Babysang i regi av kirken i Hemnes er et populært tilbud i kommunen. Vi fikk være med på en av de sosiale stundene på Korgen menighetshus.
Harald Horgen har arrangert babysang i en årrekke, til glede for store og små. Avisa Hemnes fikk innpass på fjerde og siste sangstund i denne runden på Menighetshuset i Korgen tirsdag 15. november. Babysangsjefen sjøl hadde fått påvist korona, og var ikke tilstede, til deltakernes store sorg. Det ble likevel både sang og dans og ei trivelig stund for alle oppmøtte. Diplom fikk de også utdelt av Irene Nerleir som har vært kjøkkensjef, og sørget for et rikholdig lunsjbord etter endt sangstund.
Vikar i siste liten
Idet avisas utsendte kommer inn, synges det, og barna som er tilstede holdes på strake armer opp i lufta. Sang fra bakgrunnsmusikk og noen ganske stille stemmer fyller rommet på en varsom måte. En baby får ny bleie, mens en annen får litt påfyll av morsmelk litt lenger bort.
– Hva er det dere gjør på babysang?
– Det er Harald som bruker å stå for det meste, både sang og spilling, smiler de som er til stede. Irene Nerleir bekrefter fra andre siden av rommet, og sier at de har et hefte de synger fra, og han bruker å synge til hvert enkelt barn også.
Dagens vikar, Liv Øksnes, hadde fått tre kvarters varsel på vikaroppdraget, men stilte sporty opp og dro i gang sangen sammen med de oppmøtte.
Babysyngerne og deres foresatte sitter på gulvet, omringet av puter og pledd, i en sirkelform. Det ligger navneskilt for hvert enkelt av barna foran dem, og diverse rytmeinstrumenter er spredd utover.
Den minste syngeren er bare 6 uker gammel, og er med på babysang sammen med mamma Lene Bjerkadal, mens den eldste av barna som er tilstede er 11 måneder gamle Martha som er der sammen med pappa Vegard Vang.
Saken fortsetter under bildet.
Fint å få møte andre
Noen er førstegangsforeldre, andre har flere barn, og har svart belte i babysang sammen med Horgen.
– Jeg var med da Hannah var lita også, for elleve år siden, og da var det akkurat likedan sier Lise Lifjell, som har med seg Ella på snart 3 måneder.
– Hvorfor har dere vært med på babysang?
– Det er koselig å ha noe å gjøre, og å få møte andre, svarer firebarnsmor Kristin Tustervatn.
– Ja, så er det jo fint for Marta å få se noen andre fjes, enn bare oss heime, fortsetter Vegard.
– Hva er barnas respons på denne stunden?
– Martha koser seg godt i alle fall, sier Vegard og nikker mot jenta som sitter smilende en halvmeter unna og undersøker noen leker.
– Det kommer litt an på dagsformen, kommer det fra Ole Magnus Rydsaa som er med for første gang sammen med samboer Hanne Marit Hjerpbakk, og minimennesket deres: Magny på fire måneder.
– Ja, det er i alle fall det jeg har fortalt, humrer han, og forteller at det er første gangen han er med.
– Jeg måtte jo nesten det, da jeg har sagt det hver gang, at jeg skulle være med, legger han leende til, smiler og ser på jentene sine. Hanne Marit ler.
Saken fortsetter under bildet.
Hyller Horgen
Stemninga er god, Irene deler ut diplom til alle deltakerne, som kommer fra både Korgen, Bjerka og Finneidfjord. Det er adgang for alle i kommunen når det arrangeres babysang.
Vikar Liv drar i gang to vuggeviser, og sier at nå må de synge litt høyere sammen med henne. Gjengen hører bare sånn passe etter, men de små er fornøyde både med rytmeegg, dansing med mor og far, og musikken.
Stunden ble avsluttet ved et langbord dekket til lunsj, og gode samtaler.
– Det er så fint å få komme seg ut og møte folk igjen, høres rundt bordet. Koronatiden med sosiale begrensninger har satt sine spor, og småbarnsforeldre bejubler at det nå er muligheter for å dra ut for å treffe både nye folk og gamle bekjente.
Babysangen i Horgens regi applauderes av alle oppmøtte
– Ja, det blir jo en katastrofe den dagen han gir seg, sier Kristin Tustervatn avslutningsvis.
Givende med babysang
Harald Horgen selv fikk vi en prat med på telefon. Han forteller at babysangen er noe av det mest trivelige han er med på.
– Det er god stemning, god respons, og den sosiale biten med mat etterpå er veldig fin og kjærkommen. Jeg får masse respons fra deltakerne, men jeg synes også selv det er en flott del av tjenesten, sier Harald.
– Hvor mange år har du hatt babysang?
– Vi har holdt på siden 2008, og det har vært vekselvis i Korgen og på Hemnesberget. Vi har og prøvd å få det til i Bleikvasslia, men det var vanskeligere da det ble for få deltakere. Nå blir de invitert til Korgen.
Horgen forteller at de startet opp med babysang etter å ha blitt inspirert av Frelsesarmeen i Mosjøen. Tre kirkelige ansatte var med dem en dag på babysang, og fikk snappet opp en del, som de omformet og tilpasset egen kommune.
– Jeg kan egentlig ikke skjønne at vi ikke begynte før 2008, ler Horgen. Og meddeler at det er nærheten mellom barn og foreldre som vektlegges.
Saken fortsetter under bildet.
Ønsker syngende folk
– Hva er motivasjonen din til å fortsette med dette?
– Det er jo det at vi ser at det er et behov for det. Det er etterspørsel lenge før vi får det i gang. Og foreldrene reklamerer for hverandre. Jeg synes det er kjempeartig og som kirke vil vi jo gjerne at folk skal bli et syngende folk. Det vi begynner med på babysang er jo rytme og sang på mor eller fars fang, og tryggheten i det. Så er det mye bevegelser med og bevegelsene er med på å knytte sammen menneskene, og det synes jeg er en viktig del av kirkens oppgave. Vi ønsker å bidra til at barnet får den best mulige utgangspunktet på denne måten, deler Harald.
Han gleder seg over møtene mellom barna, og forteller at det ofte oppstår situasjoner der det er barn, at et barn gjør noe som skiller seg litt ut, som å krabbe litt, eller noe, og at dette blir en kime til den gode samtale mellom foreldrene, noe han setter veldig høyt.
– Dessuten vil jeg si at Irene gjøre en kjempejobb her. Hun serverer alltid nybakt brød, og dekker på med mange pålegg, og det blir veldig godt mottatt. Når man har noe godt i munnen går praten desto bedre, sier Horgen og sender en takk til Irene.
Foreldre: barnets nærmeste forsvarer
Han vil at foreldrene skal bli flinke til å skryte av egne barn, og hjelpe dem opp og frem som den største støttespilleren. Han mener diplomet fra babysangen er en fin start på dette.
– Ved å henge diplomet opp, og synliggjøre at barnet har vært med på dette, er det en god start. Foreldrene er barnas nærmeste forsvarer, og må gi det all den støtte det trenger, sier han engasjert.
– Så har jeg inntrykk av at barna også synes det er trygt og fint å være med på babysang, de er veldig med på sin måte. Det er og artig å se at de leker litt med andre barn, selv om de egentlig har en parallell lek. Vi lar også barna oppleve litt nye situasjoner, som å bli gynget i et pledd. Men tryggheten er der i det smilende fjeset til mor og far. Dette synes jeg er veldig givende, avslutter Horgen, og sender en stor takk og all honnør til Liv Øksnes som stilte opp på så kort varsel.
