Noe så kjedelig som økt grunnrenteskatt for kraftproduksjon ser ikke ut til å interessere noen. Det kan føre til en lei blåmandag, for regningen, den havner i distrikt-Norge.
Kjapt skissert betyr en slik økt skattelegging mange millioner i tapte inntekter for Hemnes kommune, hvert eneste år. Hvor mange skal vi komme tilbake til, men først litt bakgrunnsstoff.
Innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent for oppdrettsnæringen har medført en mediestorm der lokale ordførere og bedriftseiere har har stått på barrikadene og hyttet knyttnever mot regjeringens forslag. De har vært rimelig samstemte i at dette kan bli kroken på døra for kyst-Norge.
Denne skatten er stipulert til å utgjøre 3,7 milliarder kroner, hvorav halvparten går i retur til kommunene.
Henter pengene fra distrikts-Norge
For kraftprodusentene er det «bare» snakk om en økning i grunnrenteskatten, fra 37 til 45 prosent. En økning som utgjør 11,2 milliarder kroner, og her deles det ikke broderlig med kommunene, staten stikker av med smitt og smule. Denne skatteskjerpelsen har knapt nok fått andre enn topplederne hos kraftprodusentene til å løfte litt på øyelokkene, og de har vel millionlønn for å gjøre nettopp det?
Hemnes kommune er medlem i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, LVK. Dette er en interesseorganisasjon for vertskommuner for vannkraftprodusenter, og som naturlig nok blant annet har som oppgave å påvirke og drive lobbyvirksomhet.
Det hører med til historien at en såkalt NOU ble klar i sommer, med et forslag om at 10 prosent av kraftkommunenes kraftinntekter skulle inndras for så å fordeles blant de øvrige kommunene. Dette forslaget ble etter få timer skutt sønder og sammen av regjeringspartiet Sp, og deretter fordømt gjennom ett felles leserinnlegg av ordfører og opposisjonsleder i Hemnes. Da vi utfordret ordfører og opposisjonsleder på forslaget om økningen i grunnrenteskatten da forslaget ble lansert var de imidlertid langt mindre fordømmende.
De tre bukkene Vannbruse
Avisa Hemnes har gjennom de siste ukene forsøkt å få kartlagt hva dette forslaget kan bety i kroner og ører for kraftkommunene, og ikke minst Hemnes kommune. I jakten på svaret startet vi med den minste av bukkene Vannbruse, Hemnes kommune. De var selvsagt selv spent, de fleste er naturlig nok interessert i å vite hva de skal tjene de kommende år. Problemet er at de hadde ikke fått svar på sine spørsmål, de ble bare satt i telefonkø. Så om de ikke har lagt på, så sitter de vel der enda.
Vi gikk så til den neststørste av bukkene Vannbruse, LVK. Som stor og mektig må vel de kunne svare. Vi sendte dem derfor mange spørsmål, og fikk noen svar, riktignok godt innpakket, men hold ut og les, og se om du finner svaret på gåten, hva koster det oss?
Før vi går videre skylder vi å fortelle om en smart spissfindighet i skattemodellene. Grunnrenteskatt går til fradrag i grunnlaget for eiendomsskatt. Eiendomsskatt utgjør hoveddelen av kraftkommunenes inntekter. Det betyr enkelt og greit at hver krone som staten krever inn i grunnrenteskatt reduserer kommunens inntekter fra eiendomsskatten, de flytter penger fra kommunene og inn i statskassa.
Det er Marte Enger i sekretariatet til LVK som videreformidler deres svar i en epost.
– Hvilke tanker har LVK til disse endringene?
– LVK har lenge påpekt at det er en uheldig binding mellom grunnrenteskatten til staten og eiendomsskatten til kommunene. Dette kommer nok en gang til syne ved regjeringens forslag om å øke satsen for grunnrenteskatt fra 37 til 45 prosent. Det forslaget regjeringen nå har fremmet vil forsterke dreiningen av skatteinntektene, som i større grad vil tilfalle staten. LVK vil forfølge denne saken som ledd i høringene til statsbudsjettet på Stortinget.
Bryter med Hurdalsplattformen
– Har dere beregninger som sier noe om hva dette kan bety prosentvis eller i kroner og ører for kraftkommunene?
– Det lar seg ikke gjøre å beregne konkret hva dette vil utgjøre for kommunene, men den negative virkningen er åpenbar. LVK har allerede vist til at denne delen av forslaget står i kontrast til regjeringens løfte i Hurdalsplattformen om at mer av verdiskapingen skal tilfalle de kommuner som avstår sine naturressurser til storsamfunnet.
– Nylig ble NOU2022:10 med forslag om endringer i skattesystemet for kommuner lansert. Forslaget om å inndra deler av kraftinntektene til kraftkommunene ble raskt skrinlagt av regjeringspartiene. Er det store forskjeller i praksis mellom det som ble skrinlagt og dette nye forslaget?
– I NOU 2022:10 foreslår Inntektssystemutvalget endringer i inntektssystemet for kommunene, blant annet ved at kraftinntekter i form av eiendomsskatt og konsesjonskraft skal inndras under inntektsutjevningen slik at deler av slike vertskommuneinntekter skal pulveriseres over hele kommunesektoren. Utvalget sier i sine beregninger av fordelingsvirkninger at forslagene vil føre til at mindre og grisgrendte kommuner taper og større og mer sentralt beliggende kommuner vil tjene på omleggingen. Forslaget er blant annet begrunnet i at inntektsforskjellene i kommune-Norge bør reduseres. LVK har protestert sterkt mot forslaget og vil forfølge saken allerede under budsjetthøringen i høst. Saken er ikke skrinlagt av regjeringen, men det er riktig at kommunalpolitisk talsperson for Senterpartiet, Heidi Greni, har uttalt at Senterpartiet ikke støtter forslagene. Det er imidlertid ingen forpliktende uttalelse fra regjeringen, og LVK har bedt regjeringen foreta en endelig avklaring av sitt standpunkt til forslaget.
Kraftkommuner under press
Kraftkommunene blir gjerne sett på som velstående grunnet inntektene fra kraftprodusentene. Dette har gjort at deres inntekter stadig har blitt utsatt for forslag om begrensninger eller omfordeling.
– LVK registrerer at staten i alt fire ganger i løpet av de siste årene fremmer forslag om å kutte i kraftkommunenes lovfestede rettigheter. LVK har bedt regjeringen klargjøre sitt syn på kraftinntekter og vertskommuners interesser, den usikkerhet som nå over lang tid er skapt bidrar ikke til økt oppslutning fra LVKs 160 vertskommuner rundt det grønne skiftet og ytterligere utbygging av fornybare energikilder.
Vi fikk altså ingen konkrete tall fra LVK heller, men de er tydeligvis ikke tilfredse.
Politikerne i Hemnes behandler nå neste års budsjett, og også økonomiplanen som tar oss helt fram til 2026. Økonomisk forutsigbarhet er selvsagt viktig når man lager budsjett, så vi ga ikke opp. Vi søkte opp den største av bukkene Vannbruse, selveste pengebingen, tallknuserne fra Finansdepartementet.
Et forslag som utgjør 11,2 milliarder kroner, og med virkning fra inntektsåret 2022, altså reelt sett med tilbakevirkende kraft, ja det må vel være regnet på opp og ned, både av konsekvenser og i kroner?
Ingen tallknusing fra tallknuserne
Allerede 4. oktober sendte vi våre tre første spørsmål. 7. oktober fikk vi en epost der vi ikke kunne se at våre spørsmål ble besvart, derimot sto det mange ting der av generell art som var godt kjent fra før. Vi sendte den likegodt i retur. Etter ett par uker fikk vi så nytt svar fra kommunikasjonssjef i Finansdepartementet, Therese Riiser. Finner vi endelig beløpene?
– Får endringen i grunnrenteskatten for vannkraft betydning for eiendomsskatten Hemnes kommune mottar fra Statkraft, og i så fall, har dere et estimat på hvor mye den vil bli redusert år 1 til år 5 i beregningsperioden i prosent og rene kroner?
– Vi kan ikke svare på nøyaktig hvordan dette vil slå ut for enkeltkommuner, for det vil avhenge av mange ulike forhold. Men generelt er det slik at grunnrenteskatten på vannkraft trekkes fra i grunnlaget for eiendomsskatten, og isolert sett kan den dermed redusere eiendomsskatten til kommunene. Men det er flere særskilte elementer i eiendomsskatten som bidrar til å gi vertskommunene høye og stabile eiendomsskatteinntekter fra store vannkraftanlegg, som det at flere viktige elementer i eiendomsskattegrunnlaget beregnes med gjennomsnittsverdier (5 års glidende snitt). Maksimums- og minimumsreglene innebærer videre et tak og et gulv på eiendomsskatten fra store vannkraftanlegg. For kraftanlegg der eiendomsskatten er så høy at maksimumsregelen får virkning, vil ikke økte kraftpriser i Sør-Norge eller økt grunnrenteskattesats påvirke eiendomsskattegrunnlaget. Eiendomsskattegrunnlaget bygger dessuten på formuesverdien to år tidligere, det vil si at eventuelle endringer i eiendomsskattegrunnlaget som følge av økt grunnrenteskatt for inntektsåret 2022, først får virkning for kommunenes inntekter i 2024.
Ja, det skrev de altså i departementet. Og har du ikke falt av enda, ja da blir du med videre i jakten på det tapte gullet. Hemnes kommune har gjennom sitt medeierskap i Helgeland Kraft inntekter fra dem gjennom utbytte. Også kraftlaget blir rammet av en økning i grunnrenteskatten, og dermed vil overskuddet bli lavere, et overskudd som i stor grad deles ut i utbytte.
– Hvor mye forventer dere at den økte grunnrenteskatten vil bety i økte kostnader for Helgeland Kraft?
– Finansdepartementet kommenterer ikke enkeltselskaper på denne måten.
Så ikke her heller var det mulig å lokke ut et beløp. Vi forsøker så heller å spørre om helheten istedenfor enkeltselskap:
– Hvor mye penger trekkes inn fra «kraftkommunene» og overføres til staten som følge av denne endringen i år 1 til år 5?
– Vi kan ikke svare på nøyaktig hvordan dette vil slå ut for kraftkommunene i år 1 til 5, for det vil avhenge av mange ulike forhold. Gjennomsnittlig grunnrenteskatt for de siste fem år kommer til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, se mer om dette i svar på det første spørsmålet. Virkningen av økt grunnrenteskatt vil dermed fases inn over tid. Hvordan dette vil slå ut samlet sett vil særlig avhenge av om eiendomsskatten for de ulike kraftanleggene fastsettes etter minimums- og maksimumsverdien i det aktuelle året, som igjen vil avhenge blant annet av utviklingen i kraftprisene fremover og andre inntekts- og fradragsposter i eiendomsskattegrunnlaget.
Spør på nytt og på nytt
Svaret var altså mange ord for å fortelle at de rett og slett ikke vet hva konsekvensene for kommune-Norge blir av dette. Betyr dette at de ikke har tatt seg bryet med å undersøke? Vi måtte få klarhet i dette, og sendte derfor to nye spørsmål:
– Er det gjort utredninger eller analyser for konsekvensene av økningen i grunnrenteskatten for vannkraft, og hvordan dette slår ut for kommunene som er vertskap for kraftprodusentene?
– Den direkte effekten av økningen av skattesatsen er stipulert til 11,2 milliarder. Hva er nettoeffekten for kraftprodusentene når man tar hensyn til at skatten gir fradrag i grunnlaget for eiendomsskatt?
Hjelp fra KrF
Etter å ha gjort oppmerksom på at vi fortsatt ventet på svar, fikk vi endelig et slags svar fra seniorrådgiver helen Rist i Finansdepartementet, om enn ikke på våre spørsmål: «Vi viser til departementets svar på spørsmål 44 fra KrFs fraksjon i forbindelse med Statsbudsjettet 2023.»
KrF stilte følgende spørsmål, som i stor grad er mer eller mindre identisk med det Avisa Hemnes gjennom snart halvannen måned har forsøkt å få svar på:
– Hva er den samlede reduksjonen i kommunenes inntekter fra eiendomsskatt som følge av regjeringens forslag til økt grunnrenteskatt for vannkraft? Det bes om anslag for 2023 og for hele effekten som først kommer om noen år, ettersom fradraget for grunnrenteskatt ved beregning av eiendomsskatt fastsettes som et gjennomsnitt over fem år.
Svaret de fikk fra Finansdepartementet var langt og lenger enn langt. Strengt tatt kan man hoppe helt til slutten, det som er før er ikke svar på spørsmålet:
– Vertskommunene for vannkraft har mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg med inntil 0,7 pst. av eiendomsskattegrunnlaget. For kraftanlegg med merkeytelse under 10 000 kVA fastsettes grunnlaget til skattemessig verdi. For større kraftverk (merkeytelse på 10 000 kVA eller mer) er det særskilte verdsettelsesregler i eiendomsskatteloven som skal reflektere avkastningsverdien for kraftanlegget. I disse verdsettelsesreglene inngår salgsinntekten, og høye kraftpriser vil dermed øke eiendomsskattegrunnlaget. Samtidig er grunnrenteskatten fradragsberettiget i eiendomsskattegrunnlaget. Forslaget om økt grunnrenteskatt vil dermed isolert sett redusere eiendomsskattegrunnlaget for større kraftverk.
Og tallknuserne i departementet er ikke ferdig med å svare, om enn ikke på spørsmålet:
– For å unngå for store svingninger i de kommunale eiendomsskatteinntektene beregnes viktige elementer i eiendomsskattegrunnlaget med gjennomsnittsverdier (5 års glidende snitt). Videre er det maksimums- og minimumsreglene som innebærer et tak og et gulv på eiendomsskatten fra store vannkraftanlegg. For kraftanlegg der eiendomsskattegrunnlaget er så høyt at maksimumsregelen får virkning, vil ikke økte kraftpriser eller økt grunnrenteskatt påvirke eiendomsskattegrunnlaget. Eiendomsskattegrunnlaget bygger dessuten på formuesverdien to år tidligere, slik at eventuelle endringer i eiendomsskattegrunnlaget for inntektsåret 2022, først får virkning for kommunenes inntekter i 2024.
Endelig et «svar»
Til slutt trøster de spørsmålsstillerne med følgende før konklusjonen kommer i den aller, aller siste setningen:
– Forslaget om økt grunnrenteskatt for vannkraft vil dermed ikke påvirke kommunenes eiendomsskatteinntekter i 2023. Departementet har ikke mulighet til å anslå effekten for eiendomsskatten i påfølgende år innenfor tidsrammen for svar på budsjettspørsmål fra Stortinget.
Svaret er på godt norsk, «vi har ikke peiling». Politikerne i Hemnes skal om en drøy måned vedta langtidsbudsjettet for Hemnes. De kommer ikke til å ha kvalitetssikrede tall for framtidige inntekter.
