Akkord fikk endelig ha sin amerikakonsert sist tirsdag- med innøvde sanger fra mange tidsepoker, og fra mange musikksjangre. Både soloprestasjoner, vekselsang og flerstemt sang ble levert med glimt i øyet.
Et stappfullt samfunnshus med forventningsfulle mennesker var klare til å ta imot Akkord sine syngende toner tirsdag 1. november. En konsert som koret begynte å øve inn sanger til før koronapandemien kom til landet, og som de har sett frem til å endelig få gjennomføre. Akkord består av over tretti sangere, både kvinner og menn, fra kommunen.
Fra alle tidsepoker og sjangre
Mørketida har inntatt Hemnes kommune, men inne på samfunnshuset lyste blandakoret opp både stemning og varmet hjerter med sin amerika-konsert.
Otto Jonny Derås var kveldens konferansier, antrukket i cowboyklær og hatt, og med sin vante ro og humor introduserte han sangene en etter en, og lokket frem latter hos publikum mellom sangnumrene. Derås kom både med fakta om USA, og hva de har å by på i tillegg til god musikk: som tannpirkere.
Konserten åpnet med en sang fra Klemetspelet, som man ikke kan unngå å «få på hjernen»: Amerika, skrevet av Stig Bang og Kjell Joar Petersen-Øverleir, hvorpå Derås poengterte; åpningssangen kom ikke fra USA, men Leirskarddalen.
Koret bød på de fleste sjangre, fra Dolly Parton sin Jolene, til Michael Jackson og mer jazzy sanger og videre til gospelmedley med blant annet Amazing Grace, som gav publikum høytidsfølelse med gåsehudeffekt. De vekslet mellom sanger sunget bare av damene, og sanger som og greased lightnin´som bare mennene sang, med innøvde synkroniserte – og ikke så synkroniserte- dansebevegelser. Mange solister trer frem som stødige sangere, og duoen Merete Langeland og Sten Oddvar Solhaug leverte en versjon av Dancing in the dark med trøkk fra start til slutt, klokkeklart og med løsslupne dance moves til. Koret viser sangglede fra A til Å, løfter til tider taket på samfunnshuset med sitt lydnivå og klingende harmonier, og har terpet tekst.
Orkesteret besto av Kjell Ervik, Johan Reinåmo og John Rune Villmones, som bidrog til ei fin helhet, og for ekstra trøkk i konserten.
Fullt hus
I salen var det 140 innbetalte publikummere, og blant dem Enja Cathrin Haugli (10) som var der sammen med mamma Stine Ressem Haugli. Enja var veldig fornøyd allerede i pausen midtveis.
– Det har vært veldig mange bra sanger, sier hun, – og så er både mormor og morfar med i koret, smiler hun litt stolt.
– Enn du da, kunne du tenkt deg til å synge i kor?
– Nei, ikke foran så mange folk, sier hun beskjedent.
– Hvilken sang har du likt best hittil?
– Greased Lightnin´, svarer hun kjapt med et stort smil.
De kule cowboykledde mennene hadde virkelig bydd på seg selv under det nummeret, og spredde både god sang og humor med sin dansende sceneopptreden.
Fra enkelt til åttestemt
En av tenorene i koret, GerritJan van der Wiel, smilte fornøyd i pausen, men det var med beskjedenhet han takket for gode ord fra publikum. Han kunne fortelle at det var vanskelig selv å vurdere hvordan det hele låt, sett utenfra, fra kortrappa.
– Vi skulle jo gjøre det enkelt, med enkle sanger og arrangementer, men så endte vi altså opp med det motsatte, og har sanger som er åttestemte blant annet, ler han. – Ja, vi har nok lykkes med noe, men ikke med alt, smiler han, og legger til at de er et kor bestående av folk som liker å synge – og som har konsert for vanlige folk.
Etter pause med salg av kaffe, kaker og lodd ble det trekning av gevinster, før koret entret kortrappa og fullførte med syv nummer til.
Her ble det både sang og ekstra effekter: som flyvende seigmenn på slutten av sangen «It´s raining men», sanger med trøkk, vekselsang, og ikke minst flerstemt sang, i nydelige harmonier som banet seg vei rett inn i hjertene til tilhørerne.
Dirigent Elisabeth Ødegård styrer blandakoret med sin tydelige, men lekne stil, hiver seg med på dansetrinn og byr på både fantastisk og korsang, og seg selv.
Saken fortsetter under videoen
Ståpelsavslutning
Under avslutningsnummeret tør jeg påstå at ikke en eneste fremmøtt var uten ståpels: Akkord nailet så til de grader «We are the world», og til stående applaus gjentok de en ekstra snutt av sangen til ære for publikum som var i ekstase, varme i hjertet en ellers så grå og gufsen novemberkveld i Korgen.
– Dette har vært en veldig trivelig kveld, strålte Vally Lillebjerka, da konserten var over. Hun og Trine-Lise Skreslett gliste fra øre til øre, og hadde bare godord å komme med.
– Det var en veldig bra konsert, og DE arrangementene! – De var skikkelig vanskelige kommenterer Skreslett.
– Ja, og så var det sånn liv i koret hele kvelden, fortsetter Lillebjerka. Trine-Lise nikker, og viser dansende bevegelser sammen med Vally for å understreke hva de mener.
– Hva syntes dere var det beste nummeret?
– Den siste låten, den var bare fantastisk! Svarer de samstemt.
