Torsdag legger de rødgrønne fram sitt første budsjett der de har fått lagt brikkene helt selv. Skjønt, helt selv – krigen i Ukraina og energikrisen i Europa var nok ikke brikker de hadde spesielt lyst til å ha med i puslespillet.
Politikk handler om å prioritere. Å prioritere når det nærmest flommer over av penger kan helt sikkert være utfordrende nok, å prioritere når det er langt mindre til fordeling er straks verre.
De sedvanlige lekkasjene fra statsbudsjettet pleier å fordeles jevnt rundt i landet med glade ordførere som får besøk av en statsråd med en stor sjekk. I år har lekkasjene vært av det bitre slaget, og summene har vært så godt innpakket at alvoret trolig ikke har senket seg inn hos de som får regningene.
De årlige verdiskapningsoversiktene flere aktører pleier å levere har visst at det er storbyene som skaper verdiene i Norge, mens distriktene ene og alene berger seg på subsidier. Vi er mange som har påpekt at verdiene ikke skapes på Oslo Børs, de bare omsettes der. De skapes heller ikke på hovedkontorene til Statkraft eller andre store aktører, de skapes i svært stor grad i distriktene.
Når staten nå skal hente inn 33 milliarder i friske penger, der mesteparten skal rett inn i statsbudsjettet, så hentes disse utelukkende fra distriktene. For å sukre pillen skal pengene deles med kommunene, 30 milliarder til staten, 3 milliarder til kommunene. For vannkraftkommunene vil regnestykket vise et større tall, og med et minustegn foran.
Når resten av statsbudsjettet blir lansert vil det trolig være flere negative overraskelser, allerede vedtatte samferdselssatsninger vil trolig bli satt på vent, og kommunene må trolig ta sin del av kuttene. Kommunene ble tidlig lovet at de skulle få kompensert alle merutgifter som koronapandemien førte med seg. Nå begynner erkjennelsen om at disse pengene trolig også må tapsføres.
Til syvende og sist er det innbyggerne som blir rammet, kutt i kommuneøkonomien betyr dårligere kommunale tjenester. I tillegg til dette kommer renteøkninger og høy prisvekst også til å ta sin del av ei lommebok som vil bli tynnere for stort sett alle.
Den avventende holdningen som både politikere og store deler av næringslivet har hatt kommer trolig til å endre seg. Det kommer til å bli kamp om det som er igjen i krybba.
