Regjeringens forslag til endringer i grunnrenteskatten vil trolig bety at Hemnes taper ytterligere inntekter.
Forslaget som ble framlagt av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) onsdag morgen har møtt hard kritikk fra fiskeoppdrettnæringen. For disse aktørene er denne skatten helt ny, det samme gjelder vindkraft på land.
Grunnrenteskatt er kanskje mer forståelig på engelsk, ground rent, altså leie av grunn eller naturressurser. Totalt skal forslaget hente inn 33 milliarder ekstra skattekroner.
Tapper vannkraftprodusentene
Den største bidragsyteren til denne ekstrapotten med skatt er ordinær vannkraftproduksjon.
For vannkraft er ikke grunnrenteskatt nytt, det er bare en «liten» justering fra 37 til 45 prosent, det utgjør 11,2 milliarder, altså en tredjedel av hele skattepakken. Her skal ikke den økte skatten fordeles, alt tilfaller staten og pumpes dermed inn i statsbudsjettet.
Mindre kraftverk omfattes ikke av grunnrenteskatt, dermed gjenstår bare de større aktørene.
Felles for stort sett alle av disse er at de er offentlig eid. Mens Statkraft er eid av staten er ulike kraftlag rundt om i landet eid av kommuner og fylkeskommuner. En økt grunnrenteskatt til denne sektoren betyr dermed at penger flyttes fra kommuner og fylkeskommuner og inn til staten.
Hemnes kommune har ingen kraftverk, og rammes dermed ikke direkte av denne skatteøkningen. Grunnrenteskatten trekkes imidlertid av skattegrunnlaget for å beregne eiendomsskatt fra Statkraft. Denne skatten bygger på et gjennomsnitt av siste fem år, dermed vil et eventuelt vedtak av denne skattepakken gradvis føre til lavere skatteinngang for kommunen. For de kommende år har Hemnes budsjettert med drøyt 50 millioner i året i inntekter fra eiendomsskatten, av dette utgjør skatt på kraftanlegg 44,6 millioner.
Det er på det nåværende tidspunkt uklart hvordan denne endringen vil slå ut for Hemnes.
Redusert utbytte
Hemnes kommune eier 6,99 prosent av Helgeland Kraft, og får årlig utbytte fra selskapet. I 2021 utbetalte selskapet 184 millioner i utbytte, Hemnes kommunes andel ble da 12,8 millioner kroner. Hva den ekstra skatten vil bety for selskapet er ikke klarlagt enda.
En slik beskatning av oppdrett og vindkraft har vært diskutert tidligere, men lagt i skuffa. Når saken igjen er hentet fram er det med bakgrunn i behov for friske penger til å dekke kostnader i statsbudsjettet som blir offentliggjort i neste uke.
Disse forslagene kommer i tillegg til de inntektstapene som treffer Hemnes.
– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Vindkraft og oppdrett
Forslaget er sammensatt, og det er fort gjort å blande sammen de ulike tingene.
Størst mediedekning har innføringen av grunnrenteskatt innen oppdrett fått, men dette utgjør bare 3,6-3,8 milliarder med virkning fra 2023, og der skal pengene fordeles mellom stat og kommunene.
Det samme gjelder for landbasert vindkraft, de vil også få innført dette fra 2023. Her utgjør skatten ca. 2,5 milliarder, og også her skal pengene deles mellom stat og kommuner.
Begge disse forslagene henter inn penger fra sektorer som i dag ikke blir skattlagt for bruk av naturressurser. Begge sektorer er i all hovedsak privateid, og til dels av utenlandske interesser.
Så skal det hentes inn 16 milliarder fra kraftprodusentene som har tjent stort på de høye prisene sørpå. I realiteten er dette beslagleggelse av litt av de ekstraordinære inntektene, 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Dermed vil produsentene sitte igjen med en solid profitt, også etter denne engangsskatten.
