Etter 28 år som ansatt i Hemnes kommune, har Rolf Fjellestad nå takket for seg, og gått inn i pensjonistenes rekke – i allefall nesten. Vi har fått en prat med ham, om både arbeidsliv, tanker om Hemnes kommune i fremtiden og lirket frem litt om mennesket Rolf også.
Rolf Fjellestad har vært ansatt i Hemnes kommune i 28 år, og har nå gått over i en ny fase i livet: eller det vil si: han øver seg på å være pensjonist, foreløpig. Rolf har hatt mange hatter i kommunen, og til tider flere å ikle seg samtidig. Nå er tiden inne for å etter hvert ikle seg bare den personlige hatten, den som kun representerer mennesket Rolf. Men hvem er nå egentlig han? Vi har fått en liten prat med ham – og en litt større prat med arbeidsmennesket Fjellestad.
Kom flyttende sørover
Den rakryggede med sitt vennlige fjes ønsker Avisa Hemnes velkommen inn i stua si. – Tar du en kopp kaffi, ja? Spør vestlendingen, og viser vei til stua. Kaffe takkes ja til.
Fjellestad kom til Korgen i 1994, og for dem som fikk med seg hans lille tale under sist kommunestyremøte, nevnte han at han kom kjørende sørover under avslutningsseremonien til Lillehammer-OL. Sørover fra Gloppen på Vestlandet, til Korgen i Hemnes kommune? Dette må vi til bunns i.
– Vi kom flyttende fra Finnmark, vi bodde der i elleve år, belyser Rolf, og forteller videre:
– Jeg møtte Tove i Volda, da hun gikk førskolelærerstudiet, og jeg tok historie. Vi ble kjent med noen folk som hadde vært i Finnmark, og som var i Volda for noe mer videreutdanning for og så reise nordover igjen. Så ble vi ti stykker som reiste nordover ilag- Seks som reiste til Loppa kommune, og så var vi fire som reiste til Hasvik på Sørøya, som blir sørvest for Hammerfest.
Rolf forteller at de først var der nord i to år, før de reiste til Trondheim, hvor han tok sosionomutdannelsen. Deretter bar det nordover igjen til Hasvik.
– Det var en veldig flott periode. Vi fikk alle ungene der og jobbet i PP-tjenesten.
Tove jobbet også som barnehagestyrer der oppe, og Rolf fikk etter hvert jobb som personalkonsulent. Rolf var også aktiv i politikken i Finnmark. Han satt én periode i kommunestyret, og tre år på fylkestinget, hvor han var gruppeleder for SV i Finnmark. Tove er fra Korgen, og det var det som gjorde at de kom flyttende sørover til Hemnes kommune.
Rolf har hatt mange hatter
– Du har hatt ganske mange hatter i Hemnes kommune, vet du hvor mange hatter du har hatt?
– Jeg har laget meg en liste en gang, over det jeg har jobbet som og fått lønn for. Jeg begynte veldig tidlig med jordbærplukking, da jeg er født i ei frukt- og grønnsakbygd. Der var det vanlig dette med å jobbe på gårdene med jordbærplukking, kålprikling og eple- og pæreplukking. Så var jeg dreng på en gård som holdt på med mink og rev. jeg tror det er fem- seksogtjue forskjellige jobber som jeg har fått lønn for, teller den nybakte pensjonisten opp.
I Hemnes har han vært personalsjef, kommunalsjef, rådmann, assisterende rådmann, hatt ansvar for barnevernet og vært prosjektleder.
– Med det er jo bare titler. Når man jobber i en liten kommune så blir man jo som en potet, og det er jo det som er fordelen på mange måter, så slipper man å sitte og jobbe med det samme hele tiden. Man får jobbet med mange ting, eller det er nesten sånn at man er forpliktet til å jobbe med flere tema, så man blir en slags allrounder på sett og vis, da, og det gjelder nesten uansett hvor du jobber i kommunen. Man blir satt til å gjøre flere ting enn i en større kommune hvor du blir mer spesialisert.
– Tenker du det er en fordel eller en bakdel?
– Jeg ser på det som en fordel, i alle fall for meg, at jeg ikke har måttet sitte og pirke borti det samme hele tiden, men der er vi selvsagt forskjellige. Noen liker å sitte med sin nisje, mens vi blir litt generalister som jobber i administrasjonen her, og kan litt om forskjellige ting.
Kommer til å bli savnet
Den nøkterne mannen forteller at det er 27,5 år han har jobbet i kommunen. Han er ikke en mann av overdrivelser, eller en som runder grovt av oppover på tallrekka, i alle fall. Seks ordførere og fire rådmenn har han jobbet sammen med. Men hvordan er det da å jobbe sammen med Rolf? Vi har fått noen ord fra dagens ordfører, Paul Asphaug, for å belyse mennesket Fjellestad fra flere vinkler:
– Det sies at ingen er uunnværlig; men Rolf kommer til å bli savnet. Jeg har møtt han som positiv og engasjert, og han er ingen nei-mann. Han er snill og velmenende, ofte med et smil. Jeg vil også nevne begrepet lojal, og Rolf kommuniserer godt med de unge.
Rådmann Amund Eriksen har også noe å bidra med:
– Rolf er kunnskapsrik og er opptatt av å utvikle Hemnes kommune. Han har jobbet hardt og tatt på seg krevende oppdrag for kommunen. Rolf er en snill og lojal mann som alltid har hatt fokus den enkelte medarbeider.
Tilbake til Sjåtøfta 43. Den rolige herremannen foran meg i sofaen, kan det se ut til er av hel ved.
Spennende å være med på å bygge en kommune
– Hva har vært mest utfordrende med jobbene du har hatt?
– Det er et litt vanskelig spørsmål.
Fjellestad stopper litt opp, ser litt ut i rommet før han fortsetter:
– Det er jo selvfølgelig noe til enhver tid, da. Hemnes kommune har jo vært en forholdsvis ressursrik kommune. Vi hadde dette mellomspillet med Terra, da, men i forhold til andre kommuner som vi sammenlikner oss med, så er det noe annet å jobbe i Hemnes enn andre kommuner hvor man sliter mer med prioriteringer. Men dette her med å få på plass de gode prioriteringene er jo alltid ei utfordring, så er det jo å treffe rett til enhver tid, nevner han, og legger til at han synes det er spennende å være med på å utvikle, og bygge en kommune.Fjellestad fikk ansvaret for håndteringa av korona i kommunen, en pandemi som vi ikke hadde bruksanvisning på, og få sammenlikningsgrunnlag å bygge på.
– Det var jo noe som ingen hadde vært borti før, så det syntes jeg var spennende, men…
Rolf tenker seg litt om før han sier:
– Ja, du visste jo ikke helt hva som venta deg, rett og slett, så det var utfordrende syntes jeg. Men vi var jo en bra gjeng som jobbet sammen, en fast gjeng som kunne knytte til oss forskjellig folk alt etter som og, så i enkelte perioder hadde vi møter hver dag, og i halvannet år hadde vi minst et møte hver uke.
–Så fikk jeg ansvaret for de ukrainske flyktningene da det kom på dagsordenen. Og det gjenspeiler den lille kommunen hvor du må legge til sides noe, og ta det som det haster mest med.
Saken fortsetter under bildet
Viktige erfaringer fra Finnmark
– Hvordan har det vært med tanke på konflikter når du har jobbet i en så liten kommune i så mange år?
– På personalsida er det klart at med rundt seks hundre ansatte fordelt på 430 årsverk, da er det mennesker med forskjellige liv både privaten og jobben, så det har jo alltid vært ting og oppgaver rundt dette. Men så er det jo derfor man har ei personalavdeling, ei HR-avdeling, som skal være inne og jobbe konkret med enkelte ting, og rådgi. Det har vært en del av hverdagen.
– Har det vært greit å ha med seg sosionomutdanningen da?
– Ja, altså, sosionomen er jo den som kan litt om samfunnet, og blir en sånn generalist på det området så det er jo ikke ei dum utdanning å ha med seg i den type arbeid, svarer han. Fortsatt nøktern, denne Rolf.
– Så spørs det om en har lykkes, men jeg har stått i det, legger han til.
– Når du kom fra politikken, og skulle inn i en jobb der du ikke skulle ha så mange egne meninger har det vært vanskelig?
– Jeg bestemte meg da jeg reiste fra Finnmark, hvor jeg på slutten jobbet som heltidspolitiker i fylkeskommunen, og leder for Finnmark SV samtidig. Jeg var ganske engasjert, det var nærmest syv dager i uka, og ofte et utfordrende fylke å reise i. Jeg var med på å stifte SV i den kommunen og så kom vi inn med ei forholdsvis stor gruppe, og jeg ble sittende i formannskapet og samtidig var jeg personalkonsulent. Det var ikke en god kombo. Den erfaringen tok jeg med meg. Så da jeg reiste derfra var jeg veldig bestemt på at jeg ikke kunne sitte sentralt i den nye kommunen og være engasjert i politikk samtidig, deler han.
– Det tror jeg er litt viktig. Folk må være engasjert, og engasjerte i politikken, men når man kommer i ledersjiktet er det en dårlig kombo, synes jeg, at man og skal være aktiv i partipolitikken og sitte i kommunestyret, det er mi erfaring i alle fall.
De voksne har litt å lære av ungdommen
Rolf ser på den erfaringen som han gjorde seg i Finnmark som nyttig, men deler tanken at om man skal ta Hemnes inn i fremtiden må vi tenke litt annerledes.
– Vi må kanskje slutte å være så lure og taktiske mot hverandre, men dra et lass i lag på en annen måte. Dette handler om partipolitikk i en liten kommune, men også bygdene. Vi hadde tjent på å heve oss over gatestubben og postnummeret og tenkt mer kommunen vår, enn bygda mi, det tror jeg.
Når det gjelder dette temaet mener han vi voksne har litt å lære av ungdommen, som han har satt sånn pris på å få lov til å jobbe masse sammen med gjennom ungdomsrådet.
– De har mye fornuftig å si, og hvis vi tenker Hemnes kommune skal være en egen kommune fremover forutsetter det at vi må få unge folk til å bli, eller flytte til. Noe vekst må til for å ha liv laga, og da går det ikke an å være så lur at en lurer seg selv og hele kommunen med stridene mellom bygdene. – Eller vedlikeholde dette med «hvis de får det så skal vi også ha….» , Vi må tenke litt helhet fremfor den fragmenteringen.
Rolf nevner at dette temaet, som han omtalte litt da han snakket i kommunestyret sist, var noe av det som han ikke kunne sagt som ansatt, men at han benyttet anledningen nå.
– Hemnes er kanskje litt Helgeland i miniatyr, vi slites litt mellom, men dersom vi hadde unnet naboen litt også, så kunne vi fått til litt mer. Der er vi ikke i mål. Skal Hemnes utvikle seg må vi jobbe på en annen måte, eller så blir vi fort slukt av nabokommunene, poengterer han.
Rolf har gjort seg noen tanker, basert på erfaringene han har gjort seg i kommunen, og nå kan han dele litt av dette. Er det politikeren som titter frem igjen?
– Kunne du tenkt deg til å gå inn i politikken nå?
–Njæ.. Ikke sånn umiddelbart.
Rolf nøler litt.
– Men jeg får se. Nå skal jeg jobbe med rekruttering og bidra litt på plan, da kan det være greit å ikke være identifisert med å være en politiker, så jeg kan kanskje heller bidra innen noe annet. Vi er jo en kommune som har mange lag og organisasjoner, og mye aktivitet innen det frivillige som man kanskje kan engasjere seg i.
Tanker om Hemnes kommune i fremtiden
– Hvilke tanker gjør du deg for Hemnes kommune i fremtiden?
– Vi har hatt god råd på grunn av kraftinntektene, så på en måte gjenspeiles ikke det når folk kommer hit, at dette er en rik kommune. Det jeg ser på som mest fornuftig er samarbeid, og kvalitet på tjenestene er viktig. Ja, jeg vet ikke om jeg skal fyre oppunder den debatten, men..
Diplomaten Fjellestad trår varsomt, han vil ikke tråkke på noens tær, men fortsetter tankerekka si:
– Det er ikke nødvendigvis sånn at det er kvalitet om det er lys i et vindu i en kommunal bygning, det er sånn at man må ha ressurser og god fagdekning uansett om det er en skole eller et sykehjem. Kompetanse og kapasitet er noe som må til. Jeg mener at vi aldri har hatt så store muligheter som nå. Da må vi tilbake til bygging av Jernverket og utbygginga av Røssåga, så den muligheten har vi nå, ja toget er på perrongen, men er på vei til å kjøre ut fra stasjonen, så vi er nødt til å utnytte det nå. Det er for seint om fire år.
Saken fortsetter under bildet
Rolf nevner at vi har store ressurser i kraftoverskuddet, han mener vi må tenke på hvordan vi utnytter dette best mulig, og hvordan vi skal bli en attraktiv kommune for dem som jobber i Rana, Vefsn eller Sandnessjøen også.
– Hva må til for at vi er så attraktive at folk vil vurdere å bo her? Vi må bli både en god ut- og innpendlingskommune, vi har på langt nær utnyttet det potensialet med å ligge midt på Helgeland. Geografisk er det ingen som slår oss!
Store muligheter NÅ
Den engasjerte herren snakker videre om oppsvinget med grønn industri i nabokommunene, og kommunikasjonen som er på plass, med blant annet storflyplassen som bygges. Han mener dette må utnyttes med et samarbeid på tvers av kommunene, og ser litt ser litt faren i at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft, og få folk til å bli værende.
– Det blir litt spissformulert, men det er ei dårlig løsning om vi får en plattformøkonomi. Slik som det er på plattformene at folk reiser ut på jobb, og så reiser de hjem, men ikke etablerer seg i distriktene.
Via kontaktene sine i Serbia skal Fjellestad fortsette rekrutteringsarbeid for kommunen. Det er ei større utfordring å få tak i folk enn tidligere, da både svensker, polakker og folk fra Baltikum har fått bedre betingelser i heimlandet, noe som gjør det mindre attraktivt å reise til Norge.
– Men de som kommer må vi få til å ta oss av, både bosatt og integrert på en helt annen måte enn vi har gjort til nå. Vi må bli bedre på det, presiserer han.
Rolf poengterer videre at om man får jobb i en kommune, eller privat bedrift, så må det gjøres et stykke arbeid i den organisasjonen, for å beholde folk. Men dette gjelder også menig mann, som må ta vare på den nye naboen som man ser over hekken eller møter på butikken, introdusere dem for lag og foreninger og ta dem inn på en kopp kaffe. Tar man dem ikke inn i syklubben eller sånt, så kan man heller ikke klage over at det ikke er nok arbeidskraft.
– Skal Hemnes overleve så må vi gjøre en enda bedre innsats med å bry oss på den måten. Og en del av tjenestene våre er helt avhengige av rekruttering fra utlandet, stadfester han, og han vet hva han snakker om, han har lang erfaring med rekrutteringsarbeid allerede.
Engasjert i vennskapsforbindelse med Serbia
Hemnes kommune etablerte sin vennskapsforbindelse med Serbia i 1985, men hadde etablert kontakt fra tiden etter krigen gjennom Norsk-jugoslavisk samband, en organisasjon som Fjellestad kan fortelle hadde flere hundre medlemmer. Det var stor aktivitet både i Vefsn, Rana og Alstahaug i tillegg til Hemnes.
– Det ble formelt etablert vennskapsforbindelse med Prokuplje i -85, og da var det Ørnulf Skjæran og Elsa Wærum som gikk i spissen for det. I -91 kom krigene på Balkan og da ble dette satt på vent ganske lenge. Vi gjenopptok forbindelsene i 2004, ramser Fjellestad opp, hukommelsen er definitivt ikke pensjonert enda.
Saken fortsetter under bildet
I 2004 var han i Serbia, sammen med ordfører Kjell Idar Juvik, varaordfører Eirin Myran, Fritz Bakken og Elsa Wærum. Og fikk gjenbesøk fra Prokuplje året etter.
– Så har vi hatt regelmessig kontakt etter det, med ungdomsprosjekter hvor ungdomsrådet har vært engasjert.
Håper på systematisk samarbeid mellom alle Helgelandskommunene
Det har blitt rekruttert om lag førti arbeidere fra Serbia siden den første i 2008. Den første som kom hit, var ei dame som Rolf kan fortelle fortsatt bor på Hemnesberget og er etablert med mann og barn der.
– Om vi teller med mann og barn er det per i dag mellom tretti og trettifem personer i som er fra Serbia i kommunen vår. Og vi håper at vi kan få alle Helgelandskommunene med på et systematisk samarbeid rundt rekruttering fra Serbia. Jeg tenker i alle fall at vi kan tjene litt på å ha et litt større kontinent og større språkgruppe.
– Hvorfor har dette arbeidet blitt viktig for deg?
– Det var litt tilfeldig, Per Jomar Hoel, som var ordfører da, skulle ha et møte med en serbisk mann da de holdt på å gjenoppta forbindelsen med kommunene, og han spurte meg på gangen om jeg kunne være med på det møtet, hvor også Elsa Wærum var med.
– Og dermed så var det gjort, smiler han og holder hendene ut i lufta.
Siden den tid har han jobbet med dette, og de siste årene har han vært leder av det som tidligere het norsk-jugoslavisk samband, og som nå heter vennskapssambandet Norge-Vestbalkan. Rolf har også vært koordinator for dette arbeidet i Hemnes,
– Jeg har fått en god del kontakter, ja, mange venner, som forhåpentligvis kan utnyttes på en positiv måte når vi skal skaffe utenlandsk arbeidskraft fremover også, nikker han.
Saken fortsetter under bildet
Meningsfylt å jobbe sammen med ungdommene
– Hva med ungdomsrådet, det var også du nevnte da du snakket i kommunestyret sist, som du har opplevd som veldig givende å jobbe med. Kan du si noe om det?
– Jeg var med da det ble etablert her. Hemnes var en av de første kommunene på Helgeland som etablerte ungdomsråd som fikk møterett i kommunestyret og talerett. Jeg var med på å lage de første saksfremleggene som hadde med det å gjøre, og fulgte litt med fra sidelinjen, belyser han.
– I 2007 fikk jeg og Kjetil Tverå ansvar for å følge opp ungdomsrådet, Hilde Forsmo hadde det til å begynne med, men da var det mer organisert rundt klubbene og hadde forholdsvis lite forankring opp mot det politiske og sentralt administrative.
Ungdomsrådet har hatt en tilrettelegger og en sekretær som har fulgt opp det politiske og administrative. Da Kjetil gikk ut, kom Hilde inn igjen, og hun og Rolf har jobbet tett med dette.
– Nå får Hilde ansvaret for ungdomsrådet og være koordinator fremover. Jeg synes dette har vært noe av det mest spennende og meningsfulle: å jobbe tett oppimot ungdommen. Det å se tretten- fjortenåringer komme inn, og se hvordan de vokser i løpet av den perioden de er aktive i ungdomsrådet. Det er veldig selvstendige og oppegående ungdommer, så å få være med og legge til rette for dem har vært kjempeartig.
Ungdommen sier vi må skjerpe oss
– Jeg tror, eller jeg tror ikke bare, men har sett at når de sier ifra, blir de lyttet til. Politikerne har full respekt for det som ungdomsrådet står for, så når de står på talestolen blir de lytta til. Og når det er snakk om samarbeidet i kommunen og kontakt mellom bygdene, er ungdommen veldig på og sier at vi voksne må skjerpe oss. Den rolla der er sabla viktig, så det er viktig at de får gode arbeidsvilkår, slik at det fungerer best mulig.
Rolf nevner fellesarrangementene som ungdomsrådet står for, i Svartebukta, i alpinbakken og med halloweenfeiring på Hemnesberget, samt fokusdagene som de gjennomførte før pandemien. Rus psykisk helse og møtesteder var temaene ungdommen hadde satt på agendaen da. Disse ser han på som viktige da kommunen har store utfordringer når det kommer til rus og psykisk helse, noe som kommer til uttrykk i blant annet ungdataundersøkelsene.
– Jeg var prosjektleder for det som vi kalte «God oppvekst i Hemnes, like muligheter for alle» og da hadde vi en ganske stor prosjektorganisasjon, men så smalt koronaen inn, og det ble stopp. Nå når vi er tilbake til normalen igjen slutter jeg, så da blir det andre koster som overtar, så jeg vet ikke helt hvordan det blir fremover. Men Hemnes kommune har absolutt behov for å jobbe videre med den, og ungdommen må sitte i et slags førersete da de er en tydelig stemme for hvordan de vil ha det. Ungdomsrådet er flink til det, og så trenger de support fra oss voksne, fremholder han med stort engasjement.
Viktig holdningsarbeid
Rolf mener Hemnes kommune har en statistikk rundt ungdom og rus som vi ikke kan slå oss til ro med, og mener vi må jobbe med holdninger blant de voksne. Han deler en opplevelse som gjorde ham bevisst på hva han selv ga uttrykk for.
– Det var Hilde som nevnte det, vi diskuterte hvilke bilder vi legger ut på Instagram og Facebook, og at når vi skal symbolisere det gode liv satt vi gjerne med et hvitvinsglass eller ølglass når det var helg eller man er i syden. Og med det uttrykkes det at «jeg som voksen må drikke alkohol for å ha det bra», og som rollemodell kan man si så mye man vil, men det er det vi gjør som betyr noe. Jeg sluttet med å legge ut slike bilder etter å ha blitt konfrontert med det, for hvordan er det vi som mor og far, eller tante og onkel fremstår på denne måten for dem som ser opp til oss? Det koster meg lite å bruke andre bilder.
Rolf roser klubbene i kommunen, og jobben som gjøres der, og det viktige med en voksen tillitsperson som er der for de unge, og håper kommunen fortsetter å bruke ressurser på de stedene, for å arbeide mot bedre statistikker på ungdataundersøkelsene.
Flink og forståelsesfull Fjellestad
Avisa Hemnes har spurt dagens leder og nestleder i ungdomsrådet, Maja Standal og Lisbeth Buskli, om de kan si noe om Rolf og jobben han har gjort i samarbeid med de unge.
– Vi setter utrolig stor pris på ham og alt han har gjort, sier Lisbeth
– Ja, han er veldig flink og forståelsesfull. Og man kan se gnisten i ham over hvor glad han er i å jobbe med ungdommen, fortsetter Maja.
– Ja, han er nok grunnen til at vi har fått gjort alt det som vi har fått til i ungdomsrådet, konstaterer Lisbeth.
Den nevnte Hilde Forsmo har også delt noen ord med oss:
– Å beskrive Rolf med bare noen få ord er ikke enkelt. Han har et enormt engasjement rundt de unges hverdag og oppvekst. Han er en voksen mann med et ungt hode. Han forstår de unge, klarer å sette seg inn i deres hverdag. Rolf har en evne til å stille spørsmål på en slik måte at de unge blir engasjert og finner løsningene selv. Han har stått på i ungdomsrådet og prosjektene «MED ungdom i fokus» og «God oppvekst», og har et håp om at Hemnes skal være en attraktiv kommune for de unge å bo i, der det er aktivitetstilbud til alle, meddeler Hilde.
– En av de tingene som er viktig å få frem er at han har klart å innføre begrepet medvirkning. Dette kom med prosjektet «MED ungdom i fokus» MED står for medvirkning og endring gjennom dialog. Grunntanken er å legge til rette for medvirkning for barn og unge. Det å involvere de unge i et arbeid skal være starten på en aktiv dialog som igjen vil gi forbedring eller endring i en tjeneste, fortsetter hun.
– Et av høydepunktene her var da det ble holdt en ungdomspolitisk dag der alle ungdommene ved våre skoler fikk være med å si sitt. Dette resulterte i et yrende engasjement i rådet. Her kan vi nevne at rådet holdt foreldremøter der de brukte kunnskapen fra prosjektet, med tema rus og psykisk helse ble tatt opp. Kunnskapen fra dette prosjektet vil alltid være i rådet takket være Rolf, poengterer hun og avslutter:
– Til slutt vil jeg takke for all inspirasjon og kunnskap han har gitt oss.
Saken fortsetter under bildet
Engasjementet til Rolf har nådd fram til de unge, og dem som har jobbet sammen med ham. Han har malt arbeidsområdene sine med sine kunnskaps- omsorgs- og engasjerende pensler, med vannfast maling og integritet. Men hva tenker han om seg selv?
Hvem er mennesket Rolf?
– Hvem er mennesket Rolf Fjellestad? Kan du beskrive ham?
Mannen tar seg til panna, og rister litt på hodet.
– Nei det er vanskelig.
Han prøver seg på en unnamanøver ved å ta opp igjen at det å jobbe i en kommune er noe av det mest meningsfulle man kan gjøre, da man med sammensetningen av mange fag produserer velferd. Et stort maskineri som han har satt pris på å få være en del av. Det må mer konkrete spørsmål til, skal bildet av mennesket Rolf risses opp tydeligere.
– Men når du ikke er på jobb da, hva liker du å gjøre?
– Jeg trener en del, springer og holder meg i form, det er ikke så mye mer spennende enn det, sier han med glimt i øyet. Og det lykkes å lokke frem opplysninger om at han denne morgenen har vært ute på tur og tatt noen bilder.
– Det var jo et fantastisk lys med sol og skodde, med seinhøstfarger. – Det var flotte fargesjatteringar på graset på bøane, sier han på sin klingende vestlandsdialekt og avslører at han liker å se slike ting i naturen og setter pris på naturen i alle årstidene.
– Vi har jo ei hytte på Dønna som vi kan reise til, og nå kan vi bruke den på en litt annen måte.
– Hva liker du å gjøre når du er der? Fisker du?
– Ja, jeg fisker litt, vi har en liten båt der. Vi er jo tett på naturen her, men når vi kommer ut dit, så er det noe annet. Vi ser mye mer vilt der, du ser ørna, elgen, rådyra og haren. Du ser dyrene på en helt annen måte, og jeg har alltid satt pris på kysten. Det öppna landskap er fascinerende, så når en bor i Korgen er det bra å komme seg til kysten av og til, humrer han.
Glad i naturen, mat og musikk
Fortsettelsen i jakten på fun facts om Rolf blir møtt med gjentakende latter fra den andre siden av bordet, men noe lirkes likevel frem fra den beskjedne mannen. Han er glad i å lage mat, og musikksmaken er variert.
– Akkurat nå holder jeg på å tørke lammeside selv, og den maten spiser jeg en gang i året, og det er på julaften, slik at det skal være spesielt. Og så lager jeg det selv, det er en tradisjon som jeg har med meg hjemmefra.
– Og en god bacalao er godt.
Rolf forteller at i det siste har han hørt på Bjørk, Joni Mitchell og David Bowie.
– Og så liker jeg litt sånn contry-inspirert musikk, og er litt altetende på sett og vis.
Pensjonisten er sjelden hjemme i Gloppen som ligger ved Stryn, Førde og Eid, da begge foreldrene har gått bort, og søsknene bor andre steder i landet.
– Men jeg har et barnebarn i Stavanger, og han får et søsken til våren. Når vi nå begge er pensjonister får vi muligheten til å reise mer, så det ser jeg frem til, sier han og lyser opp.
– Hva ellers er det du gleder deg mest til nå som du er pensjonert?
– Tja…. Rolf grubler litt før han svarer:
– Det er vel å bestemme litt mer over dagen, hva man kan gjøre, og så å reise til Stavanger, på hytta, eller ta meg en lengre tur til Serbia.
Han deler tanker om at det er viktig å ha noe å gjøre, og føle at man bidrar med noe, selv om man slutter å jobbe. Selv liker han også å lese og høre på podcast.
– Hva liker du å lese da?
– Nja, det er ikke noe så voldsomt avansert, det er litt krim og så hører jeg en del på lydbøker, så får jeg gjort litt andre ting og samtidig. Tove har blitt veldig flink i kryssord, men det har ikke jeg begynt med riktig enda.
Saken fortsetter under bildet
En omtenksom, raus og snill pappa
Det er på tide å runde av, men et par spørsmål gjenstår:
– Kjennes det greit ut å ha forlatt rådhuset?
– Ja, jeg måtte jo bare bestemme meg. Så det kjennes greit ut.
– Så det er ingen ting du føler er ugjort, noe du ikke fikk gjøre deg ferdig med?
– Det at jeg ikke fikk fullført «God oppvekst», som var en veldig viktig del for meg, den tok korona. Så det er nok mi sorg.
Tegningen av mennesket Rolf er mer tydelig når journalisten takker for seg. En kunnskapsrik og engasjert mann som er glad i naturen og å holde seg i form går pensjonisttilværelsen i møte. Glimtet i øynene da barnebarnet ble nevnt avslører kjærlighet til familien.
For å få frem noen nyanser til av Rolf fikk vi lokket frem noen ord fra flokken hans også. To av barna til Tove og Rolf har bidratt med tanker om faren, hva som er det viktigste han har lært dem og tanker rundt hans nye tilværelse. Sønnene Karsten og Håkon får siste ordet:
– Jeg vil beskrive min far som en raus og inkluderende mann, som prøver å møte alle likt. Så det å behandle sine medmennesker med respekt og vennlighet er det viktigste jeg har lært fra min far. Jeg håper min far får tid til flere late dager i pensjonisttilværelsen; det har han sannelig fortjent! Skriver sønnen Karsten til avisa.
Håkon, som er yngstemann syntes det var hyggelig at vi skulle gjøre litt stas på «gamlingen» og delte dette med oss:
– Pappa er veldig omtenksom, raus og snill. Han og mamma har alltid vært veldig støttende i (nesten) alt jeg har gjort i oppveksten frem til i dag. Jeg tror det viktigste han har lært meg er å sette seg mål, han er veldig målrettet og skikkelig god på å stå løpet ut i hva det måtte være. Han ble bestefar for første gang for et par år siden, og vi dobler antall barnebarn neste år. Så vi håper både bestemor og bestefar får anledning til å besøke barnebarn i Stavanger mye oftere som pensjonister.
