CD nummer tre fra dr. Larsen er snart klar. Også denne gangen er musikken basert på slåtter, folketoner og joik fra Helgeland. Tittelen på plata er hentet fra joiken «Til Okstindene».
– Utgivelsen er forhåpentligvis ferdig i løpet av førjulsvinteren, forteller Ove Larsen, som sammen med gruppa dr. Larsen tidligere har gitt ut «Min vemods fryd» (Euridice CD005 1996) og «Blå resept» (TurnCD17 2009).
– Dette er vår tredje innspilling av folkemusikk fra Helgeland. Musikken er i hovedsak arrangert av Bodvar D. Moe, og er en «moderne» utgave av de gamle slåttene/folketonene, forteller han.
Tidligere har mesteparten av repertoaret vært hentet fra Hemnes og Vefsn. Nå har de med melodier fra fem av kommunene på Helgeland, halvparten nedskrevet av Ove, og resten av Ole Rabliås, O.T. Olsen og Karl Tirén. I tillegg en nylaget bruremarsj som er komponert av Bodvar.
– Denne gangen har vi tatt med to joiker, den ene med tittelen «Til Okstindene», som har gitt navn til plata.
Mange av musikerne som er med kommer fra Hemnes, eller har tilknytning til kommunen. Cover-fotoet er tatt av Siv Bårdsen fra Korgen.
Cover. Musikerlista inneholder blant annet Bodvar (Mo i Rana og Gjerdrum), Ove (Korgen og Nesna), Tor-Petter (Korgen), Børge P-Øverleir (foreldre fra Korgen), og Frode Fjellheim (besteforeldrene var lærere på Byggfjelldalsskolen da Oves mor var elev der. Ove, Bodvar, Mattis Kleppen, Frode og Rune M. er alle kolleger med professorstillinger fra Nord Universitet.
Om låtene
Også denne gangen er musikken basert på slåtter, folketoner og joik fra Helgeland. Tittelen på plata er hentet fra joiken «Til Okstindene». Noen av melodiene har gruppa selv gitt navn til.
– Som tidligere er det Bodvar Drotninghaug Moe som har arrangert all musikken. En stor takk til de flotte og dyktige musikerne som har bidratt til denne produksjonen. Og ikke minst, takk til de som lytter, sier Ove.
1.Oldefarslåtten
En galopp etter Oves oldefar Søren Ivarsa (Iversen) (1873-dødsår ukjent), koblet med et feiende tilleggstema fra en svensk låt. Søren bodde på småbruket Sagrabben i Bryggfjelldalen, døde i ung alder, og etterlot seg kone og fem barn som vokste opp under særs vanskelige kår. Min bestemor, som var eldst i barneflokken, husket at han en periode manglet fele. Da grep han en kost som han «spilte» på mens han trallet slåtter. Til tross for fattigslige kår er slåtten både lystig og sprek.
- Fader vår
En folketone som Ole Rabliås (1927-2013) skrev ned etter Emma Pedersen (Nesna). Hun hadde lært den av prost Lars Tjensvoll (1888-1982) fra Volda, som var sokneprest i Nesna fra 1921 til 1930.
- Brurmarsj
En av Bodvars mange melodiperler som vi syntes passet fint inn i samlingen av gamle slåtter.
- To fjell
To sørsamiske joiker som opprinnelig ble innspilt på voksrull/fonograf av den svenske jernbanemannen og joikesamleren Karl Tirén (1869-1955). Den første joiken omtaler han som «Högsta toppen i Björfjället», og den andre som «Til Okstindene». Den merkelige glissandoeffekten i Bjørkfjelljoiken, der fela sklir inn på den høyeste tonen, utføres slik Tirén selv spilte det på voksrullopptaket. Tirén var en svært habil felespiller, og trolig manglet han noen til å joike på opptaket.
- Litj-Ivar
En vals som vi har lært av Walter Solli fra Drevja i Vefsn kommune, etter den legendariske spellmannen Ivar Rognryggmo (1864-1935). Den har opprinnelig tre deler, men vår versjon benytter bare de to første reprisedelene. Walter fortalte stolt at han hadde blitt oppringt av en ukjent dame som hadde hørt valsen, og som mente at dette måtte verdens fineste vals. Hun hadde absolutt et poeng. Den smyger seg mjuk og melankolsk inn i bevisstheten.
- Nr. 170
En polsdans fra samlingen med slåtter og folketoner som Ole Tobias Olsen (1830-1924) skrev ned fra Dunderlandsdalen i Rana kommune. Han hadde da fått et stipend (1870) for å samle inn og ta vare på folkemusikk og sagn i området. Musikksamlingen ble først utgitt i 1982, redigert av Øystein Gaukstad og utgitt av Noregs Boklag. I boka står polsdansen oppført som melodi nummer 170.
- Finnspranget
Finnspranget er et fossefall i elva Susna i Susendalen i Hattfjelldal kommune. Polsdansen er etter Tøger Haugen (1861-1944), innspilt for NRK i 1955 av sønnen Hans Haugen (1901-1973). Mye av slåttene i Susendalen er kommet til bygda med innvandringen tidlig på 1800-tallet, og er medbragt repertoar fra Trøndelag, Østerdalen og Gudbrandsdalen. Mange av polsdansene har allikevel fått lagt til et taktslag ekstra her og der, en tradisjon som ellers er typisk for Drevjabygda.
På lokalet i Drevja
Tre slåtter fra Drevja der vi forsøker å gjenskape litt av lyden fra samspillet mellom fele og trekkspill. Valsene har vi etter felespellmannen Walter Solli (1928-1995), mens polsdansen er hentet fra en annen av de mange felespellmennene fra Drevja, Kristian Almås (1913-1997).
- Vals i D
- Polsdans
- Vals i C
- På jakt