For tiden holder Helgeland Museum på med ryddearbeider på Ranheimbrygga, men de har ingen planer om å forlate lokalene.
Det sorteres, ryddes, kastes og vaskes inne i bryggelokalene, som ble reist tidlig på 1950-tallet. Og det er en tidkrevende og sårt tiltrengt jobb som gjøres.
– Enkelte av krikene og krokene her har nette sett støvkluten siden, smiler Sissel Vintersol Lillebjerka, avdelingsleder i Helgeland Museum.
– Akkurat nå sorteres gjenstander som ble igjen etter at Snorre Ranheim, som eide brygga, gikk bort, forteller hun.
– Vi samarbeider med folk fra Kystlaget Ranfjord og Hemnes Båtbyggerhistoriske forening. De plukker med seg varer og gjenstander de kan få bruk for i sitt virke, og så blir det mindre for oss i museet å bære opp i tredje etasje til lagring, fortsetter hun.
– Det har allerede forsvunnet mye herfra. Snorre hadde 7 arvinger, og de har plukket med seg omkring to tredjedeler av det som var her i butikken og kontoret hans. Nå er det veldig mye småtteri som er igjen her; spiker og stifter og hengsler og slikt. Noe har vært brukt på båter, mens enkelte ting er av mer «dagligdags» art, legger hun til.
Et brukslokale
– Hvordan ser fremdriftsplanen ut?
– Det er nokså smått med penger i museet, så jeg vet ikke akkurat når vi kan få dette «opp og gå», men den midlertidige planen er at kontoret her kan bli et lite møterom, mens butikken her kan bli et utstillingsrom som kan brukes til vandreutstillinger eller til Hemnes Kunstforening. Kanskje kan man også bruke det til mindre konserter. En liten brukshall som kan brukes til flere forskjellige formål, sier Lillebjerka.
– I tillegg blir jeg selv å ha en arbeidsplass nederst i lokalet, der jeg kan sitte og sortere papirene etter Snorre. Det er mye å gå gjennom for å finne ut hva som skal bevares for ettertiden og hva som kan kastes. Heldigvis er de tre rommene her oppvarmet, slik at det nå er mulig å jobbe med slikt her nå, også vinterstid, sier hun videre.
Tar tid
– Litt av problemet for Helgeland Museum, avdeling Hemnes er at det består av kun én person. Med mye bygningsmasse og areal, samtidig med at det er tilrettelagt for turisme på bygdetunet på Bjerka, så blir det dessverre lite tid igjen til dette, sier avdelingslederen.
– Det blir litt enklere nå som vi også har fått disse oppvarmede rommene tilgjengelige til vårt bruk. Da får vi som sagt også jobbet her utover vinteren, fortsetter hun.
– Hvor fort det kan gå når man jobber slik alene med museumsdriften i kommunen vet jeg ikke. Jeg har fått litt hjelp nå nylig, da lederen i museumslaget har vært her i en periode. Og akkurat nå har jeg en båtkyndig person som er her for å se på hva bør ta vare på som museum, sier hun.
– Man må nøste på litt forskjellig vis, for dette er et fag og virke jeg selv ikke har disse kunnskapene om. Derfor er det viktig med slik bistand, slik at vi ikke «ødelegger for oss selv», på en måte, smiler hun.
Ikke på flyttefot
– Når vi har plukket unna varer nå, så har vi tatt rede på de med finest emballasje, og et representativt utvalg, for vi har lyst til å lage en slags minibutikk som viser vareutvalget Snorre hadde. Og som viser hvordan butikken kanskje fremsto en gang for lenge siden, forteller Lillebjerka.
– Jobben som gjøres nå betyr kanskje at Helgeland Museum i alle fall ikke er på tur ut av lokalene her?
– Nei, vi er ikke på tur ut. Men dersom vi en gang i fremtiden skal flytte over i et annet bygg, som det har vært en del snakk om, så skal Ranheimbrygga være så klart at det bare er å «flytte inn» her for de som da eventuelt tar over, forklarer hun.
– Samtidig er denne ryddejobben med på å legge til rette for at det kan skje litt her i brygga også. Jo mer aktivitet vi har, desto mer synlig blir vi. Kanskje kan det gjøre sitt til at det kan dryppe mer penger vår vei, legger hun til.
– Det blir til syvende og sist opp til det politiske miljø. Men jo mer støtte vi har fra lokalbefolkningen, og jo mer press som utøves fra de som engasjerer seg, jo vanskeligere blir det kanskje å overse viktigheten av museumsaktiviteten i kommunen, avslutter Lillebjerka.
