Samboerparet Melanie Kristin Aavitsland (30) og Inge Johansen (39) kjøpte seg hus på Lapphella i august i fjor, og er midt i et omfattende renoveringsarbeid. Det hindrer dem ikke fra å invitere kjente og ukjente hjem til seg på Halloween-feiring.
Sammen med lille Collin René Aavitsland på to år er det unge paret i full sving med omfattende oppussingsarbeider i det gamle huset, rett over veien fra Hemnes Mekaniske verksted. Men selv om hverdagen, som for småbarnsforeldre flest, er hektisk, synes de at det er viktig å koble av og finne på ting. Slik som å invitere «hele bygda» på party.
– Ja, i dag har vi vært og hentet Halloween-pynten. Vi har vel en fire-fem esker med pynt, smiler Melanie Kristin.
– Jeg har alltid likt å pynte opp til Halloween. Ja, til andre høytider også, for den del, sier hun.
– Halloween dukket jo på en måte opp her i Norge på nittitallet, og jeg er jo et nithtitallsbarn, så det har vært med meg hele tiden, legger hun til.
– Jeg tror vi har mer halloween-pynt enn julepynt, kommenterer samboer Inge og ler.
– Hva er det med Halloween? Har dere et ekstraordinært forhold til feiringa?
– Det er nok meg som er mest ivrig, ler Melanie Kristin.
– Jeg er nok mer en «jule-fyr», innrømmer Inge.
– Men jeg har ikke noe problem med å være med på dette, legger han kjapt til.
Bli kjent
Inge har selv tidligere bodd på Hemnesberget, og gikk deler av grunnskolen der. Melanie Kristin er fra Ytteren i Rana. De innrømmer at boligprisene er en viktig faktor for at det ble bosetting i Hemnes for deres del.
– Inge ønsket å bo på sørsiden av Ranfjorden, i Åga/Hauknes-området, mens jeg hadde lyst å bo på nordsida, på Båsmoen eller Ytteren, forteller Melanie Kristin.
– At vi endte her på Hemnesberget henger blant annet sammen med hus-prisene, legger hun til.
– Fikk dere i tillegg benyttet dere av boligtilskuddet i Hemnes?
– Nei, dessverre. Jeg har eid bolig i Hemnes tidligere, forteller Inge.
– Jeg kunne kjøpt huset og bodd her sammen med Collin, men da kunne altså ikke jeg og Inge vært samboere, fortsetter Melanie Kristin.
– Det var uansett ikke snakk om så store beløp, for vi kjøpte jo dette huset for en rimelig pris, smiler hun.
– Det ble altså ikke helt som vi hadde tenkt. Planen var å bruke fem år på renoveringa, og gjøre det meste selv, sier Inge.
– Men selv om ikke alt ble som planlagt, vil vi jo gjerne bli bedre kjent med folk her på Hemnesberget, legger Melanie Kristin til.
– Som vi skrev i innlegget på Facebook, så ønsker vi å gjøre den 31. oktober til en trivelig dag. Vi lager til spøkelseshus/spøkelseskjeller her hos oss i Lapphellvegen 20, og vi oppfordrer foreldrene til å være med barna hit. Så slipper vi å være «barnevakt», smiler hun.
– Vi vil jo møte folk, og tenkte at et slikt tiltak som dette kunne være en fin anledning til nettopp å treffe andre folk med unger. Ja folk i alle aldre, sier hun videre.
– Nå skal vi bare «shine» opp litt mer i kjelleren, og lage inngangsparti der. Så må man bevege seg gjennom en litt skummel passasje, før man er kommet opp i førsteetasjen. Men jeg vil ikke avsløre for mye, smiler hun lurt.
– Alt er uansett ikke helt klart på detaljnivå, supplerer Inge.
Skumlerier, snop og film
– Vi ser for oss å sette opp en projektor, og så skal vi vise barnevennlig Halloween-film, forteller Melanie Kristin.
– Vi kommer til å servere varm saft og kakao i heksegryte, blodig popcorn, skumle mini-gresskar, og selvfølgelig blir det også litt godt i posen til barna, fortsetter hun.
– Vi planlegger å «åpne» her klokka 17.00, og da holder vi på til om lag klokka åtte for de minste. Og så «kjører vi på» med ungdomsfilmen Come Play fra klokka 20.30. Da er det aldersgrense 13 år, for denne er litt skumlere, poengterer hun.
FjellOasen er åpningsklar: – Det artige er at ingen av oss er opprinnelig fra Bleikvasslia
– Det høres ut som ganske mye arbeid for travle folk?
– Litt styr er det jo, men det er så artig med Halloween, smiler Melanie Kristin.
– Og så er det jo lettere å gjøre noe slikt her nå, mens det er en byggeplass. Det er liksom ikke så farlig om det blir litt grisete, skyter Inge inn.
– Jeg tror det hadde vært verre om vi var ferdige med oppussinga, smiler han.
– Vi kommer ikke til å sette frem massevis av stoler og slikt. Her blir det pledd på gulvet, og så enkelt som mulig, fortsetter Melanie Kristin.
– Vi håper selvsagt at folk kommer, og har lyst til å dele denne stunda og bli kjent med oss,
– Og er det noen som har lyst til å komme for å treffe oss, men ikke har egne barn, så kan de kanskje «låne» med seg barnebarn, tante-/onkelbarn, gudbarn, eller naboungene, ler hun.
– Vi er i alle fall klare til å ta alle vel imot, avslutter det unge paret.
