke som gjorde at hun ikke kunne fortsette med det. Da startet hun opp en ny bedrift, som klarsynt medium. En stor del av jobben oppgir hun at består i å finne savnede, og hun forteller at hun lykkes. Da er de pårørende som kontakter henne.
– Sist var det ei kvinne i Lofoten det dreide seg om. Familien og kjæresten til henne som var savnet, kontaktet meg. Etter hvert kom også politiet på banen, og i etterkant av dette har politiet spurt om de kan ringe meg ved senere anledninger, og det sa jeg selvfølgelig ja til, oppgir hun.
Anita legger til at hun har full respekt for politiets arbeid, og deres måte å gjøre sitt arbeid på, med sine prosedyrer, mens hun jobber på sin måte.
Som i et dataspill
– Hva er det du «ser» da, når du leter etter folk? Er det bilder, tekst, adresser, eller hva?
– Det er litt forskjellig, men det kan være som et dataspill som jeg ser helt klart for meg, og som jeg kan navigere i, med hus og gater, opplyser hun.
– Noen ganger kan jeg oppgi gps-koordinater på dem som det letes etter. Da kan til og med jeg bli litt forbauset, hvor kommer det fra? Men det er veldig fint å kunne bidra til å finne folk som er savnet.
– Noen tror jeg har røntgensyn, og kan se rett gjennom dem, og noen ganger er det nesten sånn. Så kan jeg formidle beskjeder fra nære som har gått bort, til dem som ønsker det, og få opplysninger om fremtiden til dem det gjelder, hevder hun.
– Dette er en fin måte å hjelpe andre på, det er det som er greia. Så er det kjekt å dra rundt på messer i hele landet nå, og treffe folk, etter at alt har ligget brakk under covid, avslutter den klarsynte.
