For Natre Vinduer AS, avdeling Hemnes, er mangfoldet blant arbeidstakerne nærmest blitt en selvfølgelighet. Bedriften synes selvsagt at det er fint å vinne den regionale Mangfoldsprisen, og at det inkluderende arbeidsmiljøet hos dem legges merke til.
Fabrikksjef Hans-Petter Skjæran sier at han tror at vi må tilbake til Balkan-konflikten på midten av 1990-tallet, for å finne litt av forklaringen på bedriftens mangfoldige arbeidsstokk.
– Så det er ikke bare tilfeldig at dere etter hvert har arbeidstakere fra mer enn 20 nasjoner?
– Nei. Det tragiske bakteppet i «vår egen bakgård» gjorde at vi da fikk vi et stort antall bosniske flyktninger hit til Hemnes. Mange av de som kom hit var både arbeidsføre og arbeidsdyktige folk, og da startet daværende Trenor Vinduer/Rana Trevarefabrikk å ta inn mange av disse, og gjorde seg gode erfaringer rundt dette, forteller fabrikksjefen.
– Over år bygde man så erfaring med arbeidstakere fra fremmede kulturer, som gjorde at terskelen for å ansette flyktninger og innvandrere til Hemnesberget ble lav. Det ble enkelt å anse dette som en ressurs for bedriften, fortsetter han.
– Og så er det slik at rykter sprer seg. Alle kjenner en som kjenner en, og så videre. Og ofte er det slik at de som kommer på intervju hos oss, er blitt anbefalt av en som allerede jobber hos oss. Vi får altså veldig mange flinke arbeidstakere på bakgrunn av slike anbefalinger, avslører han.
– At det nå er folk fra 23 nasjoner hos oss er jo likevel tilfeldig. Vi har ikke noe uttalt mål om å ha flest mulig nasjoner i bedriften, smiler han.
– Dette handler mer om hvem som kommer til stedet, sier han.
Tilbyr kompetanse
– Men nominasjonen og tildelinga av denne prisen handler vel ikke utelukkende om at dere har mange nasjoner samlet under ett tak?
– Nei, det er jo fordi vi har lagt til rette med norskkurs, og at vi ønsker å legge til rette for at de skal klare seg i sin arbeidssituasjon så vel som i privatlivet, sier Skjæran.
– Kunnskap er makt, og språk er kunnskap. Det er viktig for oss både å motivere og å legge til rette for at man skal lære seg språket. Man vil aldri bli fullt og helt integrert før man kan snakke språket på en ordentlig måte. Der er det fortsatt mange hos oss som har mye og gå på, og vi har nettopp også fått en gledelig beskjed fra Nordland fylkeskommune, fortsetter han.
– Vi har, etter en søknad fra oss, fått tildelt 930.000 kroner til fagopplæring i jobb. Det betyr at vi på nyåret starter kartlegging av hver enkeltes kompetanse, med henblikk på å få et fagbrev i enten trearbeidsfaget, produksjonsteknikk eller logistikk, som er de tre fagområdene vi kan tilby ved Natre, sier han videre.
– For alle som skal delta på slik opplæring er norsk kjempeviktig. For å ta et fagbrev, på norsk, i Norge, så må du kunne språket på et ganske høyt nivå. Og språkkunnskap blir også viktig for oss å avdekke under kartleggingen, slik at de som trenger det kan ha et forkvalifiseringsløp med norskopplæring før man starter på selve fagutdanninga. Da vil vi legge til rette for dette, slik at arbeidstakerne bruker litt av arbeidstida på dette, men også investerer litt av fritida si på utdannelsen, understreker han.
– I det øyeblikket vi begynner å bistå de ansatte med å få formell kompetanse, så er faren selvsagt større for å miste arbeidstakere. Men jeg tror også at vi blir en mer attraktiv arbeidsgiver, og forhåpentligvis vil flere ansatte med fagbrev gjøre at vi får en stadig bedre kvalitet på produktene. I overenskomsten utgjør fagbrevet dessuten 15 kroner mer betalt per time for den enkelte ansatte, altså et vesentlig lønnsløft, legger han til.
Multikulturelt
Blant de ansatte finnes det naturlig nok folk med svært ulik bakgrunn, der kultur og religion varierer.
– Om vi ikke akkurat har lagt til rette for bønn, så har vi vært svært klare på at det er helt ok å be for dem som er troende. Da kanskje særlig for dem som er muslimer. Vi har ikke laget noe eget bønnerom. Vi er religionsnøytrale som bedrift, og kan ikke gi noen religioner fortrinn av noe slag, men om noen ønsker å legge bønneteppet sitt ned for å gjennomføre dagens bønn, så er det helt akseptert, forteller fabrikksjefen.
– Ellers forsøker vi å ha en flerkulturell ledelse. Mange steder er det slik at de har en mer hierarkisk ledelse, der yngre kollegaer ikke automatisk kan gi beskjeder og ordrer til dem som er eldre. Der har vi måtte ha noen «tuninger» for å forklare norsk kultur, og hvordan det fungerer i industrien her, sier han videre.
– Så ser vi også at østeuropeere, som oss, er nokså vant til å jobbe «etter klokka», omtrent som i en mer vestlig produksjonsmodell, mens folk fra Uganda, Eritrea og Somalia kanskje aldri har hatt dette i sin kultur, og for mange kan dette være en overgang. Hos oss har det gått veldig bra, men man må ha med seg at vi ikke er født med de samme kulturelle referanserammene. Ergo må mye slikt læres, fortsetter han.
– Det som er fint med norskkursene er at samtidig som du lærer deg språket, så lærer man mye samfunnsfag, arbeidsmiljøloven, og får en oversikt over det å være norsk borger. Dette er veldig verdifullt, legger han til.
Kommer fra uro
– Har dere opplevd utfordringer med et slikt multikulturelt arbeidsmiljø, slik som for eksempel rasisme?
– Nei, ikke noe som kan kalles rasisme, heldigvis. Det går mer på holdninger og forståelse for produksjonen, der man kanskje må gå en ekstra runde med enkelte, sier Skjæran.
– I en bedrift med 110 ansatte, så har vi alle typer mennesker. Noen kan ha et annet forhold til for eksempel rus enn det som er normen i Norge, og det er mange «snuinger» vi må gjøre, med bakgrunn i å ha ansatte fra så mange nasjoner, fortsetter han.
– Bakteppet for de fleste av utlendingene som kommer til oss, er at de kommer fra områder med krig og uro. At de så får jobb og trygghet hos oss er selvsagt bra, men utgangspunktet for de fleste var kanskje ikke et ønske om å komme til Norge. Å jobbe «på Nordpolen», som de sier, smiler han.
Må gjøre noe for trivsel
– Snart går vi også i gang med bedriftsidrett, og da blir det i praksis Natre United, med folk fra mange nasjoner, som spiller fotball sammen. Det blir trening to dager per uke i idrettshallen, og det er vi i Natre som betaler halleie for dette, avslører Skjæran.
– Lagidrett, og det å bli kjent med hverandre på utsida av fabrikkveggene, øker sjansene for å få et større sosialt nettverk. De har allerede ambisjoner om å melde på lag i turneringer, så det blir spennende å se fremover, hva det ender med, smiler han.
– Vi bor på en liten odde, og det å ta imot så mange nye arbeidstakere som vi gjør, krever mer av oss som arbeidsgiver, dersom vi ønsker at de skal være her over tid, fortsetter han.
– Mange er ivrige hobbyfiskere, og vi har søkt om å få en plass i marinaen, der vi kan ha en båt liggende. I sommer lånte jeg bort min egen båt, og de fikk både kveite og ørret, som jeg selv aldri har fått ombord, ler han.
– Vi må ta utgangspunkt i det vi kan tilby, og her blir det aldri et skikkelig urbant liv. Da må vi by på det vi kan være gode på, slik at de som ønsker det kan få muligheten til å utvikle et liv her, og kanskje bosette seg permanent. Utfordringen over tid er å beholde folk, og ikke få for høy gjennomtrekk. Det har det vært litt for mye av, og folk kan bli litt slitne av å konstant måtte bli kjent med nye folk. Og så er det, som nevnt tidligere, også et kvalitetsaspekt knyttet til det med gjennomtrekk, legger han til.
Skjæran sier at Mangfoldsprisen er et fint klapp på skuldra til Natre Vinduer, og en inspirasjon til videre arbeid.
– Den miksen av arbeidsfolk som vi har nå, det blir det fremtidige arbeidslivet her på Helgeland. Med de store prosjektene som er på gang flere steder, så er det ikke på langt nær nok folk til å bekle den aktiviteten som er forespeilet, sier han.
– Derfor er jeg glad for at vi har denne erfaringa. Vi er vant med situasjonen, og ligger på sett og vis et hestehode foran, avslutter han.
