Åpningsfest i barnehagefjøset i Bleikvasslia: – Vi bruker å stryke på geitene!

Prosessen med bygging av eget fjøs til Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehage startet i 2019, og i dag kunne endelig barn og ansatte kose seg med åpningsfest.

Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehage hadde offisiell åpning av barnehagefjøset, som har fått navnet «Gårdstunet»,  lørdag. De serverte kaffe- og vaffel, og mange  tok turen innom i løpet av stunden Avisa Hemnes var til stede. Både folk fra bygda, og andre deler av kommunen kom for å ta en titt.

Hønespråk og juletrær til mat

Mens noen koste seg med kaffe og vafler utenfor fjøset, var andre mest opptatt av dyrene inne i fjøset. En høy kaklende lyd høres helt ut, og på spørsmål om hvem det er som bråker så fælt svarer Kornelius Røsvassbukt (6) leende:

– Det e jo bære hønen!

– Hva er det de sier, tror du?

– Det er et språk. Et hønespråk, forklarer han, og legger til at han ikke kjenner disse hønene, for han har sluttet i barnehagen.

– Men Julianne går i barnehagen, men hun kan ikke alle dyrene enda, sier han og nikker mot lillesøster som titter på hønsene gjennom nettingen.

Saken fortsetter under bildet.

To geiter har også flyttet inn på «Gårdstunet», og fått navnene Mimmi og Ice. Det er barnehagebarna selv som har døpt dem. De gnager på et juletre, og er nysgjerrige på alle som kommer innom. Marita Hansen, som er en av de ansatte i barnehagen, og den som bor nærmest fjøset, går inn i bingen sammen med barna – og voksne- som vil inn til geitene for å hilse på.

– Sjå, Mimmi, kom å hæls på ho Mimmi, kommer det fra Hjalmar Haugsdal Eiterjord (snart 4), som drar bestemor Karin Berg i jakkeermet og mot geita som har vært heldig å få et slående likt navn som kallenavnet barnebarna bruker på henne.

Geita Mimmi smaker på både glidelåser, små fingre og håret til Marita. Her skal ingen ting være uutforsket.

– Vi er spente på om det blir kje på Mimmi om ei stund, det er mulig hun ble paret før vi fikk henne, da en bukk hadde hoppet over i bingen hennes, ler Marita.

Geitene har de hentet i Beiarn, og de skal øke besetningen med tre dyr til, men venter først for å se om Mimmi er drektig.

Ungene ler av at geitene spiser opp juletrær allerede før jul, og Marita forteller at grantrær er en favorittrett for de firebeinte.

– Folk må gjerne komme med juletrærne sine etter jul, så kan disse få spise dem, de er kjempeglade i gran. Det er jo ypperlig med gjenbruk, ellers er det vel fare for at det kan fritt for grantrær i området her, ler hun.

Sakne fortsetter under bildet.

Kortreiste høner og humor

Tre av de fem hønene er av den kortreiste typen, som har kommet fra Kongsdalen hos to av barnehagebarna, Trym og Olai Reinfjell Herstad.

Barnehagebarna er med de voksne på fjøsstell daglig. De rullerer på hvem som går bortover den korte veien fra barnehagen til «Gårdstunet», for å se til dyra.

– Hva gjør dere når dere er i fjøset?

– Vi bruker å stryke på geitene, opplyser Hjalmar.

– Så gir vi dem mat, og tar egg, fortsetter Olai (4).

– Hva får de å spise?

– De får gress.

– Ja, de får ikke eggedosis! Slår en leende Hjalmar fast.

– Jeg vet ikke, for jeg går ikke i barnehagen lenger, kommer det fra Herman Eiterjord Haugsdal.

– Hva bruker dere eggene dere får, til da?

– Vi bruker dem til å lage mel, skratter Olai, og så er de i gang med fantasioppskrifter på mat, hvor ingredienslisten strekker seg fra mel, og egg, til grantre og «kokk». En humoristisk gladgjeng i skikkelig feststemning på åpningsfest.

Fjøskunst og byttehandel

Ikke alle fjøs er velsignet med egen kunst, men Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehage sine småfolk har malt store kunstverk som har blitt hengt opp på veggene sammen med noen små dikt på lerret. Et kunstverk er malt på en av veggene i fjøset også.

Tiril Liland Larsen (5) kan fortelle at hun bruker å gå inn til geitene for å kose med dem.

– Så henter vi egg.

– Hva gjør dere med eggene?

– Sara lager mat, hvisker hun litt beskjedent, og sikter til Sara Eiterjord som er den matansvarlige i Sørfjellet gårds-og friluftsbarnehage.

– Hva er det dere gir hønene å spise tilbake?

Tiril tenker seg litt om, og får litt hjelp av en av de ansatte, Annette Forsmo Thomassen, til å komme på hva det er de gir hønene til mat.

– Kraftfôr. Og skorpene våre.

Annette og Tiril forklarer at de gir matavfallet sitt til hønene. En skikkelig god byttehandel, med andre ord, altså.

Takknemlig for alle bidrag

Styrer Susanne Holmen puster lettet ut over at fjøset endelig er ferdig og tatt i bruk. Det har vært en lang prosess fra idé til ferdigstillelse, med skriving av festekontrakt, søknader som måtte sendes, tegninger og inngåelse av samarbeid med bygdelaget, samt å skrive søknader om pengestøtte, og deretter selve byggeprosessen som det ligger mange dugnadstimer bak.

– Det er enda litt småtteri som gjenstår, jeg malte lista som navnet er festet på sent i kveld, humrer hun og peker på trebokstavene på veggen.

– Det var Aksel Kongsdal som fant på navnet, da han var og hjalp til. Det passer jo så fint siden dette blir en del av Sørfjelltunet, sier hun og peker ned mot Gammalskola som ligger på det som kalles Sørfjelltunet, og som ligger bare et steinkast unna fjøset.

– Aksel har skåret ut bokstavene selv også, sier en takknemlig styrer.

– Vi har hatt så mange fantastiske hjelpere, fra tegnestadiet og til vi står der vi står i dag.

Susanne viser bilder fra hele prosessen. De har hengt opp dokumentasjonen på fjøsveggen, sammen med ei lang liste over alle bidragsytere: både dugnadsfolket og dem som har støttet dem økonomisk.

– Ungdommene i bygda har bidratt masse, og jeg skal egentlig ikke trekke frem enkeltpersoner, men denne karen… Susanne peker på et bilde av Tommy Oksfjellelv, uten ham hadde vi aldri kommet oss i land. Han har stått på, både når alt sto i stampe, og med mange arbeidstimer, så det må nevnes, nikker hun takknemlig.

– Og nå kommer jo sjefen sjøl, sier hun når hun ser en rød traktor komme kjørende.

– Uten Torbjørn Bleikvassli hadde det ikke vært mulig. Det er han som har stilt med land, og det er hos ham vi får ha dyrene på beite til sommeren.