Etter å ha levert det som klassifiseres som «elitemelk» i 15 sammenhengende år, mottok i går bønder fra Reinåga samdrift Sølvtina. Jorun Beate Reinåmo og Kjell-Rune Roghell reiste til Lillehammer for å hente heim prisen.
TINE opplyser i ei pressemelding om at det i år er det 86 melkebønder i TINE som mottar Sølvtina for å ha levert Elitemelk i 15 sammenhengende år og 29 melkebønder som mottar Mjølkespannet for å ha levert Elitemelk i hele 25 sammenhengende år.
I Nordland var det 12 melkebønder som fikk Sølvtina, og to som mottok Mjølkespannet. Bøndene fra Hemnes som denne gangen fikk sølvtina var:
Arild Inderdal, Turid Kyllingmo, Jorun Beate Reinåmo og Kjell-Rune Roghell, Halvar Tømmermo og Svein Joar Hartz, alle fra Korgen.
12 melkebønder i Nordland fikk pris for særdeles god melkekvalitet
Melkebønder belønnes for å ha levert melk av ypperste kvalitet over lang tid. I går var prismottakerne fra hele landet samlet i Lillestrøm for å motta sin velfortjente heder. Blant gratulantene var landbruks- og matminister Sandra Borch.
Hver dag måler TINE kvaliteten på melka fra norske melkeprodusenter. Den beste melka blir klassifisert som «Elitemelk». Bønder som klarer å levere elitemelk hver eneste dag i 15 år, blir hedret med Sølvtina, og de som greier det hver eneste dag i hele 25 sammenhengende år blir hedret med Mjølkespannet.
Statsråd Sandra Borch er imponert
– Det er vanskelig å finne ord for som beskriver de prestasjonene vi nå premierer. Tenk å levere helt på topp hver eneste dag i femten år, for ikke å snakke om i tjuefem år. Jeg tror ikke det finnes en eneste idrettsutøver, eller en eneste politiker for den del, som kan hevde med troverdighet at de har gjort det samme. Gratulerer så mye med sølvtiner og mjølkespann, dette har dere ærlig fortjent! Jeg er svært imponert, sier statsråd Sandra Borch.
Et landbruk over hele landet med høy kvalitet
– Dere er forbilder og ambassadører for norsk landbruk, og er det noe landbruket trenger i dag, så er det ambassadører som inspirerer og skaper stolthet. For denne regjeringa er det et viktig mål å opprettholde og utvikle et landbruk over hele landet som leverer med høy kvalitet. Dere gir viktige bidrag i dette arbeidet, sier statsråden.
Både kvalitetsmat og levende lokalsamfunn
Det var styreleder Marit Haugen og konsernsjef Gunnar Hovland som stod for den formelle overrekkelsen av Sølvtiner og Mjølkespann.
– Jeg er stolt og imponert over mine yrkessøstre- og brødre som står på hver eneste dag i så mange år for å produsere melk av ypperste kvalitet til det norske folk. Dette er grunnlaget for sunne, gode og bærekraftige meieriprodukter fra TINE. Jeg er jo melkebonde selv og vet at det ligger utallige timer med hardt arbeid, lidenskap for faget og omsorg for dyra bak disse utmerkelsene. Og ikke minst er det grunn til å understreke at vi melkeprodusenter skaper store verdier utenfor gården. Våre livsverk skaper både kvalitetsmat og levende lokalsamfunn, sier styreleder i TINE, Marit Haugen.
Store ringvirkninger
Bare i Nordland utgjør TINEs verdiskapning 950 millioner kroner og bidrar til 1280 årsverk totalt.
Arild Inderdal, Turid Kyllingmo, Halvar Tømmermo og Svein Joar Hartz hadde dessverre ikke anledning til å delta under prisutdelingen, men Jorun Beate Reinåmo og Kjell-Rune Roghell reiste fra Korgen for å motta prisen på vegne av sine kollegaer i Reinåga samdrift, og på egne vegne.
– Hvordan var det å motta denne prisen?
– Det var veldig høytidelig, og stor stas. Det var festmiddag med festklær og bunad på, og vi fikk hilse på landbruksministeren og ta bilder sammen med henne. Konsernsjefen var også der, og han hadde vil til bords under middagen, så han fikk vi snakket en del med. Det var fint, deler Jorun.
– Vi fikk servert treretters middag, og gjort ordentlig stas på, legger hun til.
– 5500 dager med elitemelk, det høres ut som en krevende jobb, kan du si noe om det?
– Jo, altså, vi er jo i en samdrift, så vi er jo litt heldige sånn sett som deler på oppgavene, sier Jorun nøkternt.
– Vi har stor respekt for dem som ikke har melkerobot, og som «bøyer seg og tøyer seg» under hver ku to ganger for dag. Men så har vi flere dyr å holde oversikt over i en stor fjøs, og vi er jo bundet til dette og er ærekjære i jobben vår, legger hun til og avslutter:
– Det handler om samarbeid, og ikke minst renslighet og god dyrevelferd. De to henger tett sammen. Har man dette på plass, så har man stort sett kontroll.