De siste par årene har Svalengsveien seget betraktelig. De fastboende frykter nå at veien raser helt ut og gjør at de blir isolert, noe som kan være katastrofalt med tanke på dyrene i fjøset.
– Veien siger veldig i et område, der er veibanen nå veldig skrå. Jeg frykter den innen kort tid ikke er kjørbar, spesielt for tungtransport, forteller Kenneth Svaleng Jenssen, som driver med melk- og kjøttproduksjon i Svalenget, ved Finneidfjord.
De er avhengige av blant annet at melkebilen kommer fram et par ganger i uka og at Kenneth får hentet rundballer fra Finni. I tillegg har han og samboeren en sønn som nå har begynt på skolen. Hver dag blir han hentet med taxi.
De har, spesielt de siste par årene, merket at veien har seget betraktelig, og er bekymret for at den plutselig skal skli helt ut.
– Det er en stor jobb som må gjøres, det må tas ordentlig grep. Men det blir dyrt, det er ikke til å stikke under en stol, sier Kenneth, som forteller at den tidligere tekniske sjefen har vært og sett på veien.
– Hva vil skje om veien raser ut?
– Det vil bli en helt håpløs situasjon. Da går melka i sluken, og jeg får ikke hentet fôr til dyrene ettersom jeg må til Finni for å hente rundballer. Det vil være en katastrofe, sier Kenneth.
Utfordrene på vinteren
Tidligere har kommunen bevilget penger for at Kenneth skulle få bygge ut fjøset. Denne jobben er nå i full gang.
– Det er veldig spesielt at kommunen gir støtte til ny fjøs, men samtidig gjør det umulig å drive med tanke på veien.
– Det er også utfordrende å brøyte hit. Det har blitt så stor høydeforskjell at plogen ikke når ned, og det blir pakket med snø og sørpe der. Da er det ikke lenger kjørende uten firehjulstrekk.
Kenneth mener at vedlikeholdet generelt har vært dårlig.
– Grøftene er gjengrodde, og trærne vokser seg nærmere og nærmere veien. Det er ikke sjelden man må ut med motorsaga for å felle et tre som har falt over veien.
Betongkant uten mening
Faren til Kenneth, Willy Jenssen drev gården før Kenneth, og er godt kjent med problematikken. Han var selv med å støpe brua som går over en bekk litt før man kommer til gården.
– Denne brua har stått siden 1959, og det er ikke godt å si i hvilken stand den er nå.
Han viser også til betongkanten som skal være et hinder for at folk kjører av veien på den bratteste delen. Den er på god vei til å sige ned skråningen, og vil neppe være til stor hjelp om et kjøretøy skulle havne utenfor kanten.
Willy viser fram delen av veien der den har seget. Tar man en pinne på tvers av veien ser man at høydeforskjellen er over 30 cm.
– Dette har for det meste skjedd de to siste årene. Om det fortsetter i dette tempoet er det ikke lenge før veien ikke er kjørbar.
Mener det må satses på veivedlikehold
Sten-Oddvar Solhaug (Hemnes Arbeiderparti) har flere ganger vært og sett på problematikken. Han forteller at Ap hadde satt av to millioner til veivedlikehold i sitt budsjettforslag i desember. Forslaget ble nedstemt og det ble ikke satt av penger til veivedlikehold i det hele tatt.
– Alle ser forfallet og mangelen på vedlikehold, og en rapport gir uttrykk for behovet. Jevnt vedlikehold er god økonomi, derfor må vi starte jobben med å komme à jour med veiene i Hemnes.
Rapporten Sten-Oddvar henviser til er en kartlegging av veinettet i Hemnes, hvor resultatet ble framlagt i kommunestyremøte i mars. Rapporten viste at det asfalterte veinettet har en veikapital på kr 135,7 millioner. Vedlikeholdsetterslepet er på 31,6 millioner. Konklusjonen i rapporten var at nødvendige midler til dekkevedlikehold bør bevilges for å unngå ytterligere økning i vedlikeholdsetterslepet.
– Svalengsveien er viktig fordi vi har bønder som satser på landbruket og har investert på gården sin. Hemnes kan ikke gi tilskudd på den ene siden og gjøre det umulig å drive på andre måter, mener Sten-Oddvar.
Konstituert leder for TEK, Kent Andreassen, forteller at han ikke er kjent med veiproblematikken.
– Problemet med bæreevnen til Svalengsveien er nytt for oss, slik at dette må vi undersøke nærmere før vi kan uttale oss.
– Når det gjelder påstand av manglende vedlikehold, har det vært gjort tiltak på veien for å lede vann bort, blant annet med grøfting i områder der det var behov. Det er også gjennomført fjellrensk med mer, avslutter han.
