Gode ideer fører ofte til mye arbeid, heter det. Sånn var det for noen frivillige karer fra Hemnes båtbyggerhistoriske forening sist søndag da de sørget for at 37 ukrainere fikk en hyggelig opplevelse utenom det vanlige.
Fredag i forrige uke var det «pratekafe» på Olsenhågen, der ukrainere og hemnesværinger kunne treffes for å få litt bedre kontakt med hverandre. Torbjørn Skjæran var en av de fastboende som benyttet anledningen til å møte og prate med noen av de 47 ukrainere som er kommet til Hemnes. Det resulterte i en spontan ide om å ta de nye hemnesværingene med på en tur på fjorden med veteranskuta Remi Ketil.
Fra tanke til invitasjon
Veien fra ide til handling er ofte kort når Skjæran tråkker til. Han brenner for så mye. Ikke minst for tiltak som kan skape opplevelser og trivsel for de mange ukrainerne som er kommet til Hemnesberget fra det krigsherjede Ukraina. Noen runder med kommunens folk sørget for penger til drivstoff, og Natalia Jaskiv, fastboende ukrainer i mer enn 20 år på Hemnesberget, sørget for å formidle invitasjonen til en tur med Remi Ketil til sine venner fra Ukraina.
– Værmeldingen for søndag var bra, så da var det bare å smi mens jernet var varmt, humrer Torbjørn Skjæran.
– Jeg tok noen kjappe telefoner og fikk straks ja fra fire karer i Hemnes båtbyggerhistoriske forening til å stille som skipper, maskinist og mannskap. Og kommunen viste seg velvillig til å dekke utgiftene til bunkers. Natalie Jaskiv er alltid positiv til slikt samarbeid, så da visste jeg at dette ville bli en positiv opplevelse. Å kunne bidra til at disse ukrainerne kan få tankene bort fra det som skjer i hjemlandet er viktig for meg, utdyper Torbjørn Skjæran.
De fire andre som stilte som mannskap var Stein Ivar Skjæran, Egil Jenssen, Jostein Kvernmo og Oddbjørn Nilsen.
Perfekte værforhold
Søndag 16.10 klokken 12.00 ankom 37 ukrainere Industrikaia og entret ombord på den 57 år gamle Hemnes-skøyta. Sola gnistret på den blå himmelen og fjorden lå blank som et speil. Det var klart for et behagelig fjordcruise.
– Velkommen ombord. Vi er oppriktig glade for at dere ville bli med på denne turen, sa Torbjørn Skjæran da skuta la fra kai. Han fortsatte med litt info om båten som ble bygd på Hemnesberget i 1965, og om Hemnes båtbyggerhistoriske forening som har brukt over 10.000 dugnadstimer så lang på vedlikehold og utbedringer av Remi Ketil, mens Natalia Jaskiv var tolk.
Ukjent med redningsvest
Noen av barna ville gjerne ha på seg redningsvest, for det hadde de aldri prøvd. – For mange er dette første gang de er på havet. Mange har sin heimplass langt inni landet, men det er også noen som kommer fra en by ved kysten i Ukraina. Likevel er dette noe helt nytt for dem, med bratte fjell og vakkert landskap, kunne Natalia Jaskiv fortelle.
Maskinen på Remi Ketil malte som en fornøyd katt, og skuta gled stille langs strandlinja på Hemnesberget, mot Hundneset og videre mot Sundet. Av og til gjorde skuta stopp for at fiskelykken skulle prøves. – Det er ikke liv å se på ekkoloddet noe sted, så det blir nok ikke lett å dra opp noe kokning i dag, meldte båtfører Oddbjørn Nilsen fra broen. Nei, akkurat noe fangst ble det ikke å berette om, men likevel var det bare smil å glede å se både blant barn og voksne. Tre småjenter sjarmerte flere gang med koselig sang, mens mobilene var flittig i bruk for filming og fotografering.
Medbrakte kaker
Underveis på turen med Remi Ketil var det kaffeservering av mannskapet ombord, mens ukrainerne hadde med diverse selvbakte kaker. Litt småprat og hyggelige kommentarer ble utvekslet mellom mannskap og passasjerer. Noe med tegn og kroppsspråk, og noe på engelsk mellom de som kunne det. Natalia Jaskiv var også stadig i aktivitet som tolk.
Stemningen ombord var god, og de to timene som var avsatt til turen gikk fort. For fort for noen. De ville helst at turen skulle vart lenger. Da de gikk på land på Industrikaia var takknemligheten stor og ekte. Før de tok farvel med båt og mannskap, viste de tydelig at dette var noe de satte virkelig stor pris på.
