I kjelleren på huset hemnesværingene kjenner som Henriksen-gården har det tidligere vært både butikk, spillebule og bruktbutikk. Nå blir det andre boller å komme dit. Velkommen til Fru Karlsens Kafé!
– Det er mye jobb som gjenstår, men her både tror og håper vi at det skal bli et fint sted å komme til, smiler Lene Karlsen da hun tar imot journalisten.
Gulvet som tidligere lå der er endret, og lokalene fremstår med vesentlig mer takhøyde enn hva de gjorde i tidligere etablissement. Veggene er delvis kledd med lysbeiset villmarkspanel, og ellers malt i en dempet sort tone.
– Ja, vi hører at det er en del snakk om takhøyden ute i gatene, smiler Lenes ektemann Ivan.
– Tidligere følte man kanskje at man måtte huke seg litt ned når man kom inn her, men slik er det ikke lengre. Nå er det godt over to meter og ti, legger han til.
– De fleste som har vært inne her og sett hos oss, har blitt veldig overrasket. Heldigvis positivt da, skyter Lene inn og ler.
Litt utsatt
Målet har vært å få i gang kafédriften til «Jul på Berget», men dette har paret måtte skyve litt på.
– Ja, det opprinnelige målet når vi ikke, det blir for vanskelig, forteller Ivan.
– Blant annet tar det byråkratiske arbeidet i forkant mye tid, legger han til.
– Vi må få ferdige hele lokalet først, deretter kan jeg sende inn søknad om godkjenning hos Arbeidstilsynet. Først etter at jeg har mottatt deres godkjenning kan jeg sende inn søknad til kommunen, fortsetter Lene.
– Vi har også opplevd en tragedie i familien, og dette har tatt mye både tid, krefter og fokus i en periode, legger hun til.
– Har dere peilet dere inn på en ny dato for åpning?
– Håpet er å klare det før jul. Nå jobber vi dag og natt her omtrent, for å få lokalene ferdig. Storkjøkkenet og alt utstyr er bestilt, og interiøret er bare å sette på plass når det er klart, forklarer Lene.
– Så leier vi inn folk til å gjøre det utvendige, med terrasse for uteservering og slikt. Vi går «all in» for dette, smiler hun.
Hjemmelaget mat
– Hvordan blir det med åpningstider?
– Tirsdag og onsdag vil det være stengt, men ellers skal det være åpen kafé her på dagtid. Så er tanken å ha pub her hver partalls-uke, forteller Lene.
– Lokalene ligger jo slik til at det blir liten eller ingen forstyrrelse for omgivelsene med pubdrift her, smiler hun.
– Vi satser på en type «by-kafé» på lørdager, mens det blir full buffet, a la det folk kanskje kjenner fra Bardal, på søndagene, fortsetter hun.
– Det blir riktignok ikke bare husmannskost hos oss, selv om det er det jeg primært satser på. Jeg håper å kunne tilby noe for flere alderstrinn, slik at du kan få både taco og oksesmåsteik, for å sette det på spissen, sier hun og ler hjertelig.
– Jeg har også snakket litt med Sigrid på Best, og vi har tanker om å kanskje få til et slags samarbeid. Kanskje kan vi supplere hverandre i stedet for å konkurrere, sier hun.
– Her hos meg blir det uansett snakk om hjemmelaget mat. All mat skal lages fra grunnen, og her blir det ikke servert posesaus. Ivan kan få ta seg av kassen og kanskje skjenke i glassene, men maten er det jeg som skal stå for, slår hun fast med et glimt i øyet.
– Gubben er litt prøvekanin for tida, for jeg tester ut en del retter, ler Lene.
– Forleden dag var det like før jeg ba om en porsjon ekstra av en sennepssaus hun testet ut, legger Ivan til.
I startfasen er det meningen at ekteparet selv skal sørge for driften.
– Ja, til å begynne med blir det i alle fall slik. Jeg har et par «gode hjelpere» på lur som er interessert, og de tenker jeg nok å benytte litt. Noen pusterom må man kanskje ha innimellom,
– Konseptet mitt er ikke laget slik at jeg gjør meg avhengig av andre. Men på sikt blir det viktig å kunne ha fritt av og til, men foreløpig har jeg planer om å «sette livet på hold» i to år og være her, avslutter hun med sin smittende latter.
