På Hemnesberget finner vi en målbevisst 15-åring, som vet å slå fra seg. Juvikas egen «Karate Kid», Viktor Larsen, har nettopp blitt Norgesmester i karate.
– Jeg har vært på tre NM gjennom min karriere som karateutøver, og for hvert mesterskap jeg har deltatt i, har jeg kommet nærmere og nærmere et gull. Nå har jeg endelig blitt Norgesmester og følelsen er fantastisk! Alle de timene med trening og hardt arbeid har gitt resultater, jubler det unge stortalentet.
Det «karate-politiske» Norge er for tiden delt i to, og av den grunn arrangeres det to separate Norgesmesterskap. Sist helg var det Norges Kampsportforbund, som er en del av Norges Idrettsforbund, som arrangerte Norgesmesterskapet i sportskarate, i Slorahallen på Strømmen. Der var 115 utøvere fra 21 klubber representert. Blant dem, en hardtarbeidende ungdomsskoleelev fra Hemnesberget.
Viktor representerer Rana Karateklubb, og var en del av troppen som reiste til NM for å kjempe om den øverste plassen på seierspallen. Han kjempet i klassen Kumite menn kadett 14-15 år -63kg, og returnerte altså tilbake til Hemnes som Norgesmester. I finalen tok han en overlegen seier mot Teodor Fadum-Aas fra Nordstrand Karateklubb.
Startet tidlig
Dagen før avreise til mesterskapet, fikk Avisa Hemnes «audiens» hos en travel ung mann, mellom skolearbeid, trening og andre forpliktelser.
– Når begynte du med karate?
– Det begynner å bli ei stund siden. Jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var, smiler Viktor.
Etter litt avklarende diskusjon med mamma Viktoria og pappa Hermann, kommer de frem til at han nok startet med familie-karate i 2011, det året han fylte fire år.
– Mamma tok meg med da storebror Georg startet med karate, og på den måten kom jeg med i miljøet da jeg var veldig ung. Til å begynne med er det jo bare «lek» på en måte, og man må være fylt åtte for å kunne begynne med mer seriøse treninger, forteller han.
– Den første graderinga mi (se faktaboks), tok jeg i 2014. Da fikk jeg ei rød stripe på beltet mitt, fortsetter han.
– Sånn som jeg husker det var det slik at når man kom litt lengre opp i beltegradene, så sluttet de fleste ungene. Da begynte de på skole, og med andre sporter, sier han videre.
– Karate var litt sånn sesongbetont, men siden mamma og broren min var så drillet inn i systemet, ble det til at jeg fortsatte, legger han til.
– Var det kanskje også fordi du syntes at det var artig?
– Ja, selvfølgelig! Jeg har alltid syntes at det er kjempeartig med karate. Det er den store drivkrafta, smiler Viktor.
– Broren min var med og tok NM-gull i lag, og han inspirerte meg også til å fortsette, sier han videre.
– Men til helga, fortsetter han, og ler ivrig, – til helga er det forhåpentligvis jeg som kommer hjem med NM-gull!
– Jeg har et håp om det, i alle fall, legger han til.
– Kjenner du noe til nivået du skal opp mot?
– Ja, jeg har møtt utøverne tidligere, så jeg er forberedt på hva jeg blir å møte der, slår Viktor fast.
– Det er to forskjellige NM vi skal være med på. Det første er nå i helga på Strømmen, og så er det et annet NM (Norsk Karateforbund arrangerer NM i Karate WKF, journ. anm.) i Kristiansand i november. Begge arrangementene er offisielle NM, forteller han videre.
– Så du kan potensielt bli Norgesmester to ganger?
– Ja, dersom jeg jobber hardt nok, sier Viktor.
– Men, legger han til, – det er harde konkurranser.
Hektisk sommer og høst
I mai var han med til Østerrike på stevne, og Viktor har ikke akkurat ligget på latsiden i sommerferien heller. Han har deltatt på flere cuper og stevner, og reist til store deler av Europa. Blant annet var han tidlig i sommer på en ukes treningscamp i Kroatia, der erfaring med internasjonalt nivå var hovedmålet.
– Der fikk vi trene med mange gode utøvere fra hele verden. Det var veldig nyttig, og vi fikk også trent sammen med trenere som har vunnet VM flere ganger. En flott opplevelse, og vi fikk se at vi har noe å fare med også internasjonalt, forteller Viktor.
– I det siste har jeg vært i Krakow og i Berlin på to svære stevner. Jeg har aldri opplevd maken til trøkk tidligere, smiler han.
– Det var helt sykt, og veldig annerledes fra det jeg trodde på forhånd. Det var over 1.200 utøvere på stevnet i Berlin, og det ble voldsomt mye støy og lyd, og trykk fra publikum i hallen. Det var veldig artig, sier han og ler.
– Så var jeg med på Global Cup i Danmark, som var stilarts-VM, arrangert av World International Karate Foundation. Der var det ikke like mange utøvere med, men det var et veldig godt organisert stevne, forteller den hardtslående tenåringen.
– Vi var en gjeng fra Rana Karateklubb og en del utøvere fra Vest- og Sørlandet som representerte Norge der. Alle fra Norge jublet og heiet i kampene våre, så det kjentes veldig godt å gå ut på matta, sier han.
– For min del endte det med sølv i stilarts-VM, og det var jeg brukbart fornøyd med, legger han til.
På landslaget
I slutten av september i år fikk Viktor vite at han ble tatt ut på landslaget og at han dermed skal representere Norge i Nordisk mesterskap i Riga i slutten av november.
– Hvilke ambisjoner har du på sikt?
– Jeg klatrer på en måte i en stige. Nå er NM målet, og jeg pleier å ta stevne for stevne, sier den reflekterte ungdommen.
– I NM håper jeg å gå gode kamper, og så vil jeg «leke meg» litt egentlig. Jeg synes selv at jeg er kommet opp på et bra nivå, og i NM kan jeg teste ut litt, sier han.
– I slutten av november kommer så nordisk mesterskap i Riga, og da skal jeg representere det norske landslaget. Da har jeg som mål å bevise at jeg er god nok for den plassen, fortsetter han.
– Da er målet at alt jeg har jobbet med på treninger, og fått testet ut i NM, skal sitte 100 prosent. Så får vi se hva det kan ende med, legger han til.
– Hvor ofte trener du?
– Jeg har tre kamptreninger i uken. Ei slik trening innebærer en time med solid oppvarming og mye sparring mot hverandre. Så kjører vi gjerne noen «driller», litt sparking, høy intensitet og mye eksplosivitet og akselerasjon, forteller han.
– På disse treningene har man på utstyr og tannbeskytter, og så er det egentlig fri kamp, men med beskjed om hvilke teknikker man får poeng på, forklarer han videre.
– Kondisjonstrening får jeg gjennom fotballen. Jeg synes det er mye artigere enn løping, og i tillegg er fotball veldig eksplosivt, noe som er positivt med tanke på karaten, legger han til.
Fokusert på oppgaver
– I fjor fikk jeg to sølvmedaljer med meg hjem fra NM, så jeg håper å ta steget opp et hakk på pallen, smiler Viktor.
– Jeg har jobbet veldig bevisst med svakhetene mine. Først og fremst overtenning, for jeg har hatt en tendens til å bli for ivrig. Særlig i de første kampene i turneringer og mesterskap, forteller han.
– Da blir man ofte kontret på av de beste motstanderne, og taper kampen på grunn av overtenninga, fortsetter han.
– Når du er der ute på matta og leder kampen, så kan man begynne å tenke at «dette vinner jeg lett». Så begynner man med meningsløse ting som å starte med angrep, når man heller burde være avventende og la tida gå, utdyper han.
– Man vil ha fler poeng og sikre seg seieren, og så mister man gjerne hodet litt. Dette har jeg og coachen min, Ronny Olsen, fokusert på i år, sier han videre.
– Jeg har jobbet mye med teknikkene mine, og synes at det begynner å fungere. Så håper jeg at det skal være nok til å vinne i NM, avslutter Juvikas «Karate Kid».
Og slik gikk det. Ifølge pappa Hermann var sølvmedaljen i NM 2021 et lite «nederlag» for Viktor, og en aldri så liten motivasjonsfaktor for å sikte mot gullmedaljen. Endelig kom den altså hjem til Juvika, Hemnesberget og Hemnes kommune.
