Regjeringen Solberg oppnevnte i mai 2019 et utvalg som skulle gjennomgå inntektssystemet for kommunene.
Kort fortalt skulle utvalget vurdere dagens inntektssystem og de ulike elementene i dette, og komme med et forslag til utforming av inntektssystemet for kommunene. Inntektssystemet består i dag av tre hovedelementer; innbyggertilskuddet med en utgiftsutjevning, ulike regionalpolitisk begrunnede tilskudd og omfordeling av skatteinntekter. Utvalget ble også bedt om å vurdere hvordan de ulike elementene i systemet virker sammen.
Utvalget leverte sin rapport, NOU 2022:10, mandag 29. august 2022. Hemnes AP og Hemnes SP sitter fortsatt og lurer på hva som skjedde? Hvor ble det av historikken, den gamle samfunnskontrakten der en andel av verdiskapningen skulle bli igjen i kommunene, distriktspolitikken, «det skal bo folk i husan», «by og land, hand i hand», og hvor ble det av klimapolitikken vi skal bygge fremtida på? Ønsker vi at folk skal bo i distriktene? Og i en ellers urolig verden bør vi kanskje ikke dra opp konfliktnivået mellom by og land til nye høyder?
I gjennomgangen av inntektsystemet ligger altså en omfordeling av naturressursinntektene. Hemnes kommune, med ca 4450 innbyggere, er en forholdsvis liten kommune i folketall.
Nettopp på grunn av kraftutbygginga på 50 og 60 tallet vokste to av tettstedene i kommunen. Men med til sammen fem tettsteder er det en dyr kommune å drifte. De foreløpige utregningene viser at Hemnes hvert år vil få ca 7 mill mindre av kraftinntektene vi har i dag. For vår kommune vil dette ha stor betydning.
I det nye forslaget til inntektssystem er de største vinnerne, Bærum, Drammen, Trondheim, Oslo, Lillestrøm, Sandefjord, Stavanger og Bergen. De største taperne er Aukra, Hammerfest, Tysvær, Suldal, Alver og Ullensvang. Kommunene på taperlista har store naturressurser, og er helt avhengig av inntekter fra denne ressursen. Bykommunene på vinnerlista har ressursen FOLK som vi ikke har i småkommunene. Det er en ressurs som gir både tilskudd fra staten og skatteinntekter.
De kommunene i Norge som har avstått areal til utbygging av vannkraft opp gjennom årene har stort sett gjort det av to grunner. Det var behov for å øke kraftforsyningen i landet, og det kom viktige inntekter og arbeidsplasser til kommunen. Kommunene har gitt av ressursene sine for at storsamfunnet trengte det. Det er rett og slett rimelig at noe av verdiskapningen blir igjen i kommunene.
Utvalget vil ikke likestille inntektene fra utbytte som følge av de store kommunenes, eksempelvis Oslos, eierskap i kraftsektoren, med naturressursinntekter.
Utbytteinntektene skal derfor ikke inngå i den nye modellen for inntektsutjevning, etter utvalgets oppfatning. Det er ingen rød tråd i dette forslaget. Det er heller ikke, så langt vi har sett, problematisert i rapporten hva det vil føre til å bryte med det gamle systemet.
Vår regjering sa tydelig i Hurdalsplattformen:
«Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikrer en rettmessig del av verdiskapningen, herunder gjennom endret skattelegging av vindkraft.». Det vil være oppsiktsvekkende å gå i motsatt retning når det gjelder inntekter fra vannkraft. Med målsetningen som ligger i Hurdalsplattformen ser vi ingen annen mulighet ennå legge bort hele NOU’en for godt.
Hemnes AP og Hemnes SP mener NOU 2022:10 bør kjøres i makuleringsmaskinen. Det er ikke alt i samfunnet som kan styres av økonomer alene. Det er mange andre forhold som må vektlegges for å skape levedyktige små og store samfunn der folk trives. Det skal være mulig å ha et variert tilbud og trives andre steder enn i de store byene. Det koster.
Paul Asphaug Mette Varem
Ordfører i Hemnes Leder Hemnes AP
Hemnes SP
