Margrethe Steen og Espen Gellein kjøpte seg hus på Hemnesberget, etter å ha bodd 12 år i Trondheim. I veggene skjulte det seg en liten overraskelse: ikke en skatt, men en musefest av de sjeldne.
Margrethe Steen fra Hemnesberget og Espen Gellein fra Bjerka hadde etter å ha bodd i 12 år i Trondheim, begynt å leke med tanken på å flytte til heimkommunen. Espen fikk seg jobb på Nortura, og reiste nordover først for å prøve ut livet som nordlending igjen. I juni 2021 la paret inn bud på et hus fra 1968 på Hemnesberget, et dødsbo. De unge, ivrige nye huseierne fikk etter ei stund gå i gang med riving, men fikk seg en overraskelse som bremset gleden over den nye heimen kraftig.
Alle mus fra Hemnesberget
– Vi var kjempeentusiastiske, og tenkte jess, nå kan vi rive! Og da jeg sparket løs en vinduskarm oppdaget vi det… her var det mus, forteller Espen.
– Men vi tenkte at det kunne ikke være så mye, og begynte å punktrive for å sjekke resten. Det viste seg at det hadde «kralet av mus» i hele huset. Jeg tror nesten alle mus på Hemnesberget har vært innom huset, fortsetter han, og klarer å sette det i et litt humoristisk perspektiv.
Da var det bare for paret å kontakte forsikringsselskap og takstmann, for å starte en prosess for avmusing av den nye boligen. Det ble en lang prosess med forsikringsselskapet, og det ble oppdaget både vann- og brannskader i tillegg, under riving.
– Huset viste seg å egentlig være et saneringsobjekt, sukker de to.
Musene hadde hatt fest i alle vegger, gulv og tak. Det var musebol, museskit og museurin i alt av isolasjon. De unge paret hadde rett og slett kjøpt seg et musehus. Men med unge folks pågangsmot og entusiasme brettet elektrikeren og interiørkonsulenten opp ermene, og satte i gang.
– Har dere noen gang angret på at dere satte i gang?
Begge ler litt før de rasjonelt svarer:
– Man kan jo ikke gi opp, men innimellom har det vært litt vondt i magen. Hadde det ikke vært for potensialet, så hadde vi nok ikke gjort dette.
– Det er mye arbeid som man på forhånd ikke tenker over, og som tar mye tid. – Som plasten over isolasjon som skal tapes, for eksempel, nevner Margrethe og peker på de ferdigisolerte veggene.
De forteller at de gikk noen runder med seg selv i overtakelsesprosessen, før de bestemte seg.
– Tomta og plassen gjorde at vi bestemte oss for å kjøre på! Sier Espen.
I bunn og grunn bygd opp helt på nytt
Slik huset fremstår i dag, er det bare tre yttervegger som er beholdt, ellers er alt revet og bygd opp på nytt. Renoveringen som gikk under forsikringssaken har de hatt innleid folk til å gjøre, mens øvrig arbeid har de stort sett tatt seg av selv.
– Alt konstruksjonsmessig har vi satt bort til fagfolk, det er viktig for oss at det blir rett når vi først gjør dette, oppgir Espen.
Ting tar tid, selv om man har innleid arbeidskraft, noe Espen og Margrethe har tatt høyde for. De er heldige med å ha fått «innvilget oppholdstillatelse» hos Margrethes familie på Hemnesberget under byggeperioden, og er veldig takknemlige for det.
– Det verste er nok å bo i pappesker, vi mister oversikten over hvor vi har ting. Alt er pakket ned, og vi har lagret det på litt forskjellige steder. Vi trodde i utgangspunktet at det skulle være mulig å bo i huset under oppussing, da vi kjøpte, forteller den unge damen.
Paret har brukt hver ledig stund til å få huset nærmere en beboelig tilstand. Og har passet på å serve fagfolket, slik at de har fått god flyt i arbeidet.
– Vi har tatt oss av ringing, og fiksing av det meste, handling av materialer og slikt, for at de skulle kunne komme til «dekket bord» og bruke tiden sin mest på selve byggingen. Det tror jeg håndtverkerne også har satt pris på, beretter Espen.
Kortreist arbeidskraft
Tegninger og planløsning har de stått for selv. Men noen kompromiss har det blitt for å unngå at prosjektet fikk større kostnader enn nødvendig.
– Trappa ville vi egentlig hatt et annet sted, men det ble mest praktisk slik det er nå. Røropplegg har også vært med på å bestemme litt hvor bad og kjøkken skal være, så det er i prinsippet ganske lik planløsning som det opprinnelig var i huset, forteller de to, og deler videre:
– Andreetasjen visste vi allerede fra vi var på visning at den måtte rives, så det var ingen overraskelse. Der har vi hevet taket litt, og kneveggene har økt fra 1.20 meter, til 1.80 meter.
Kortreiste ressurser er foretrukket av de unge, de har derfor brukt lokal arbeidskraft, og kjøpt materialer hos lokale bedrifter.
– Vinduene er fra Natre, og vi har brukt Hemnes Rør, kjøpt mye fra Kj Karlsen, og Montér på Bjerka og Mo. Snekkerne fra NK Bygg og vedlikehold AS var de heldige å få huket tak i da de kjøpte huset.
– Vi har brukt dem hele veien, innimellom har de ventet litt på oss, og motsatt, da ting har tatt litt lenger tid enn først antatt for vår del og de har hatt litt andre prosjekter også. Vi har vært veldig heldige sånn sett, da det er litt manko på snekkere og lang ventetid, forteller Margrethe, og legger til at snekkerne har vært superflinke.
Håper å være innflyttet til jul
– Har dere merket noe til prisstigningen innen byggematerialer?
Espen sukker litt.
– Ja, hadde vi gjort dette for tre år siden hadde vi nok spart 350 – 400.000 kroner. Men nå er det nå slik som det er, det må man bare akseptere.
For å slippe å ha bærevegger i første etasje har de satt inn et etasjeskille på 50 cm, noe som har gitt dem litt større frihet i rominndelingen. Alt av isolering er gjort ferdig, og kjøkkeninnredningen er på plass. Førsteetasjen skal prioriteres nå, slik at de kan flytte inn.
– Alt vi trenger blir i førsteetasjen, kjøkken, stue, bad og soveromm, så kan vi gjøre andreetasjen ferdig etter hvert.
– Når ser dere for dere innflytting?
– Vi håper på å være inne til jul, smiler de, og gløtter litt på hverandre med ei håpefull mine.
– Hva har dere gjort for å være sikker på at det ikke kommer mus inn igjen?
– Vi har lagt ned en stor innsats for å unngå mus i huset i fremtiden. Gulvet er potte tett, og det er godt isolert, slik at musene ikke skal kjenne varme og ønske å komme inn. Så er det satt opp museband, belyser de.
Utsikten de falt for
– Hva har der lært i denne prosessen?
– Vi begge har vel lært å bli litt mer tålmodige. I allefall jeg, ler Margrethe.
– Jeg liker å få ting unna, og skulle vel helst vært ferdig i går, legger hun til.
– Ja, vi har vel lært at det tar den tiden det tar, man kommer ikke unna diverse forsinkelser, sier Espen.
Paret har satt inn store vinduer i både første og andre etasje, noe som gir en fantastisk panoramautsikt mot fjorden og fjellene.
– Det var utsikten vi falt for! Sier de entusiastiske, og det er fullstendig forståelig. Journalisten lar seg rive med. Med nesa og øynene vendt ut mot det majestetiske som naturen i Hemnes byr på kan en få en opplevelse av å være alene i verden, med roen som naturen gir, som en nesten meditativ effekt. Helt gratis.
– Vinduene for øvrig i førsteetasjen var plassert veldig lavt, så der har vi skåret ut og støpt i, for å få dem litt opp, sier Espen
Det er ingen ting å si på innsatsen til det unge paret. Alt som skulle rives har de revet for hånd, og det som ble dekket og ordnet av forsikringsselskapet var kun overflatearbeid for å få bort alt som musene hadde stelt i stand og lagt fra seg av skit og bol.
Prosjekt_musehus
Espen og Margrethe har opprettet en egen instagramkonto med navnet prosjekt_musehus, hvor de viser frem jobben som blir gjort i forvandlingen fra musehus til Margrethe- og Espenhus.
– Vi laget til den kontoen for at vennene våre i Trondheim også skulle kunne følge med på det som skjer og det vi gjør i huset, meddeler Margrethe.
– Jeg flytta jo fra både verdens beste arbeidsplass og kolleger, så det er hyggelig at de kan følge med sånn, smiler hun.
– Og jeg har en onkel i USA som følger med der, og ringer innimellom for å høre hvordan det står til, ler Espen.
Nå gleder de seg til å begynne på finishen, som veggplater og interiør. Margrethe er sjefen når det kommer til det siste, farger og interiør.
– Jeg er veldig glad i farger, det kommer ikke til å bli ei grå flate her. Men jeg vil ha det enkelt, med slette vegger og ikke så mye dill, forteller interiørkonsulenten, og peker og forklarer litt om planene.
– Jeg er glad jeg har deg til det der, humrer Espen og legger til:
– Det blir steike stilig, men det er mye igjen ennå.
Møblene ligger klare på vent, så fruen i huset gleder seg stort til de er kommet til innredningsfasen.
– Vi får vel lov til å komme tilbake når dere er ferdige, for å lage oppfølgingssak?
– Jaaa, selvsagt, smiler Margrethe.
