For snart to år siden hadde de besøk på hjemgården på Trongmoen av utenlandske saueklippere, som var særdeles flinke i jobben. Det fanget interessen til unge Kasper Tverberg-Nordli.
– Var det da du for første gang ble interessert i saueklipping?
– Ja, det var artig å se på noen som var så «trollgod» til å klippe. Selv om man vet at man ikke blir like flink, så var det fascinerende å oppleve. Så fikk jeg være med å plukke og sortere ulla, og lære litt om kvalitetsforskjellen på den.
– Så fikk jeg etter hvert prøve litt, og har hatt flere til å vise meg teknikker underveis.
– I fjor høst var første gangen jeg var litt rundt og klippet for andre. Det er først nå i vår og i høst at jeg har begynt å være mye på oppdrag.
– Hva er det som får en ung mann til å ta tre uker fri fra jobben for å klippe sau?
– Litt for å få variasjon i det jeg holder på med, og så er det jo bønder som trenger hjelp med dette.
– Mange har selvsagt alternativer, men det er ofte utenlandske klippere. Det er jo bra å kunne bruke norsk arbeidskraft.
– Du har startet et enkeltmannsforetak for å blant annet drive med saueklipping. Er det god butikk?
– Etter hvert som jeg blir bedre er det nok ikke så verst butikk, men jeg er ikke så dreven og snar enda. Siden dette er akkord-betalt arbeid, så jo flinkere jeg blir, jo bedre betalt blir det.
– Jeg synes uansett at det er relativt godt betalt allerede, når man tar alderen min i betraktning. Og så er det et artig arbeid!
– Hvor har du lært deg å klippe sau?
– Som sagt har jeg sett litt på et par flinke utlendinger som har klippet her i distriktet, Rachel Stratton og Andrew Donald. Så gikk jeg på landbruksskolen i Hattfjelldal, og en sønn av skolestyreren drev med litt saueklipping, og jeg har fått en del tips fra ham.
– Hva er vanskeligst når det kommer til klipping av sau?
– Det er vel det at det er fysisk tungt arbeid, og man må jo klare å klippe store mengder, med god kvalitet, over lang tid.
– Og så må man passe på å behandle dyrene fint. Vi er heldigvis vant med det her i Norge, og jeg tror kanskje også at det er derfor mange foretrekker norske klippere, selv om også mange av utlendingene er flinke. Dyrevelferden er viktig.
Tilbyr samlivskurs for førstegangsforeldre: – Det ligger iboende i oss at vi ønsker ei trygg havn
– Hvor lang tid bruker du per sau?
– Tja, to-tre minutter sånn cirka.
– Og hvor mange sau klarer du på en god dag?
– 10-15 dyr per time er normalt, i alle fall om det er ei fin blanding av voksen sau og lam. De beste klarer 30, så det er litt å strekke seg etter.
– Hvor mange steder har du avtale om klipping i år?
– Jeg tror det dreier seg om cirka 10, og så kommer det stadig noen nye til.
– Hvilket utstyr kreves?
– Det er en motor som driver en aksling som er koblet på et håndstykke der knivene sitter.
– Det er ganske kostbart, og du må regne med 40-50.000 kroner for nytt utstyr. Det er ei bra investering, men jeg har vært heldig å få overta noe hos lokal klippere som har sluttet, og kommet billig unna.
– Hva synes bøndene om at en ung og foreløpig uerfaren saueklipper skal håndtere dyrene deres?
– Det tror jeg kan være litt forskjellig. Når de først er gått til det skritt å hyre meg inn, så tror jeg de synes det er helt greit.
– Men de får egentlig et dårligere ull-oppgjør, for ullkvaliteten blir bedre, og det er lettere å sortere riktig når man har en dreven klipper. Og så går det fortere med de flinkeste, slik at bøndene bruker færre dagsverk på å «stå og se på» at noen klipper dyra.
Kasper om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Som stort sett alle de andre, så må jeg nevne naturen. Og så synes jeg det er fint med de fem forskjellige tettstedene, og at du har så mange fine småsamfunn som byr på forskjellige ting. Selv om det går i bølger, så er det mange fine arrangementer i kommunen. Jeg synes det er mye å følge med på i Hemnes!
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Nei, si det. Jeg tror kanskje det må bli Øystein Dyrlie. Uten ham hadde landbruket vært noe helt annet i Hemnes. Og så synes jeg han gjør en flott jobb med å bevare kulturlandskapet og kulturminner her.
– Hva greier du deg ikke uten i Hemnes?
– Det må være fjellene.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– At man går rundt og «er nekker» på hverandre tettstedene imellom. Bygdestriden kunne vi klart oss fint uten.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Det tror jeg må bli områdene oppe ved Tustervatnet. Tverberget og Seljelia, der jeg har mye av familie-anene.
