Kent Brendmo fra Korgen er tatt ut i landslagstroppen til det norske rullestolhåndballaget som skal spille i EM/VM i november, noe han synes er både kult og stas.
Det norske rullestollandslaget ble etablert på sensommeren, etter at det på håndballtinget 2022 ble vedtatt etablering. Kent Brendmo fra Korgen er en av dem som er tatt ut på landslaget, og som nå ser nå frem til å delta i sitt første mesterskap. Brendmo måtte amputere et bein for femten år siden, etter ei arbeidsulykke hvor han ble overkjørt av en truck. Brendmo og familien flyttet fra Korgen til Brummundal for to år siden, og spiller rullestolhåndball på klubblaget til Elverum.
Det har vært tre aktive lag i Norge til nå, og det er flere på gang. Det satses også internasjonalt på rullestolhåndball, og det siktes mot at rullestolhåndball skal bli godkjent som paraidrett og en del av OL 2028. For å bli godkjent må IHF (det internasjonale håndballforbundet) og EHF (det europeiske håndballforbundet) ha arrangert to internasjonale mesterskap før den tid. Mesterskapet har imidlertid blitt utsatt i to år, grunnet covid, men skal nå gjennomføres i november.
Det internasjonale håndballforbundet og Det europeiske håndballforbundet samarbeider om å arrangere mesterskapet som holdes i november. Dermed er mesterskapet per definisjon både et VM og et EM. Mesterskapet skal arrangeres 16.-20. november i Leiria i Portugal. Norge er i gruppe med Kroatia, Pakistan, Ungarn og Spania.
Korgenmann på landslaget
Vi har fått en prat med Kent Brendmo nå i forkant av EM/VM for å få et innblikk i rullestolhåndball og mesterskapet han skal få delta i, med flagget på brystet.
– Hvor lenge har du vært med i rullestolhåndballmiljøet?
– Vi startet opp før sommeren her i Elverum.
– Hvorfor heiv du deg med på dette da?
– Nei håndball er vel snart det eneste jeg ikke har spilt, har fra før spilt både basket og fotball, men aldri håndball før. Jeg kjenner en del i Follo som spiller, og da det kom et tilbud så nært oss, måtte jeg se om det var noe for meg, og det var jo skitartig, ler han.
Brendmo forteller at det var ei som er engasjert i klubben i Follo som startet opp laget, da hun havnet i Elverum via mannen sin. Før det ble startet opp i Elverum hadde det bare vært to aktive klubber i Norge, Follo og Bergen, siden 2015.
Saken fortsetter under bildet.
– Nå er vi allerede mellom femten og tjue spillere bare her i Elverum, og seks av oss er tatt ut til landslaget på 14 spillere, så det er veldig gøy. Dattera mi, Madelen på 15 år er gjerne med på trening, setter seg i en rullestol og spiller sammen med oss og synes det er artig. Hun har også hatt med seg venner som har lyst til å prøve, så når ungdommen er med på treningene våre på lørdag, da synes de det er gøy, humrer han.
– I Portugal skal det spilles EM/VM. Årsak er at EM ble utsatt grunnet covid. Så er det mange land som har fått dårligere råd etter covid, og derfor er det slått i hop. Det var i utgangspunktet 12 land som skulle delta, men nå blir vi bare ni. Det er mange land som ikke ser seg råd til å sende lagene, dessverre. Det er en stor kostnad å sende folk, men synd at det rammer de svakeste. Heldigvis tar Norge seg råd til det, sier han.
Likt vanlig håndball
– Er det noen egne regler for rullestolhåndball?
– Det er egentlig de samme reglene som i vanlig håndball, men vi er en spiller mindre på banen på grunn av at stolene tar stor plass, så vi er fem spillere, pluss keeper, forteller han.
– Så er det samme regler for stussing, da kan vi bevege oss så langt vi vil, men vi kan og ha ballen i fanget og ta «tre rull» med stolen, eller ha den i fanget tre sekund, før ballen må sendes videre. Så er foten vår stolen, så samme regel gjelder for «fot», om vi treffer egen fot, mister vi ballen. Og peiser vi på å og kjører inn i noen, dømmes det brøyt. Men om man viser tegn til å bremse like før man krasjer, kan man slippe at det dømmes, så der er det rom for litt triksing.
Laget som skal delta i mesterskapet, er et mix-lag. Av de fjorten som er tatt ut, måtte det være tre kvinner, og det skal være en kvinne på banen til enhver tid.
I oppkjøringen har de deltatt på ei turnering i Belgia, og 13. november er det Rema 1000-ligaen for menn, med showkamp mellom Elverum og Sandnes.
– Laget i Elverum har fått god pengestøtte, det har ikke vært noe problem å få sponsorer. Det er mange som ser nytten og som vil støtte oss, meddeler Kent, og forteller at de har fått blant annet 274.000 fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Saken fortsetter under bildet.
Klassifisering av spillerne
Brendmo ser frem til å delta i EM/VM i Portugal, både til å spille håndball, men også til å se seg litt rundt. De skal ha tre spilledager, men skal ha seks dager der nede.
– Det blir fint med litt ekstra tid, så får vi med oss noen severdigheter der nede også. Det er satt av ekstra tid da alle spillerne må klassifiseres på nytt. Vi har vært gjennom ei klassifisering her hjemme i Norge, men det må også gjøres ei internasjonal klassifisering.
Kent forklarer at denne klassifiseringen sier noe om spillernes funksjonsnivå og for at idretten skal være mest mulig rettferdig er det satt slik at hvert lag kan ha maks sytten poeng på banen til enhver tid.
– Dette handler om blant annet mobilitet. Jeg som har amputert et bein er «en firer». Er man lam fra livet og ned, blir man klassifisert med to poeng, har man cerebral parese er det tre poeng. Men så avhenger alt av den enkeltes funksjonsnivå, evne til å kaste ballen og så videre, utdyper han, og poengterer at det er på grunn av denne prosessen med klassifisering at de får hele seks dager i Portugal. Klassifisering av alle spillere på 9 lag tar to dager.
Drar ned snittalderen
Med disse reglene er det et komplisert puslespill som må legges. Siden noen kan få annen klassifisering internasjonalt enn i Norge, kan det ikke pusles ferdig her hjemme, og planlegging før kamper kan heller ikke ferdigstilles før laget har kommet ned til Portugal.
Fra Norge er de 19 stykker som reiser, fjorten spillere, tre trenere og en servicemann som skal sørge for at alle stolene er tipp topp.
– Er ikke du blitt for gammel for dette, Kent?
Kent ler i andre enden av telefonen.
– Neida, jeg tror faktisk jeg drar ned snittalderen! Selv om jeg er født i 1978, svarer han lystig. Så selv om jeg blir 45 drar jeg ned snittet, sier en lattermild håndballspiller.
– Det er noen yngre deltakere også, men det er stort sett sånn at de yngre med funksjonshemming går til de større sportene som skisporten, legger han til.
– Du er jo kjent for å være en aktiv fyr, greier du å sitte i ro i stolen da?
Den humoristiske mannen i andre enden av telefonen skratter, og meddeler:
– Heldigvis slipper jeg å sitte i ro. Det står at jeg skal være keeper, men jeg er også bakspiller, men med mine lange armer, blir jeg nok mest i mål. Vi har spesielle rullestoler, så vi skal kunne krasje inn i hverandre, uten at det går galt, og så må vi sitte fastspent. Beina er fastspente nede, men jeg som mangler et bein, er spent fast over lårene og livet. – Så hvis du tipper, faller du med stolen, forklarer han.
Saken fortsetter under bildet.
Spesialrullestoler
Rullestolene som brukes på håndballbanen er spesiallagede, og har skråstilte hjul for å være mest mulig stabile. Dette er det som kalles cambring, oppgir Brendmo. En stol med mye camber har større vinkel på drivhjulene sett i forhold til på underlaget stolen står på. Hvis drivhjulene står rett opp og ned, helt vinkelrett i forhold til underlaget de står på, er det 0° cambring. Stolene som brukes på håndballbanen er ei dyr investering, men tilpasses den enkelte spiller.
– Kan du bruke den stolen din til andre formål også?
– Nei, jeg bruker den bare på banen, det går nesten ikke an å bruke den til noe annet, da den har cambring mellom 10-20, svarer han.
Klubbene har også kjøpt inn noen billigere stoler, for at folk skal kunne komme og prøve sporten sammen med dem.
Kult å representere Norge
– Håndballsporten er kjent for å ha mye nærkontakt, er det likt for dere?
– Ja, vi er like nært på hverandre, og det blir noen sammenstøt. Det meste er likt annen håndball, foruten stolene.
Kent forteller at de har et veldig godt miljø innad i sporten, og at han stortrives.
– Vi får jo pratet en del med andre som har samme type skader som en sjøl, og det er et kjempemiljø mellom alle klubbene. Vi har fått være på mange samlinger, som i Follo, Bergen og i Elverum, og det er veldig artig.
– Hvordan blir det å delta i VM/EM?
– Jo, det blir fint. Selvfølgelig er det stort uansett å bli tatt ut på et landslag, og ha det norske flagget på drakten. Det blir jo hele det norske folket man skal representere – det er kult rett og slett, sier Kent, og meddeler at ikke alt er helt klappet og klart enda, så hvordan TV-kanal de kan følges med på kan han ikke oppgi nå.
Rullestollandslaget.
