Regjeringen trenger mer penger til offentlig forbruk. Nå sender de ut nye skatteregninger på 33 milliarder til næringslivet i distriktene. Det betyr trolig kutt i inntektene for Hemnes kommune.
Den største bidragsyteren til denne ekstrapotten med grunnrenteskatt er ordinær vannkraftproduksjon.
For vannkraft er ikke grunnrenteskatt nytt, det er bare en «liten» justering fra 37 til 45 prosent, det utgjør 11,2 milliarder, altså en tredjedel av hele skattepakken. Her skal ikke den økte skatten fordeles, alt tilfaller staten og pumpes dermed rett inn i statsbudsjettet.
Mindre kraftverk omfattes ikke av grunnrenteskatt, dermed gjenstår bare de større aktørene.
Felles for stort sett alle av disse er at de er offentlig eid. Mens Statkraft er eid av staten er ulike kraftlag rundt om i landet eid av kommuner og fylkeskommuner. En økt grunnrenteskatt til denne sektoren betyr dermed at penger flyttes fra kommuner og fylkeskommuner og inn til staten.
Hemnes kommune har ingen kraftverk, og rammes dermed ikke direkte av denne skatteøkningen. Grunnrenteskatten trekkes imidlertid av skattegrunnlaget for å beregne eiendomsskatt fra Statkraft. Denne skatten bygger på et gjennomsnitt av siste fem år, dermed vil et eventuelt vedtak av denne skattepakken gradvis føre til lavere skatteinngang for kommunen. For de kommende år har Hemnes budsjettert med drøyt 50 millioner i året i inntekter fra eiendomsskatten, av dette utgjør skatt på kraftanlegg 44,6 millioner.
Det er på det nåværende tidspunkt uklart hvordan denne endringen vil slå ut for Hemnes.
Redusert utbytte
Hemnes kommune eier 6,99 prosent av Helgeland Kraft, og får årlig utbytte fra selskapet. I 2021 utbetalte selskapet 184 millioner i utbytte, Hemnes kommunes andel ble da 12,8 millioner kroner.
En slik beskatning av oppdrett og vindkraft har vært diskutert tidligere, men et stort politisk flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre valgte i 2019 å legge forslaget i skuffen. Når saken igjen er hentet fram er det med bakgrunn i behov for friske penger til å dekke kostnader i statsbudsjettet som blir offentliggjort torsdag denne uka.
Konsernsjef i Helgeland Kraft, Eivind Mikalsen, forteller at de ikke har rukket å regne på detaljene i konsekvensene enda.
– De som skal regne på dette er borte på jakt, forklarer han. Elgjakta er som kjent i gang, og for mange har denne prioritet over det aller meste.
Utfordrer det grønne skiftet
– For oss kom dette forslaget som lyn fra klar himmel. Vi er tungt inne i det grønne skiftet, og slik vi ser det motarbeider dette forslaget dette arbeidet. AS Norge trenger mer kraft, og det gjør vi også på Helgeland. Vi har et kraftoverskudd i dag, men slik vi ser det vil det allerede i 2026 være underskudd også her.
Han forklarer at utfordringen nå blir å få regnestykkene til å gå i pluss når de vurderer nye prosjekt.
– Vi rehabiliterer nå Grytåga kraftverk, og vurderer andre stasjoner slik at vi kan øke produksjonen eller få større fleksibilitet. Vi ser også på helt nye utbygginger for å skape ny kapasitet, men det er ikke mange igjen på Helgeland.
Mikalsen forteller at det er beregnet at det kan skapes 20 TWh ekstra i Norge gjennom å oppgradere eksisterende vannkraft.
– Når det kommer økte skatter blir det vanskeligere å regne inn prosjekt med overskudd. Derfor er en økning i grunnrenteskatten dårlig nytt for det grønne skiftet, det blir en logisk brist.
– Dere er eid av kommunene på Helgeland, hva vil dette bety for dem?
– Den økte skattesatsen betyr av vi må sende mer penger til myndighetene. Konsekvensen vil da bli at det blir mindre igjen til utbytte til eierne, avslutter konsernsjef Mikalsen.
Trenger pengene
Forslaget som ble framlagt av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forrige onsdag har møtt hard kritikk fra oppdrettsnæringen mens reaksjonene fra kraftbransjen og deres vertskommuner har vært nokså fraværende.
Grunnrenteskatt er kanskje mer forståelig på engelsk, ground rent, altså leie av grunn eller naturressurser. Totalt skal forslaget hente inn 33 milliarder ekstra skattekroner.
Bakgrunnen for forslaget er ikke å kjøle ned økonomien i Norge, men et behov for mer penger til offentlig forbruk.
– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Vindkraft og oppdrett
Forslaget er sammensatt, og det er fort gjort å blande sammen de ulike tingene.
Størst mediedekning har innføringen av grunnrenteskatt innen oppdrett fått, men dette utgjør ifølge regjeringen bare 3,6-3,8 milliarder med virkning fra 2023, og der skal pengene fordeles mellom stat og kommunene.
Det samme gjelder for landbasert vindkraft, de vil også få innført dette fra 2023. Her utgjør skatten ca. 2,5 milliarder, og også her skal pengene deles mellom stat og kommuner.
Begge disse forslagene henter inn penger fra sektorer som i dag ikke blir skattlagt for bruk av naturressurser. Begge sektorer er i all hovedsak privateid, og til dels av utenlandske interesser.
