Forrige uke kom statsbudsjettet, et budsjett som bare understreker alvoret i de økonomiske utsiktene for stort sett alle. Resultatet er at de aller fleste må klare seg med mindre, enten du er en vanlig lønnsmottaker, en bedrift, eller en kommune.
Neste uke kommer Hemnes kommune med sitt forslag til budsjett. Viktige tall fra statsbudsjettet ligger i bunnen på dette, de signaler som har kommet så langt tyder på alvorlig svikt i inntektene, men detaljene har vært vanskelig å få ut. Vi har stilt finansdepartementet en rekke spørsmål om hvordan forslag i statsbudsjettet vil slå ut i kroner og ører lokalt, men de har rett og slett ikke svarene.
Når politikerne onsdag får rådmannens budsjettforslag er det altså fortsatt mange usikkerhetsmomenter. Statsbudsjettet er ikke vedtatt, det betyr trolig at rammebetingelsene vil endres før kommunebudsjettet blir vedtatt i desember.
Akkurat nå jobber trolig hundretalls mennesker med å forsøke å påvirke politikerne på Stortinget til å endre de tingene i statsbudsjettet de finner aller viktigst, for noen er det å få tilbake pengene som var tiltenkt veiprosjekt, andre kjemper mot økte skatter for næringslivet – listen er nok lang over ting man er misfornøyd med, og i år lengre enn på svært mange år.
Norsk økonomi har blitt for het, og derfor har det vært nødvendig med hard bruk av verktøy for å stramme inn. For de aller fleste betyr dette at planlagte ting som sto på ønskelisten enten må utsettes til bedre tider eller reduseres. Daglige utgifter må kuttes helt eller delvis, eller man finner billigere løsninger. Her er det ingen forskjell på om du tenker på en familie, kommune eller bedrift, dette rammer alle. Det er derfor litt spesielt at Staten selv samtidig forkaster kravet om at de skal utnytte ressursene bittelitt bedre år for år gjennom rasjonaliseringer.
I Hemnes står vi foran behov for store endringer i infrastruktur, i alle fall om de planlagte bedriftsetableringer og nye innbyggere skal slå til. I dag er en barnehage for liten, selv før åpning. Med nye mennesker blir det behov for å skalere opp de fleste samfunnstjenestene, spesielt de rettet mot den yngre del av befolkningen. Da passer det dårlig med stramme budsjett, økte renter og nedgangstider.
