Med innovativ tenkning og bruk av egne ressurser på en ny måte har Nortura Bjerka blant annet fått doblet effektiviteten på skjærelinja.
Nortura Bjerka har gjort grep innad i slakteriet som har doblet effektiviteten på skjærelinja. Fra et snitt på skjæring av 190 kg kjøtt i timen, er de nå oppe i det doble. I tillegg har de utviklet et overvåkningssystem for motorkomponentene, og en ny restrainer for småfe. Alt utviklet og bygd av de ansatte selv. Vi har fått lov til å komme å se, og få høre fra dem som står bak endringene, hva som var tanken bak, og hvilken betydning det har.
Innovativ teknisk avdeling
Fabrikksjef Roger Nyland, og tre av mennene fra teknisk avdeling, Runar Valla, Ken Roger Bråten og Erik Sørhøy Bjørgen har hatt mange fingre med i spillet. Overvåkningen var klar til bruk etter ferien, og arbeidet med å utvikle dette ytterligere, er i gang.
Erik er lærling, og kommer fra videregående utdanning innen automasjon, han er hjernen bak systemet som overvåker motorkomponentene på slaktelinja. Han og får skryt fra både sjefen sjøl og de andre to.
– Var det slikt du holdt på med på skolen?
– Nei, sier han og ler litt. Men jeg er nok litt i overkant interessert i sånt.
– Han er genuint interessert. Vi hadde lyst til å prøve å få til noe slik, og da var han på med en gang og det var kjapt oppe og gikk. Nå arbeider vi med å utvide antall punkter på slaktelinja, belyser Nyland.
Runar Valla er mannen bak planleggingen og tegningene til den nye skjærelinja. Han forteller at hele poenget med denne overvåkningen er oppetid på linja. Det er plassert skjermer rundt om kring på fabrikken, slik at det kan følges med flere steder.
– Vi kan dermed oppdage feil med en gang, og fikse før det blir krasj, isteden for at det blir full stopp og at folk må arbeide overtid. Nå kan to mann fikse en feil en dag før, mot at at det berører tretti mann neste dag, som kunne skje tidligere.
Saken fortsetter under bildet.
Billigere og enklere når det er selvbygd
Siden det er de selv som har stått for utvikling og bygging av alle komponentene er det også lettere å skjønne hva som er feil, da de kjenner til hvordan alt fungerer i maskinene, og gå rett inn til kjernen og fikse det.
– Hadde det vært bygd av andre hadde det vært noe helt annet, og krevd mye lenger tid ved reparasjoner, fortsetter Valla.
Inspirasjonen til omleggingen fikk de på messe i Frankfurt. Der plukket de komponenter de kunne tenke seg, og så at det var veldig mye å spare på å bygge selv, fremfor å kjøpe ferdig bygd og leie inn folk til å bygge.
Skjærelinja har per i dag fått et veldig enkelt og nøkternt uttrykk, den enkleste i landet, i følge hjernene bak. Skjærerne selv har fått komme med sine innspill for å få utformingen mest mulig hensiktsmessig.
På skjærelinja kommer dyret inn etter at det er slaktet, og skinnet har blitt fjernet. Her blir bein tatt ut av dyret, og kjøttet blir delt opp i biffer, fileter, steker og så videre, beinene sendes ned i ei stor kvern.
– Vi har to avdelinger på skjæreavdelinga, og de går godt. De er de mest effektive i landet, forteller avdelingsleder på skjærelinja, Kenneth Ravnå, som har vært ansatt siden 1996.
Dobling i antall kilo skåret kjøtt i timen
– Hva er det som er parameterne når effektiviteten skal sammenliknes?
– Det er fart og inntjening, dekningsbidrag per time.
Før ombygginga hadde de ukestall på 195 kilo kjøtt i timen, mens de nå ligger det akkumulerte tallet på 350-360 kg/timen og de hadde en topp på 427 kg/timen forrige uke.
– Det betyr ei dobling, og det med noe redusering i bemanning, poengteres det videre.
– Hele fabrikken går godt, og det er den samme mentaliteten over alt. Det er ikke bare for at linja nå er bygd på en enkel og hensiktsmessig måte, nevner Nyland.
– Ja, slakteriet har gått godt siden vi ble flyttet hit fra Mosjøen i 2008, oppgir han, som selv har jobbet der siden 1998.
– Er det mange av dem som ble flyttet med bedriften da, som fortsatt er med her?
– Ja, det er mange, men så har det blitt rekruttert en del også.
Det er lite gjennomtrekk i bedriften, meddeler de, men teknisk avdeling har hatt litt utskifting, og har nå – foruten to stykker – bare ansatte fra Hemnes.
– Runar jobber på en hub for seg selv, som bidrar med ekspertise i andre anlegg også. Han har vært både i Karasjok og Målselv og hjulpet dem der.
Deler kompetansen med øvrige slakteri
Poenget med en sånn «hub», et digitalt «nettverksnav», er å hjelpe flest mulig innad i Nortura, og forespørslene lar ikke vente på seg. De forteller at de opplever et samhold og at de styrker prosjektene ved å samarbeide med andre fabrikker. Ekspertisen er på den enkelte fabrikk, og Runar bruker dem for å få frem de beste løsningene i samarbeid med det han selv, Bråten og de øvrige bidrar med. Dette er en fordel som de ikke ser ved rein innleie. Med det nyetablerte samarbeidet mellom slakteriene i Nord-Norge forteller de at har de fått et samhold på tvers av fabrikkene som ikke var der før. Runar har startet et prosjekt i Målselv, som blir en mindre utgave av det de har gjennomført på Bjerka.
Saken fortsetter under bildet.
– Det er Runar som tar seg av de store prosjektene, og så står Ken Roger for den daglige jobben, sier Nyland.
Ken Roger, som er sjef for teknisk avdeling, roser hele gjengen:
– Vi har Runar med den tankegangen i bunn, Roger som gir oss muligheten, og så har vi DEN driven hos de andre ansatte, som gjerne konkurrerer litt. Man blir litt akterutseilt om man ikke har litt konkurranseinnstilling.
– Vi trodde vel kanskje ikke at det skulle bli så bra, kommer det beskjedent fra Valla.
– Det er bemanningen som står for de gode resultatene, man må ha dem som ønsker å bli best for å få noe som dette til, bekrefter Nyland.
Ken Roger nikker entusiastisk: – Nei, det er ikke bare å bygge en linje, som teller. – De gutta har en fantastisk drive, og vi tjener inn den ombygginga vi har gjort, i inneværende år, det er stort.
Hemnes Mekaniske verksted som samarbeidspartner
– Er det vanlig med sånne superlokale løsninger på intrikate problemstillinger?
– Det var nok mer vanlig før, men ikke nå. Man har hatt vedlikeholdet selv, men ikke selve bygginga. Vi bygde denne linja 6 millioner billigere enn hva vi ville gjort med innleie av folk, og kom unna med rundt 2,1 million, belyser Runar.
– Så har vi hatt et kjempegodt samarbeid med Hemnes Mek, hvor jeg jobbet før, så det må få komme frem. De har vært en viktig samarbeidspartner og har bidratt med mye.
– Ja, Runar tegnet alt, så bygde de ferdig elementer som sto utenfor her, og så stilte alle ansatte opp for å montere og bygge det ferdig, utdyper Nyland.
– Ja da var vi i en fin flow, kommenterer Ken Roger, og fortsetter:
– Grunnen til suksessen er at alle har vært med fra start for å få den beste løsningen. Gutta på gølvet har kommet med innspill.
– Ja, har de kommet med løsninger som gjør at man sparer et sekund per dyr, blir det mange sekunder i løpet av en dag, om det er fire hundre dyr som blir slaktet per dag, poengterer Ravnå.
De hadde stopp på linja kun i fire dager under utskifting. Innsatsen fra de ansatte var stor. Etter at den nye linja var oppe og gikk 1. mars har de ikke hatt stopp, mot gjennomsnittlig stopp på en time daglig.
– Hver stopp vises på antall kilo i timen, så alt teller, oppgir de.
Ikke i nærheten av sprengt kapasitet
De forteller at det kun er her i nord Nortura bruker eget folk til å bygge selv. Nortura sentralt er i følge bjerkagjengen imponerte, og spesielt over gjennomføringsevnen deres.
– Ja, gjennomføringsevnen er nok vår store styrke, poengterer Nyland.
– Er kapasiteten nå sprengt?
– Nei, ikke i nærheten engang. Den nye skjærelinja bruker bare omtrent 30% av lokalet, vi har plass til en til linje, beretter Kenneth.
– Det er pakkinga som er bremsen. Vi trodde den var bra nok, men viste seg å ikke være nok effektiv, så den skal vi gjøre noe med, forteller de.
– Ja, der skal Erik se litt på automatisering og bruk av robot til pakking, baktanken med å ha en hub er å få forsket litt, og få utviklet oss, sier sjefen.
– Ja, til syvende og sist er det jo bunnlinja for Nortura som betyr noe, presiserer Valla.
Saken fortsetter under bildet.
Forbedringer i HMS for alle
Når det gjelder HMS er det også gjort store forbedringer. Både med tanke på skjærerne som nå får maskinell hjelp til å dra ut bein, noe de gjorde for hand før, den nye restraineren for småfe som gjør jobben med å drive dyrene den siste biten frem til avliving, og med tanke på dem som utfører vedlikeholdsarbeidet.
– De som skal utføre vedlikeholdet trenger ikke lenger å krype og krabbe, det er tenkt servicevennlighet i tillegg til at det er arbeidsvennlig for skjærerne, informerer Bråten.
– Men vi har noen små punkter enda som må gjennomføres for å få det helt topp. Blokka er ikke tom enda, selv om vi har kommet langt, forteller de samstemt.
