I dag morges kom Hasvo og andre ASVL og vekstbedrifter over hele landet med et nasjonalt opprop. Målet er at landets politikere skal sette et endelig punktum for en lang tradisjon hvor utviklingshemmede settes på siden av samfunnet. På Hasvo ble det suksess med frokostservering.
Daglig leder ved Hasvo, Lars-Sivert Larssen, ønsket ansatte, arbeidstakere og frokostgjester velkommen til årets viktigste frokost. Larssen ser på Hasvo som en hjørnesteinsbedrift, som er viktig for hele kommunen, med sine 45 ansatte.
– Ikke på grunn av størrelsen, men fordi at vi gir et tilbud til dem som øvrig arbeidsliv ikke klarer å gjøre tilpasninger nok for, for å bevare dem i arbeidslivet, og om ressurs i samfunnet.
– Vi er stolte av Hasvo. Mange tenker om oss at vi først og fremst er en leverandør av produkter og tjenester, som reklameskilt og at vi vasker 27 tonn klær i året. Men hovedarbeidet vårt er først og fremst for folk. Folket skal ha det bra. Produktene er et verktøy, og menneskene er hovedfokus, poengterer han videre.
– Hemnes kommune ville vært fattigere uten Hasvo, ikke i penger, men vi bidrar til boglede og bolyst, og gir dem som det ordinære arbeidslivet ikke har plass til, et tilbud.
Saken fortsetter under bildet.
Frokst, appeller og gode samtaler
Med streaming fra «selveste hovedstaden» på storskjerm, fikk de oppmøtte på Hasvo høre tre appeller som ble holdt utenfor stortinget, under frokosten. Hovedpoengene som ble tatt opp der gikk på at oppretting av tilrettelagte arbeidsplasser ikke er en utgiftspost, noe som vil koste samfunnet, men det motsatte; noe som ville sørge for verdiskapning og penger i kassa for AS Norge, i tillegg til at utgifter som kommunene ellers vil ha, vil reduseres ved å få flere folk i arbeid.
Lokalpolitiker Ingebjørn Nygård (AP) stilte Lars-Sivert Larssen spørsmål om det er mange i kommunen som faller under denne kategorien, som ikke har et arbeidstilbud, som hos Hasvo.
– Det er mange, men det er ikke sånn at de står på døra vår og banker. Dette gjelder mange ulike grupper, ikke bare utviklingshemmede, men alle som på en eller annen måte ikke kan stå i en ordinær arbeidssituasjon, eller får nok tilrettelegging for å kunne det. Det er lav arbeidsledighet her i kommunen, ja i hele Nordland. Likevel står vi med 7.000-7.500 mennesker i arbeidskraftreserve, som ikke har et tilbud, eller som det ordinære arbeidslivet har plass til.
Hjelper med å åpne dører ut til bedrifter
Den daglige lederen forteller at Hasvo også hjelper folk over i fast arbeid gjennom arbeidstrening og inn i bedrifter etter hvert.
– Det er mange som med oss i ryggen klarer å vise at de er gode. De som kan, vil og tør, hjelper vi videre ut i arbeidslivet. Vi pusher mot det lokale næringslivet for å få åpnet noen dører som kan kjennes veldig tunge å åpne når man står alene, belyser han.
Saken fortsetter under bildet.
Rune Vasdal, Ingebjørn Nygård og Anders Bygdås sitter og nyter frokosten sammen ved et bord.
– Hva mener dere Hasvo har å si for Hemnes?
– Hasvo er en viktig bidragsyter, og det er betryggende å vite at de går ut mot bedrifter og hjelper arbeidstakere. Samfunnet må se på den ressursen som er der. -Og spørsmålet jeg stilte Lars-Sivert i sted var for at jeg som lokalpolitiker er interessert i å vite om det er mange som vi ikke fanger opp i denne kategorien. Det er så mange krav om kompetanse, sertifiseringer og å ha papirer i orden, så det er vanskelig for mange å komme seg ut i arbeid, selv om de har mye å bidra med. Det er mange arbeidsoppgaver som kunne vært gjort av disse menneskene, oppgaver som øvrige ansatte på mange arbeidssteder strever med å få tid til, deler Ingebjørn.
Høye krav kan gjøre det vanskelig å komme seg ut i arbeid
– Jeg er imponert over hva denne plassen får til. Jeg var jo her før Hasvo, og begynte fort å ta dem i bruk. Jeg hadde arbeidstakere som bidrog på søppelmottaket hos meg, og vi hadde god trivsel i nabolaget, med vedproduksjon bare noen meter unna kontoret mitt, forteller Rune Vasdal, som drev entreprenørfirmaet med samme navn i mange år, og som i dag heter Komas.
Tankene om dagens krav i jobbsammenheng dukker opp igjen i samtalen, og Rune kan fortelle at det hele tiden kommer nye krav som gjør det vanskelig også for dem som i utgangspunktet har papirene i orden, og deler noen tanker om det:
– Jeg har kjørt lastebil hele livet, men om jeg skulle gjort det i næring nå, hadde jeg måtte gjennom et femdagerskurs først. Slikt kan jo gjøre at folk kvier seg, eller ikke kommer seg ut i arbeid.
– Hasvo gjør en fantastisk jobb, jeg brukte dem til å vaske arbeidsklærne for firmaet. Dere gjør kanskje det fortsatt for Komas? Spør han og ser på Anders, som nikker bekreftende.
Trives på Hasvo
Anders har vært i arbeid over 25 år hos Hasvo, og trives veldig godt med det.
– Hva tror du du hadde gjort om det ikke var for Hasvo?
– Jeg hadde nok ikke gjort noen ting, sier han tankefull.
Anders har mange ulike arbeidsoppgaver, så jobben blir aldri kjedelig. Han er blant annet sjåfør for dem som ikke kommer seg selv og henter post, og trives med å være sammen med de andre.
– Ja, det samholdet, og å ha noe å gå til er nok noe av det viktigste, skyter Vasdal inn.
– Og kostholdet også, med det mattilbudet de har her: varmmåltid og det sosiale rundt, sier Ingebjørn.
Tom Følling er også en av arbeidstakerne på Hasvo. Han er bosatt i Vesterli og sykler til jobb hver dag. Han er også veldig fornøyd med å ha en jobb å gå til.
– Hvilke arbeidsoppgaver er det du har?
– Jeg arbeider på laseravdelingen, så jeg jobber med reklame og printer ut ting, forklarer han med et smil.
