Fagorganisasjonen Hemnes Sau og Geit arrangerte i helga saueklippekurs. Syv deltakere gikk gjennom en bratt læringskurve med trønderen Anne-Lise Haugdahl Humstad (32) som instruktør på et 24-timers kurs i klipping.
Hemnes Sau og Geit arrangerte i helga saueklippekurs. Hemnes kommune, ved landbrukssjef Øystein Dyrlie, hadde innvilget et tilskudd på 8.000 kroner til dekking av inntil 50% av deltakeravgiften. Tilskuddet dekkes inn fra potten «Robust landbruk». Nortura stilte også med spons i form av ullsekker og mat. Syv deltakere gikk gjennom 24-timers kurs i klipping og ullhåndtering, med stødig ledelse fra kursinstruktør Anne-Lise Haugdahl Humstad fra Åfjord i Trøndelag. Kurset fant sted på Trongmoen på Baklandet, noe Avisa Hemnes «tilfeldig fikk snusen i» og stakk innom for å få med seg litt av det som utspilte seg innenfor fjøsets fire vegger.
Trønder med peiling på sau og klipping
Kurset hadde både teoretiske deler og praktiske øvelser. Anne-Lise driver gård med melkeproduksjon til vanlig, men har klippet sauer siden 2014 og vært klippeinstruktør siden 2019. Hun har også deltatt i NM i saueklipping en rekke ganger, sist deltakelse var i begynnelsen av oktober i år, og da kunne hun reise hjem med en 6. plass i lomma.
– Å klippe sau er noe av det mest komplekse du kan gi deg i kast med. Du har to bein som skal gjøre forskjellige ting, to armer som gjør forskjellige ting og i tillegg et levende dyr du skal håndtere og en klippemaskin som durer, sier Humstad mens hun demonstrer.
Her skal alt læres; fra rigging av klippeplass, vedlikehold og montering av klippemaskin, hygiene, sauehåndtering, ullhåndtering, og klippingen i seg selv. Med sine konkrete forklaringer, og steg-for-steg-beskrivelser ble Anne-Lise raskt avslørt som pedagog, og hun måtte innrømme at hun hadde en lektorutdannelse på innerlomma.
– Man blir ikke en god saueklipper uten å være ganske lat, poengterer hun med glimt i øyet.
– Det er jo ganske ironisk da det er en av de tyngste jobbene du kan gjøre; men derfor må man må jobbe for å bli god på å gjøre minst mulig, og gjøre jobben lettest mulig for seg selv, fortsetter hun.
Anatomi på sauen spiller en stor rolle, etikk er også en vesentlig ting når det kommer til saueklipping: håndtering av dyret og om man klarer å plassere ansvaret hos seg selv, og ikke sauen om det skulle bli sprelling, er også ting Anne-Lise tar opp.
Saken fortsetter under bildet.
Som en dansekoreografi
Teknikken som skal øves inn for et mest mulig effektivt klipp, minner mest om en dansekoreografi.
– Høyre fot bak, venstre frem, og opp på tå. Nå skal vekta mi ligge her, sier Humstad og klapper seg på et av beina. Sauen hviler mot føttene hennes og leggbeinet på den ene foten.
Hun beveger elegant den store spælsauen, som tydeligvis bare koser seg i hennes armer, og gjennomfører både klipping med maskin med den ene hånda og utstrekking av sauebein med den andre, samtidig som de begge dreier en bestemt retning på underlaget, som i en nøye innlært engelsk vals. Danselokalet hadde både flommende belysning, og musikk, som på et kjent TV-program – dog noe mer monotont- i form av durende maskiner, og vokalbidrag i form av ett og annet «BÆ». Resultatet av dansen minnet vel heller ikke om en lørdag foran skjermen med «Skal vi danse»: en stor dunge ull på gulvet, og en fornøyd avkledd sau, etter en knapt minutt-lang frisørtime. Ingen poeng ble gitt, og heller ingen ble stemt ut. Ikke engang den noe nærgående fotografen.
Klippeprosessen gjentas, og instruktøren spør deltakerne om hva som er neste steg, og hva hun må passe på. Det terpes.
– Hvordan skal jeg bevege meg nå for å se hvor jeg klipper på ryggen til lammet? Hvor skal jeg flytte beina?
Anne-Lise har stoppet klippemaskinen mens hun venter på svar fra flokken. Med litt prat seg i mellom kommer det et svar hun sier seg fornøyd med, og så fortsetter hun jobben.
Saken fortsetter under bildet.
Som å kjøre berg- og dalbane
På det meste er det fire klippemaskiner som durer i fjøset, med like mange klippere i sving, på fire ulne dyr. Innimellom høres det noen sukk og stønn, noen nordnorske banneord og saueklauver som sprellende treffer gulvet, men ingen gir opp. Med litt kaffe, litt mat og en pep-talk fra Anne-Lise er motivasjonen tilbake.
Kursdeltakerne har ulik bakgrunn, noen jobber daglig med sau, andre har knapt kløpet i rykende fersk ull før. Malén Håkonsdatter fra Gruben i Rana er på kurs for å kunne være hjelper for søsteren som har gått til anskaffelse av sau, og gleder seg til det. – Dette er kjempespennende, sier hun og går inn i oppgavene med stor iver.
Øystein Hoffmansfjeld Kyllingmo er til daglig saue- og kjøttfebonde, og har klippet litt sau tidligere også. Han svinger maskina, samtidig som det prates med sidemannen, Tom Even Lillemo.
– Dette er jo som å kjøre berg- og dalbane, hun har jo grevinneheng over alt!
Sidemannen må le. Øystein sikter til de hudfoldene som ligger på rekke og rad på sauens hals, og Lillemo repliserer:
– Det kan se ut til at det er for lite sau til det skinnet der.
– Hvordan har dere hatt det på kurs, har dere lært noe?
– Ja, jeg har lært at det går an å få av ulla på sauen uten å plages, svarer Øystein.
Tom Even nikker og sier seg enig i at det har vært fint å være på kurs.
Saken fortsetter under bildet.
Spennende, men med bratt læringskurve
Støle kropper, muskler som har blitt oppdaget, samt utstyr og bekledning diskuteres i pausene. Anbefaling om klær som dekker ryggen godt, kommer fra Humstad – og at deltakerne bare skal ønske seg klippesinglet med ekstra lang rygg til jul.
– Ja, men da må det nok kanskje jobbes litt med armmusklene, for at de skal ta seg ut i singlet, det er ingen ting som ser dummere ut enn en spiker i singlet, kommer det kontant fra Øystein.
Fia Millingsjord har deltatt på kurset med mål om å lære seg klippekunsten for å klippe egen sauebesetning, og var storfornøyd etter endt kurs.
– Hvordan har det vært for deg å være på klippekurs?
– Det har vært utfordrende og spennende, med en veldig bratt læringskurve, forteller hun.
Instruktør Anne-Lise delte fornøyd ut både deltakerbevis og klippesertifikater til deltakerne før hun takket for seg, og reiste hjem til Trøndelag.
– Det har vært ei kjempefin og artig helg, jeg kommer gjerne tilbake neste år!
Saken fortsetter under videoen
Fornøyd arrangør
Leder i Hemnes Sau og Geit, May Lisbeth Hoffmansfjeld Kyllingmo, var også tilstede under kurset i helga, og hadde på seg to hatter.
– Hvordan har helga vært?
– Som arrangør må jeg si meg strålende fornøyd. Vi fikk en dyktig og engasjerende instruktør, og deltakerne har vært flinke, interesserte og gode til å fokusere på dyrets beste. Dette har vært en kjempegjev fjøs å holde kurs i, og vertsbonden er likeså. Dette har gått over all forventning og gir mersmak til å bli nødt til å gjenta suksessen neste år, sier May Lisbeth.
– Og som deltaker på kurset må jeg si at jeg har lært masse. Jeg har inntrykk av at alle hadde bra progresjon, kanskje mer enn det de selv trodde før de kom hit? Det virker som alle var fornøyde og hadde mye igjen for å være med. Kanskje noen til og med satser på saueklipping, etter endt kurs? avslutter hun, med deltakerhatten på.
Vi gjør oppmerksom på at journalisten er sauebonde og bosatt på gården hvor kurset ble holdt.
