Dett i desa? Høsten er høysesong for forkjølelser – og for å utvikle nesesprayavhengighet.
– Jeg møter ofte folk som kjenner seg igjen i mine erfaringer. Det virker som det har blitt helt normalt, forteller Marianne Humberset fra Bodø.
For cirka fem år siden fikk fengselsbetjenten og treningsveilederen fra Bodø sitt første møte med nesesprayavhengighet. Det som startet som lindring for pollenallergi, ble etter hvert til et kronisk behov for lettelse. Men effekten av sprayen varte aldri i mer enn noen timer av gangen. Hverdagen gikk ikke rundt uten en nesesprayflaske eller tre i lomma.
– De få gangene jeg gikk tom, ble det uten unntak en tur til butikken. Dette skjedde også flere ganger etter leggetid, forteller hun.
Bruken øker
Nesespray av typen Marianne Humberset ble avhengig av – den samme som selges av kiosker, bensinstasjoner, matbutikker og apoteker i Norge – er ikke ment for bruk i mer enn ti dager sammenhengende. Bruk over lengre tid kan føre til «vedvarende nesetetthet», ifølge pakningsvedlegget.
– Vi vet at nesespray av mange brukes lenger enn den anbefalte brukstiden. Dette vil det være interessant å se nærmere på, sier seniorrådgiver Christian Berg i Folkehelseinstituttet.
Slimhinneavsvellende nesespray er det nest mest solgte legemiddelet i Norge, etter paracetamol. Ifølge FHIs statistikk ble det solgt 7,6 millioner pakninger med slik nesespray i Norge i 2021, en økning på 16 prosent fra året før. Hvor mange som utvikler nesesprayavhengighet, finnes det ingen anslag for.
Med Otrivin har det internasjonale legemiddelselskapet Haleon soleklart størst andel av nesespraymarkedet i Norge.
– Som med alle reseptfrie legemidler er det viktig å lese produktvedlegget nøye før du bruker Otrivin, og å overholde doseringsinstruksjonene, bruksfrekvensen og behandlingsvarigheten, sier Barbara Powell, corporate affairs manager for Haleon i Nord-Europa.
Vanskelig å slutte
– Jeg har ofte bekymret meg over konsekvensene av å putte disse stoffene i kroppen på daglig basis, og hva det for eksempel gjør med smaks- og luktesans. Men det er ikke nok til å få meg til å slutte når jeg ikke får puste, sier Humberset.
På det meste har hun brukt nesespray cirka én gang hver tredje time. Det tilsvarer tre flasker i uka, med en samlet prislapp på cirka 1000 kroner i måneden.
– Jeg har som regel vært avhengig i ett år av gangen før jeg samler opp nok motivasjon til å slutte. Deretter kommer forkjølelsen tilbake, jeg blir desperat, kjøper en flaske nesespray og blir umiddelbart hekta igjen. Det er en utmattende runddans, sier hun.
Det er mange faktorer som gjør det vanskelig å venne seg av med nesespraybruken, fra pustebesvær og hodepine til konsentrasjonsvansker. Men verst av alt er søvnproblemene, forteller Humberset.
– Jeg våkner typisk mange ganger om natten når jeg prøver å trappe ned. Det er ikke bare irriterende, men kvaliteten på dagen derpå blir i stor grad påvirket når du ikke får sovet ordentlig, sier hun.
Behandler avhengigheten med trening
Humberset har prøvd det meste av både kjerringråd og legemidler mot avhengigheten – som saltvann, reseptbelagt kortisonspray og spraying av kun ett nesebor om gangen. Ingenting har fungert.
– Jeg har gått så langt som å hogge opp en vanlig nesespray og blande det med barnenesespray for å trappe ned. Alt som skjedde, var at jeg brukte dobbelt så mye, forteller Marianne.
Den siste gangen hun klarte å få kontroll på nesespraybruken, var det gjennom en metode som ikke innebærer legemidler eller kjerringråd av noe slag, nemlig god gammeldags trening.
– Når jeg våkner potte tett klokka fem om morgenen, må jeg rett ut på joggetur. Da løsner det helt opp i løpet av en halvtimes tid. Når det tetter seg igjen i løpet av dagen, må jeg typisk jogge en gang til. Det blir med andre ord en uke med mye trening før jeg er tilbake til normalen, men jeg får i det minste veldig bra kondis, sier hun.
– Mange ønsker hjelp
Lege Amer Mohammad Niaz (44) ved Råholt Øre-Nese-Hals sier at han daglig mottar pasienter som sliter med nesesprayavhengighet.
– Halvparten av pasientene våre sliter med nesetetthet. Av denne gruppen lider én av fem av ikke-allergisk nesetetthet. De fleste av dem har et avhengighetsforhold til nesespray. Dette er et problem mange ønsker hjelp med, sier han.
Virkestoffet i nesespray gjør at blodårer i nesepassasjen trekker seg sammen, noe som gjør det lettere å puste. Ved bruk utover den anbefalte perioden på ti dager kan blodårene bli overstimulert slik at de mister sin naturlige evne til å trekke seg sammen uten nesespray.
– Dette kan føre til ubalanse i det autonome nervesystemet som styrer nesen. For noen vil det ta én eller to uker uten nesespray å komme tilbake til normal funksjon. Har du vært kronisk avhengig over flere år, kan det ta måneder, sier Niaz.
Begrenset behandling
Når pasienter oppsøker Niaz for hjelp, undersøker han først om nesetettheten skyldes bakenforliggende årsaker.
– Nesetetthet kan skyldes for eksempel skjev neseskillevegg, allergi, nesepolypper eller kronisk bihulebetennelse. Det kan også skyldes overfølsomhet i nesen for temperaturendringer, matos, krydder, tobakksrøyk og alkohol. Medikamentelle årsaker kan være medisiner for psykiske lidelser, blodtrykksmedisiner, betablokkere og østrogentilskudd. Det er viktig at vi får kartlagt årsaken før vi anbefaler videre behandling.
Mulighetene for medisinsk behandling av nesesprayavhengighet – utenom å kaste flaska eller gradvis venne seg av med legemiddelet – er begrensede, sier Niaz.
– Ofte setter vi pasienten på en daglig kortisonspray i én til to måneder for å hjelpe med avvenningen. Samtidig skal man være flink til å skylle nesen med saltvann. Hvis ikke dette fungerer, vil kirurgi vurderes.
Niaz understreker at terskelen for å få utført kirurgi for nesesprayavhengighet er høy, og anbefaler alternative fremgangsmåter for å åpne luftveiene. Blant dem er fysisk aktivitet.
– Trening vil ha en positiv effekt på «alt», inkludert denne problematikken. Nesesprayavhengighet er krevende for mange, men klarer man å stå i ubehaget, er det noe de aller fleste kan bli friske av på egen hånd, avslutter han.
