Forrige uke var Helgeland Rehabilitering på besøk i Hemnes. De ønsker å danne et interkommunalt selskap, for å sikre driften inn i fremtiden.
Ordfører i Sømna kommune, Hans Gunnar Holand, kommunedirektør i Sømna, Arne Johansen, samt daglig leder i Helgeland Rehabilitering, Eline Monsen, var forrige torsdag på besøk i Hemnes. Møtet kom i stand etter et ønske fra Helgeland Rehabilitering, og fant sted i kommunestyresalen sammen med ordfører Paul Asphaug, samt flere representanter fra kommunen.
Helgeland Rehabilitering har eksistert siden 1988, men da under sykehuset i Sandnessjøen. De leverer tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Ifølge Eline Monsen har de over 30 års erfaring med spesialisthelsetjenesten.
Arne Johansen fortalte innledningsvis om hvordan Helgeland Rehabilitering kom til det punktet hvor de enten måtte avvikle Helgeland Rehabilitering i kommunal regi, eller utvikle.
– Jeg er veldig glad for at politikerne og Sømna, med Hans Gunnar i spissen, var fremoverlent og sa at dette tilbudet er faktisk så viktig at vi må se om vi greier å utvikle det. Det skulle gjøres i samarbeid med kommunene, men også å reforhandle en avtale med Helse Nord som er noe bedre nå enn det den var i 2015.
Han poengterer at det ikke er snakk om en erstatning til det som skjer i kommunene, men et supplement som skal skje i nært samarbeid med de som jobber i kommunen.
Bo hjemme lenger
– Det første året var det fem kommuner som kjøpte tjenester. Så dro vi det videre til det vi kaller fase to. I 2022 var det 7 kommuner som kjøpte tjenester, legger Monsen til.
– Vi merker at vi blir færre og færre yrkesaktive, og vi blir flere eldre de neste årene. Vi sliter med å rekruttere folk i helse og omsorgstjenesten.
Johansen forteller at en sykehjemsplass koster cirka 1,3 millioner i året, som tilsvarer 325 liggedøgn.
– Så hvis du greier å redusere én sykehjemsplass har du altså 325 døgn med rehabilitering å spille på. Et 14-dagers opphold på rehabilitering betyr gjerne forskjellen på å kunne bo hjemme enda et år til.
– Jeg bruker å si at jeg har aldri møtt noen med en våt drøm om å havne på sykehjem. Jeg har derimot møtt ganske mange som er bekymret for om de klarer seg hjemme et år til. Rehabilitering er et kjempeviktig verktøy i så måte.
Mer sømløse pasientforløp
Eline Monsen forteller at det er mange grunner til at man bør tenke rehabilitering.
– Vi ser at man lever lengre og har mer aktive liv. Vi har større forventninger til egen helse og hva vi skal kunne klare enn før. Flere utviklingstrekk peker i retning av økt etterspørsel etter rehabilitering.
Ifølge Monsen blir det utført flere operasjoner enn før, men blir samtidig færre liggedøgn på sykehus.
– Ansvaret skyves over på kommunen. I tillegg har folk nye og mer sammensatte sykdomsbilder, mye på grunn av at man blir eldre enn før, man overlever flere skader og sykdommer.
– Vi ser at døgnrehabiliteringen vi kan tilby gjør at man får mer sømløse pasientforløp, og at hvis vi setter den inn tidlig kan vi beholde folk i større grad hjemme i husene sine, og utsetter de litt tyngre tiltakene, som institusjonsplass eller omsorgsbolig.
– Vi har også hatt ambulante tjenester ute hos kommunene. Om kommunen sliter med å få tak i ergoterapeut kan vi sende ut det, og vi har veiledning på sykehjem i forbindelse med forflytningsteknikk, sier Monsen.
– Gjennom Helgeland Rehabilitering sitt interkommunale samarbeid kan kommunen gi innbyggerne et helsetilbud de ikke vil klare å tilby alene, tilføyer Johansen.
Sømna er en av kommunene som for tiden kjøper tjenester hos Helgeland Rehabilitering. Det gjør også Brønnøy, Alstahaug Herøy, Grane og Vega.
– Det har vært mye styr innen helse på Helgeland de siste årene, men akkurat dette har vært uproblematisk, sier ordføreren i Sømna, Hans Gunnar Holand.
Stor jobb
Ordfører Paul Asphaug har sett fram mot dette møtet, og forteller at han synes det er et interessant tilbud.
– Nå er det politikerne som må ta en avgjørelse. Fristen var egentlig 1. november, men ettersom det er nødvendig med en forsvarlig saksbehandling, er det umulig for oss å ta en avgjørelse så fort. Jeg har derfor fått fristen utsatt til midten av november. Det burde være mulig å få saken behandlet til da, håper jeg.
Han forteller at det er en stor jobb å finne ut hva man har brukt på rehabilitering, hvor den har foregått og hvilken erfaring man har.
– Dette må da inn i årsbudsjettet. Der er det selvsagt avsatt penger, men jeg vet ingenting om det før budsjettet legges fram, avslutter han.
